Verden

Er Kina et demokrati? Ja, mener landets eneveldige leder.

Det er udemokratisk å si at andre land er udemokratiske, ifølge Xi Jinping.

Xi Jinping hylles ofte i gatebildet og i statlige medier. Her henger en plakat av partilederen i Beijing i 2017.
  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Hvem har valgt Xi Jinping (68) til jobben som Kinas – og kanskje verdens – mektigste mann?

Svaret er ikke det kinesiske folk. Det er en liten gruppe partitopper i Beijing. Da Xi ble valgt til partileder i 2012 og til statsleder året etter, skjedde det bak lukkede dører.

Slik har det vært helt siden den kommunistiske geriljalederen Mao Zedong vant borgerkrigen i Kina i 1949 og grunnla Folkerepublikken Kina. Landet styres nå, som da, av ett parti. Det er partiet selv som velger hvem som skal være sjef.

Men allerede den gang mente Mao at Kina var et slags demokrati. Eller et «demokratisk diktatur», som han kalte det.

Snakket med Biden om demokrati

De siste årene har Kina utviklet seg mer i retning av et diktatur enn et demokrati. På oversikter fra Freedom House, The Economist Intelligence Unit og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner er trenden tydelig: Kina blir mindre og mindre fritt.

Men landet er like fullt et demokrati, mener Xi Jinping. Da han møtte USAs president Joe Biden til et tre timer langt videomøte natt til tirsdag, var dette et av poengene han ønsket å få frem:

I samtalen argumenterte han for at det finnes mange former for demokrati, ifølge en oppsummering fra landets utenriksdepartement:

– Det er ikke masseprodusert og basert på at én modell passer alle land. Om et land er demokratisk eller ikke, må være opp til det enkelte lands folk å avgjøre, sa Xi.

USAs president Joe Biden møtte Xi Jinping til videosamtale natt til tirsdag.

Han la til at han ikke hadde noe til overs for dem som kritiserer Kina for å være udemokratisk.

– Å avvise noen former for demokrati fordi de er forskjellige fra ens egen, er i seg selv udemokratisk, ifølge den kinesiske lederen.

Støtter ikke Xis påstand

«Former for demokrati»? Kan dette ordet defineres såpass bredt?

Ikke ifølge ordboken. Ordet «demokrati» er hentet fra gresk og betyr folkestyre. Det er en «styreform som gjennom stemmeretten gir folket avgjørende politisk innflytelse», ifølge fremmedordboken.

Og stemmerett, det er ikke noe kinesere flest har. Riktignok ble det i 1988 gjort mulig å stemme direkte på ledere på landsbynivå. Men denne ordningen er blitt kraftig utvannet de siste årene.

– Hverken Xi eller andre sentrale politiske aktører i Kina er folkevalgte. Dermed blir det vanskelig å betegne det som et demokrati, sier Joachim Nahem.

Han leder analyse- og rådgivningsgruppen The Governance Group og kan mye om både Kina og ulike styringsformer. Nahem påpeker andre ting som kjennetegner demokratier:

  • Maktfordeling.
  • En rettsstat med lover og domstoler som begrenser myndighetenes maktutøvelse.
  • Et åpent samfunn der borgerne har tilgang til informasjon.
  • Frie og uavhengige medier.

– Også på disse punktene blir det vanskelig å betegne Kina som et demokrati, sier Nahem.

Bedre enn vestlige demokratier

Han presiserer at det finnes ulike typer demokrati. Malta, Uruguay og Sverige, for eksempel, kan regnes som demokratier selv om de er ganske forskjellige fra hverandre.

– Men i motsetning til Kina så har disse landene til felles at de er rettsstater og at de har politiske ledere som velges av folket, sier Nahem.

De siste årene har Xi Jinping stadig oftere omtalt Kina som et demokrati. I 2019 introduserte han begrepet «hele prosessen-demokrati». Uttrykket brukes hyppig av partiets talerør, altså de statlige mediene.

Ifølge disse analysene er dette kinesiske demokratiet bedre enn hva man har i vår del av verden.

– Den vestlige formen for demokrati representerer bare interessene til en liten gruppe mennesker, spesielt i overklassen skriver Liu Dongchao i partiorganet China Daily.

Han hevder videre at Kinas styre er «rettet mot å ivareta rettighetene og interessene til hele det kinesiske folk. Dermed er det virkelig representativt i sin natur».

Liu er professor ved kommunistpartiets partiskole i Beijing.

Vant med 100 prosent av stemmene

Men hvorfor ønsker Kinas ledere å fremstå som et demokrati når landet slett ikke et er folkestyre? Joachim Nahem påpeker at dette er helt vanlig i autoritære regimer. Nord-Korea, for eksempel, har det offisielle navnet Den demokratiske folkerepublikken Korea.

– Demokratibegrepet handler i stor grad om legitimitet. Alle ledere ønsker å ha støtte fra folket. Eller så ønsker de å gi inntrykk av at de har det, sier han.

Det mest kjente eksempelet er kanskje Iraks president Saddam Hussein. I 2002 gjennomførte han et valg selv om utfallet var gitt på forhånd.

Det valget vant han med 100 prosent av stemmene, ifølge statlige medier.

Les også

  1. Det har skjedd bare to ganger tidligere. Mandag skal denne mannen starte en «ny æra» for landet sitt.

  2. Nå tar presidenten sjansen på å finne løsninger med Kina. I verste fall ender han opp som «Beijing Biden».

  3. Dypt inne i Kinas største ørken har det dukket opp nye skyteskiver. De ligner på amerikanske krigsskip.

Les mer om

  1. Kina
  2. Demokrati
  3. Xi Jinping
  4. Joe Biden
  5. Freedom House