Verden

Norge skal stanse atomsmugling fra ukrainske kraftverk

Anriket uran på avveie ble oppdaget i nabolandet Moldova i fjor. Denne uken åpnes nye sikkerhetssluser på grenseovergangene for å styrke kontrollen med det livsfarlige stoffet.

Alle som passerer grensen må kjøre gjennom sikkerhetsslusen. Er det radioaktivitet i lasten, går alarmen. Denne skanneren ble tatt i bruk denne uken på grensen mot Moldova. FOTO: STATENS STRÅLEVERN
  • Reidun J. Samuelsen
    Reidun J. Samuelsen
    Journalist i utenriksredaksjonen
Tsjernobyl i Ukraina, åsted for den verste kjernekraftulykken verden har sett. Det er i dag bygget en sarkofag over reaktoren der brannen startet i 1986.

Krigsherjede Ukraina huser Europas største kjernekraftverk. Nå styrkes grensekontrollen for å hindre utsmugling av radioaktivt materiale, ogNorge bidrar med finansiering.

Konflikten i Øst-Ukraina har satt sikkerheten rundt kjernekraft i Ukraina høyt på den politiske dagsorden. USA leder an i å bistå tidligere Sovjet-stater med å sikre radioaktivt materiale, og har så langt satt opp et titalls sikkerhetssluser på grensen.

Alarmen går hvis det er spor av radioaktivitet i kjøretøyer på vei ut fra Ukraina.

Norge har bevilget cirka 8 millioner kroner til prosjektet, det finansierer fire sikkerhetssluser.

Alarmen går ved radioaktivt reinkjøtt

— Vi har en tilsvarende skanner på grensen mellom Norge og Russland. Det er solide portaler med sterke fysiske barrièrer. Hvis en lastebil skulle forsøke å kjøre gjennom sperringene, er det lastebilen som får problemer, forklarer overingeniør Bredo Møller i Statens strålevern. Han er på befaring på to av grenseovergangene mot Moldova, og da vi snakker med ham på telefonen er han cirka seks timer kjøring fra den ukrainske hovedstaden Kiev.

Alle som passerer grensen må kjøre gjennom sikkerhetsslusen. Er det radioaktivitet i lasten, går alarmen. Her inspiserer overingeniør Bredo Møller fra Statens strålevern en skanner på grensen mot Moldova.

— Dette er et øde område med lite biltrafikk, nettopp en slik grensepassering som kan være fristende for den som ikke har rent mel i posen, sier Bredo Møller.I Finnmark er det ikke avdekket smugling av radioaktivt materiale, men hver gang noen vil passere med en last radioaktivt reinsdyrkjøtt, går alarmen.

Radioaktive, skitne bomber

I fjor ble det avdekket to forsøk på smugling av radioaktivt materiale fra Ukraina til Moldova. De ble avslørt gjennom etterretning, og ikke på grenseovergangene.

— Det er viktig at dette materialet ikke kommer på avveie, men forblir under myndighetenes kontroll. I verste fall kan en tenke seg at stoffer som plutonium eller uran kommer benyttes til terrorhandlinger. Stoffene kan brukes i det som kalles en skitten bombe, altså en bombe som inneholder radioaktivitet, forklarer Bredo Møller.

Trenden er tydelig: mens flere moderne, stabile land bygger ned kjernekraften, vil over 30 nye land bygge atomkraftverk. Blant dem er stater som Nigeria, Hviterussland, Egypt og Bangladesh. Det stiller store krav til sikkerheten.

Les saken som forklarer hvorfor den fattige delen av verden tyr til kjernekraft:

Les også

Mens terrorister truer Nigeria, vil presidenten bygge atomkraftverk

Ukraina har i dag fire aktive kjernekraftverk med totalt 15 reaktorer. Rundt halvparten av landets elektrisitetsforsyning kommer fra kjernekraft. 20 mil fra områder i urolige Øst-Ukraina ligger Zaporizhia-anlegget, Europas største atomkraftverk.

— Det er behov for sikkerhetstiltak ved atomkraftverkene i Ukraina. Norske myndigheter er opptatt av å redusere risikoen for ulykker som kan berøre Norge. Derfor deltar vi i det forebyggende arbeidet - på oppfordring fra ukrainske myndigheter, sier avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern.

Skannere på flere grenseoveranger

To sikkerhetssluser tas i bruk denne uken. I løpet av høsten settes ytterligere to i drift.

— Planen er å få skannere på plass ved flesteparten av grenseovergangene, også mot land som Russland, Hviterussland og Polen, sier overingeniør Møller.

Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Jakub M. Godzimirski, mener det ikke er tilfeldig at grensen mot Moldova prioriteres.

— Grensen mellom Moldova og Ukraina er spesiell på grunn av konflikten i Transdjnester. Det at man setter opp slike sikkerhetssluser akkurat der, kan bety at man er spesielt bekymret, sier han.

Norge har forpliktet seg til å hjelpe Ukraina med å sikre landets fire atomkraftanlegg, og bidra til å redusere risikoen for ulykker og såkalte ondsinnede handlinger:

Les også

20 mil fra de ukrainske opprørerne ligger Europas største atomkraftverk

Væpnede menn ville inn på et av anleggene

Godzimirski mener faren for smugling av kjernefysisk materiale fra Ukraina ikke er spesielt stor, men understreker at situasjonen i landet er ustabil.

I fjor vår forsøkte en gruppe på 40 væpnede menn å ta seg inn på Zaporizhia-anlegget. De tilhørte den høyreekstreme gruppen Høyre Sektor, og politiet klarte å stanse dem.

— Ukrainske kjernekraft verk ligger i den delen av Ukraina som kontrolleres av ukrainske myndigheter. Tatt i betraktning situasjonen landet befinner seg i dag bør man være spesielt opptatt av alt det som har med sikkerhet å gjøre, inkludert det som kan ramme landets energiforsyning der kjernekraft i dag spiller en meget viktig rolle, sier Godzimirski.

Les også

  1. Står klare for en ny og blodig revolusjon

  2. Dette er Europas farligste sted

  3. Tsjernobyl dekkes til etter internasjonal kronerulling