Reidun J. Samuelsen (tekst)Torbjørn Katborg Grønning (foto)

Det er bare fem år siden han forlot boplassen, men for Badada Gadissa Debessa (24) er det som et annet liv.I Etiopias hovedstad skyter moderne høyhus i været i alle deler av byen. Hvor enn du snur deg står halvferdige bygg drapert med enkle stillaser laget av tynne, lyse eukalyptustrær, der bygningsarbeiderne balanserer fra tidlig morgen.

De mange områdene med enkle skur huser fortsatt store deler av byens befolkning. Der lever folk tett på hverandre, omgitt av en konstant blanding av trafikk, musikk og støv. Myndighetene har planer om å jevne mange av skurene med jorden, det skal bygges hoteller og boligblokker med innlagt vann.

Hver dag reiser 500 til storbyen

Afrika sør for Sahara er i endring. I løpet av de neste 35 årene vil det bo flere i byene enn på landsbygda i disse landene, og byen som vokser raskest, er Addis Abeba. Hver dag flytter over 500 nye mennesker til den etiopiske storbyen, viser beregninger ut fra FN-tall. Brorparten av dem er unge menn. Myndighetene forsøker å regulere migrasjonen for at byen ikke skal vokse fortere enn infrastruktur, boliger og arbeidsplasser er dimensjonert for. Det er en tilnærmet umulig oppgave.— Det er ikke mulig å stanse den afrikanske urbaniseringsbølgen, folk vil flytte på seg uansett. Derfor må myndighetene finne en måte å takle den på, ellers vil de gå glipp av muligheten til vekst og fremgang, sier Tony Venables. Han er professor ved Department of Economics, University of Oxford, innen feltet økonomisk geografi og byutvikling.

Badada Gadissa Debessa var bare 19 år da han flyttet til hovedstaden fra boplassen utenfor Kiba Kube, cirka 150 km vest for Addis Abeba.

— Jeg dro av samme grunn som alle andre. For å få en jobb, og skape meg et bedre liv, sier Badada.

Det er byggeboom i Addis Abeba. Slumområder jevnes med jorden, nye hotell og boligblokker med vann og strøm settes opp i rekordfart.
Torbjørn Katborg Grønning

I 1990 bodde bare 13 prosent av den etiopiske befolkningen i en av landets store byer. I dag er andelen steget til 20 prosent.

Flyttestrømmen har fått myndighetene til å sette tempo bak utviklingsplanen for storbyen, og den nye versjonen inkluderer også deler av regionen Oromia, noe som har ført til protester og uro i dette området.Den statlige utviklingsplanen tar høyde for at Addis Abeba vil ha mellom 8 og 10 millioner innbyggere i 2040, mer enn en fordobling av dagens innbyggertall på rundt 4 millioner.

— Slumområdene gir muligheter

— Folk flytter til byene selv om de ikke har en jobb der. De ser at livet i en storby, selv i slumområdene, gir dem flere muligheter enn livet på landsbygda. De aller fleste får også et sterkere nettverk her enn i distriktene, fordi en bor tettere på andre mennesker. De finnes et stort marked av andre fattige forbrukere, som de kan selge basisvarer og tjenester til, sier Jan Hesselberg, som er professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Han minner om at livet som bonde er risikofylt.

— Tørke, flom eller en gresshoppesverm kan ødelegge avlingen, og da står du på bar bakke. Samtidig ser vi at de små fremskritt som tas innen jordbruket, for eksempel at en i nabolaget får kjøpt en traktor, kan skvise ut andre småbønder i området. Det bidrar til urbaniseringsbølgen, sier Hesselberg.

Vann, boliger og T-bane

Vi møter Badada på jobb i Etiopias tredje største bank, der han startet som ryddehjelp på lageret. Ekstrajobben finansierte høyskole og studier innen informasjonsteknologi. Nå har han avansert til fotograf i bankens kommunikasjonsavdeling, og har en fast stilling.

— Jeg fortsetter å studere, for det er det som kan bringe meg videre. Det er hardt arbeid som må til hvis jeg skal kunne kjøpe meg egen bolig en gang, sier 24-åringen.

Han leier et rom i Addis Abeba hvor også lillesøsteren får bo. Han forsørger dem begge mens hun studerer. Det han har av ekstra penger, sender han hjem til storfamilien på landsbygda.

2606etiopia.pdf
Anne Gjertsen

I storbyplanen beskrives bygging av nye sykehus og skoler, flere boligblokker, en bedret vannforsyning, ny avfallshåndtering og en mer stabil strømforsyning. I dag må store hoteller og fabrikker ha eget vannlager og aggregat, en vet aldri når strømmen uteblir. Bilistene må dele veibanen med kuer og geiteflokker, og folk flest bruker overfylte busser eller minibusser for å komme seg gjennom byen. Jordgatene i skurområdene brukes både til hårvask, matlaging og som urinal.

Ifølge byutviklingsplanen skal det bygges nye veibroer, parkeringshus og, ikke minst, 35 kilometer med T-banelinje. De to T-banelinjene i hovedstaden ferdigstilles i disse dager, finansiert ved kinesiske lån. Professor Tony Venables tror Addis Abeba kan være det ene lyspunktet blant storbyene sør for Sahara.

— Verdens største endring

— Landene forøvrig takler urbaniseringsbølgen temmelig dårlig. Infrastrukturen holder ikke tritt med befolkningsveksten, de offentlige tjenestene er for få, det legges for mange hindringer i veien for private og statlige investeringer og det bygges ikke boliger i riktige områder og til en overkommelig pris, sier Venables.

- Hvordan vil disse landene se ut om 30–35 år?

— Det gjenstår å se. Etter min mening, er vi vitne til verdens største endring i samfunnsstrukturen, sier Venables til Aftenposten.

Savner melken, ikke maten

Badada Gadissa Debessa reiser hjem til boplassen utenfor Kiba Kube to eller tre ganger i året.

— Jeg elsker min familie, og jeg skulle gjerne ha besøkt dem oftere, men jeg er blitt vant til noe annet nå, sier han, og forklarer.

På fem år har Badada Gadissa Debessa (24) skaffet seg utdannelse og fast jobb i en av Etiopias største banker. Storbyen Addis Abeba er hans hjem nå.
Torbjørn Katborg Grønning

— Livsstandarden er mye høyere i Addis. Her sover jeg på en ren madrass, i landsbyen klarer jeg nesten ikke sove lenger. Maten jeg spiser i Addis er både mer næringsrik og mer hygienisk. Tallerkenene er rene. Når jeg besøker familien nå, så har jeg ikke lyst til å spise der. Det er for mange bakterier og insekter, og en blir lettere syk. Det eneste jeg har lyst til å få i meg, er den gode melken, sier Badada. - Hvordan hadde livet vært hvis du hadde blitt værende på landsbygda?

— Å, hvor jeg skal starte, ler Badada. - Livet mitt ville ha sett helt annerledes ut. Når jeg er hjemom og møter barndomsvenner av meg, så er de gift og har tre, fire unger allerede. De er bønder, det er ikke noe annet å gjøre. Mange av dem var langt flinkere enn meg på skolen, men det er ingen andre jobber å få, sier han.

- For mange søker lykken i storbyen

Det er i de afrikanske storbyene verdiskapingen foregår, ifølge Verdensbanken.

Les også suksesshistorien om SoleRebels, det etiopiske skomerket som selges i 55 land.

Tall fra 2010 viste at mens bare 20 prosent av innbyggerne i Etiopia bor i storbyer, står bybefolkningen for hele 80 prosent av den økonomiske veksten i landet. I Addis Abeba finnes de fleste jobbene innen den gryende industrien, handel, byråkrati samt store internasjonale organisasjoner. I tillegg er det etterspørsel etter servicetjenester, i en liten, men voksende middelklasse.

Badada mener det er for mange som søker lykken i storbyen. Det er ikke jobber til alle.

— Jeg kjenner flere som har en god utdannelse, men som må jobbe som bygningsarbeidere. Lønnen de får dekker ikke leien. Det er ikke bra for landsbygda heller, at alle reiser til byen. Hvem skal ta over huset, jorden og bomullen, når alle drar?

Afrika har den yngste befolkningen i verden. 200 millioner afrikanere er i aldersgruppen 15- 24 år.

Fjell, fluer og kuer

Badada har sagt ja til å vise oss stedet han vokste opp. Det er på alle måter langt unna Addis Ababa og banken der Badada jobber nå.

Svigerinnen Fentaye Berhanu (25) og barna Bikila (8) og Chaltu (5) tar varmt imot Badada på familiens boplass. De lever et enkelt og gammeldags liv, men er glade for det nye leirhuset. Det har Badada finansiert.
Torbjørn Katborg Grønning

Vi kjører vestover i regionen Oromia drøye tre timer. Veien går over fra asfalt til grus og jord, og til slutt må vi parkere bilen. Den siste halvtimen går vi til fots, med Badadas høyreiste og slanke skikkelse ivrig i tet. Åkrene vi vandrer over er tørre og lysebrune. Kurukene ligger tett, og kyrne klynger seg sammen under de store akasietrærne for å finne skygge for solen. Fluene setter seg i ansiktet og på leppene, idet vi stanser for å nyte synet av fjellene i det fjerne. Vi er på drøyt 2000-meters høyde.

Kjøkken i stråhytta

Badada peker mot boplassen som storebroren har overtatt etter foreldrene. Ved 24-åringens hjelp har de bygget et leirhus der de sover, og et tilstøtende fjøs. Den gamle, runde stråhytten fungerer som kjøkken.

Idet han svinger opp porten kommer svigerinnen ham glad i møte. Fentaye Berhanu (25) er en av dem som ble igjen.

Fentaye viser oss inn i huset, og det tar tid å venne seg til mørket. Det enkle rommet har ingen vinduer, og det eneste lyset som slipper inn kommer fra den åpne døren. Ulike trestoler står langs veggen, noen få madrasser ligger stablet, og Fentaye har gule plastdunker med vann stående på jordgulvet.

Fentaye har aldri vært i hovedstaden, og hun ser ikke noen mulighet for å komme dit heller.

Giftet bort som barn

-Det var ikke mitt valg å bli her, forteller Fentaye. Hun ble giftet bort tidlig, og nå har 25-åringen fire barn med Badadas bror. Fentaye har aldri vært i Addis Abeba.
Torbjørn Katborg Grønning

— Det var ikke mitt valg å bli her. Jeg gikk i femte klasse da noen av de eldre kom hjem til oss, og det ble bestemt at jeg skulle gifte meg når jeg ble 15, forteller Fentaye. Hun har et vakkert ansikt, men de ødelagte tennene vitner om et hardt liv. Hun har på seg en slitt, brun kjole som henger og slenger på 25-åringen som alt har satt fire barn til verden.

To småbarn kommer til syne i døråpningen. Det er sønnen Bikila (8) og datteren Chaltu (5).Det tredje barnet bor hos slektninger i området, det er fortsatt tradisjon på landsbygda at storfamilien deler på barna. Svigerinnen roser Badada fordi han hjelper familien. Småbarna henger seg på onkelen, og undersøker Canon-kameraet han har rundt halsen.

— Hvordan ville livet ditt ha vært hvis det var du som hadde reist til Addis Abeba?

— Mitt liv ville ha vært bedre, sier Fentaye direkte.

Jeg spør ikke mer.

På vei ut kommer Badadas bestemor gående. Hun gir seg ende over for å se barnebarnet som har lykkes i storbyen. Naboer kommer til, flere vil ha en bit av 24-åringen.

Badada selv velger å følge oss tilbake til bilen. Han setter seg inn, for å bli med hjem til Addis Abeba.

Badadas bestemor tar et godt tak rundt 24-åringen. Han har tatt klassereisen fra landsbygda til storbyen, og er familiens støtte og stolthet.
Torbjørn Katborg Grønning

Twitter: @reidunsam

Interessert i flere artikler fra Afrika? Følg utenriksredaksjonens egen Facebook-side.

Dette møter Bethlehem når hun skal ta drosje i Europa Bygger ny fabrikk for fem milllioner dollar, men når hun skal ta drosje i Europa, får sko-gründer og næringslivsleder Bethlehem Tilahun Alemu fra Etiopia seg en overraskelse.