Ukraina krever handling etter massive angrep. Dette kan Vesten gjøre nå.

Ukraina kan få flere våpen og hjelp til reparasjoner. Men ett ønske må de trolig se langt etter.

Ukrainske brannfolk jobbet på stedet etter et russisk angrep mot et bolighus i byen Vysjorod utenfor hovedstaden Kyiv onsdag. Rundt 70 russiske missiler ble skutt mot Ukraina den dagen. Rundt 20 kom gjennom det ukrainske luftforsvaret.

Onsdag regnet det igjen russiske missiler over Ukraina. Det massive angrepet var rettet mot kritisk infrastruktur. Særlig strøm og vann. På et tidspunkt var 40 millioner ukrainere uten strøm, ifølge myndighetene.

Vesten må svare kraftfullt, krevde Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, natt til torsdag.

Allerede torsdag sier EUs president, Ursula von der Leyen, at de vil sanksjonere Russland hardere. Men hva mer kan Vesten gjøre? Hva er egentlig igjen i verktøykassen?

– Jeg tror det er litt begrenset hva Vesten kan gjøre av helt nye tiltak. Det handler kanskje mer om vestlig utholdenhet enn om vestlig kreativitet, sier Tor Bukkvoll til Aftenposten. Han er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Han tror Russland prøver å presse frem fredsforhandlinger ved å dytte Ukraina til randen av desperasjon. Det reelle målet er å kjøpe seg tid til å bygge opp styrkene.

– Krig er ofte en kamp om utholdenhet, sier Bukkvoll.

Men Vesten har noen kort igjen på hånden. Det sier Christian Mölling, forskningsleder og ekspert på europeisk forsvarspolitikk ved det tyske utenrikspolitiske instituttet Dgap.

Han peker ut tre mulige vestlige reaksjoner.

Det har vært mye krigshandlinger, men lite endring av frontlinjene på den ukrainske slagmarken. Her fra Kherson onsdag.

1. Langtrekkende våpensystemer

Det er ikke utenkelig at Ukraina nå kan få langtrekkende våpensystemer, mener Mölling.

– Dette kan være våpen med lang nok rekkevidde til å nå kritisk russisk infrastruktur eller kommandoposter som er viktige for å styre offensiven, i Russland eller i områder under russisk kontroll, sier Mölling til Aftenposten.

Han mener likevel dette er det minst sannsynlige alternativet.

USA og Europa har tidligere nølt med å gi ukrainerne våpen som kan treffe mål på russisk territorium. Først i sommer gikk for eksempel USA med på å sende Himars til Ukraina. Det er et mobilt artillerisystem som skyter ut raketter med en rekevidde på 80 kilometer.

Det hylles for å ha snudd ukrainernes krigslykke.

2. Luftvern og våpen med kortere rekkevidde

Mer sannsynlig er det at Ukraina får enda flere Himars og andre våpen med kortere rekkevidde. Ukraina har for eksempel fått haubitser, det norskutviklede luftforsvarssystemet Nasams og sjømålsmissiler fra USA.

Ukraina trenger også mer ammunisjon, ifølge The Economist.

– Ammunisjon er et betydelig problem for ukrainerne for øyeblikket, sier Mölling.

Mölling sier Vesten også kan styrke Ukrainas luftforsvar.

– Ukraina kan for eksempel få et luftforsvar med mål om å skyte ned nesten alle de russiske rakettene, sier Mölling.

Men det er ikke billig. Ukraina er en og en halv gang så stort som Norge, og grensen til Russland og Russlands allierte Belarus er lang. Er det verdt prisen å skyte ned billige droner med dyre luftvernraketter?

Det kommer an på hvor lenge man tror at Russland kan fortsette angrepene, og hvilke mål man ønsker å beskytte, mener Mölling.

3. Hjelp med reparasjoner

Kanskje vel så viktig er hjelp utover våpen og forsvar. Vesten kan hjelpe til med å reparere skadene som er påført kraftanlegg og strømnett.

I store byer er befolkningen i Ukraina avhengige av sentraliserte kraftanlegg.

– Vesten kan subsidiere mindre systemer, sier Mölling. Det kan for eksempel være aktuelt å bruke flere aggregater.

– Et annet alternativ kan være å koble det ukrainske nettet tettere sammen med det europeiske, legger han til.

Russiske luftangrep har gjort stor skade. Her fra Vilnianski i Zaporizjzja, der deler av et sykehus skal ha blitt truffet onsdag.

Flyforbudssone

Ukrainas president har flere ganger bedt Vesten om å innføre en flyforbudssone over Ukraina. Men dette har ikke kommet på tale. Vesten frykter det kan føre til direkte konfrontasjon med Russland. Hverken Tor Bukkvoll ved FFI eller Christian Mölling tror Vesten vil endre mening nå.

– Vi må se litt på hva en flyforbudssone faktisk er, sier Mölling.

Han forteller at i praksis så prøver Ukraina å nekte Russland å fly over ukrainsk territorium. Det gjør de med vestlig hjelp og vestlige våpen.

– Men dette er, og vil fortsette å være, styrt av ukrainerne, ikke Vesten, understreker han.

Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, får ikke flyforbudssonen han ønsker seg, tror ekspertene Aftenposten har snakket med.

Oljeboikott trer snart i kraft

Det finnes også andre politiske virkemidler. EU har innført et forbud mot å importere russisk olje. Det trer i kraft 5. desember.

Sammen med USA og andre vestlige land vil de også innføre en makspris på 60–70 dollar fatet på russisk olje som selges utenfor EU. Det kan gå hardt ut over Russlands økonomi.

– Det er nok til å dekke produksjonskostnadene, slik at industrien opprettholdes. Men det vil ikke gi noen fortjeneste, sier Bukkvoll.

Det er usikkert om det vil fungere. Det kan saboteres av land som Kina. Torsdag fortsetter samtalene om hvordan det skal innføres. Men ifølge The New York Times går de trått.

– Om det fungerer, vil det gi betydelige problemer for Putin, sier Bukkvoll. Det er tross alt oljen som finansierer Russlands krig. Og president Vladimir Putin har allerede problemer med å betale soldatene sine.