Lave tanker om demokrati gir høye bygninger
Land med lite innslag av folkestyre bygger flere skyskrapere enn demokratier, viser en ny rapport.
En rapport fra forskere ved Universitetet i Oslo hevder at tendensen til å bygge skyskrapere er langt større i land med autoritært styresett enn i demokratier.
– I demokratiske land er det en sammenheng mellom skyskrapere, rikdom og antall som bor i byer. I udemokratiske land er det ingen slik sammenheng, sier professor Carl Henrik Knutsen.
Har sjekket 4925 skyskrapere
Sammen med stipendiat Haakon Gjerløw ved Institutt for statsvitenskap har han forfattet rapporten «Autocrats and Skyscrapers: Modern White Elephants in Dictatorships».
De to har gått gjennom data for 4925 skyskrapere i verden. Alle disse er høyere enn 150 meter. En rekke data for disse tårnene er sammenholdt med en indeks for demokrati. Deretter har de kryssjekket for en rekke andre forhold som kunne tilsi økt skyskraperbygging, som for eksempel landets økonomi og andelen storbyer mot landsbygd.
244 meter til pynt
Konklusjonen er altså at såkalte autokratier systematisk bygger flere skyskrapere enn demokratier. Disse er også mer ulønnsomme, og prosjektene er mer preget av sløseri. Forskerne har dessuten beregnet en slags forfengelighetsfaktor ved å ta med hvor mange meter eller etasjer i bygningene som ikke er i bruk. Verdens høyeste bygning, Burj Khalifa i Dubai, har for eksempel 244 meter som kun er til pynt. Denne delen av tårnet ville alene vært Europas 11. høyeste bygning.
– Det er systematisk høyere pynt i diktaturer, sier Knutsen.
- Aftenpostens Kina-korrespondent besøkte landets spøkelsesby av nye skyskrapere: Manhattan made in China
- «Akkurat nå er det Shanghai Tower vi er mest stolte av»: Skyskraperen roses opp i skyene
Blir en kilometer høyt
I Saudi-Arabia bygges nå Jidda-tårnet. Her blir det hotell, luksusleiligheter og fasjonable kontorer når det innvies i 2019, men lønnsomheten er høyst usikker. Det skal bli over en kilometer høyt, og det er offentlig blitt sagt at tårnet skal bli et symbol på kongedømmets økonomiske og kulturelle posisjon i verden. Ikke alle skyskrapere har imidlertid noen klar tidsfrist eller bruksområde. I Pyongyang ligger den 330 meter høye pyramiden Ryugyong Hotel – populært kalt Hotel of Doom. Det ble påbegynt i 1987 som et hotell, men den tomme bygningen ruver ubrukt over Nord-Koreas hovedstad.
«Hvite elefanter»
Forskerne bruker begrepet «hvite elefanter» i sin rapport. Uttrykket stammer fra Thailand og brukes om noe som er rådyrt og unyttig. Siams konger ga bort hvite elefanter til sine motstandere for å ruinere dem.
Knutsen og Gjerløw peker overfor Aftenposten på åpenhet og pressefrihet i demokratiske land som viktigste årsak til forskjellen.
– Diktatorer kan bruke penger mer uavhengig av hva folk flest mener de bør brukes på, sier Gjerløw.
Knutsen peker på de mange debattene om slottsplassen i Oslo.
– Det hadde neppe tatt lang tid å få brolagt slottsplassen med et annet styresett i Norge, sier han.
De lanserer flere mulige forklaringer på hvorfor autoritære ledere står bak slike «hvite elefanter».
Her er noen av dem:
Kan gi private fordeler
Før var slike hvite elefanter ofte av direkte privat nytte for regimeledere. Det overdådige franske Versailles-slottet, som var kongens bolig, er et slikt eksempel. Forskerne viser også til et eksempel av nyere dato: Tyrkias nye presidentpalass i Ankara der Recep Tayyip Erdogan har 1150 rom til disposisjon. Skyskraperne tas ikke i bruk på samme måte privat, men nærstående av landets lederskap kan tjene godt på bygging og vedlikehold.
Religiøs overbevisning
Historisk har katedraler og andre religiøse bygninger vært brukt for å vise frem makt og velstand. Men dette skjer også i dag. I Myanmar bygget generalene i 2009 en kopi av den forgylte og diamantbelagte Shwedagonpagoden i den nye hovedstaden, men kopien er tom på innsiden. I Elfenbenskysten sørget presidenten for å få bygget en kirke etter modell av Peterskirken, men litt større. Slik ble landets utenlandsgjeld fordoblet. I den hellige byen Mekka i Saudi-Arabia ligger verdens tredje høyeste bygning. Det gylne spiret med en halvmåne øverst er alene nesten like høyt som Oslo Plaza.
Berømmelse, rikdom og makt
Mange ledere ønsker – i likhet med andre folk – å være berømt og omtalt, antas det i rapporten. Høyhastighetstog, gigantdemninger, store sportsarrangementer og høye bygninger fungerer som symboler.
– Disse symbolene kan hjelpe ledere å forme inntrykket av landet og dermed deres egen rikdom, dyktighet eller makt, mener forskerne.
Sikrer egen posisjon
Gjerløw og Knutsen påpeker at demonstrasjonen av makt gjennom de såkalte hvite elefantene også kan være en effektiv strategi for å sikre regimets posisjon ved at det fremstår som uovervinnelig. I tillegg til å signalisere velstand og makt, kan også krefter i landet knyttes tettere til regimet ved lukrative kontrakter i forbindelse med skyskraperen.
- Første nye høyhus siden 1973: Monster-tårn skaper strid i Paris
- Hvor høyt er det mulig å bygge? Verdens skyskrapere nærmer seg himmelens grenser
