Verden

Islands piratleder: «Jeg er en hacktivist. Jeg er ikke en politiker.»

Birgitta Jónsdottir kan nå begynne å gjøre «piratvirksomhet» om til maktpolitikk på Island.

Birgitta Jónsdottir er Piratpartilederen som kan få en hånd på styret i det islandske Alltinget. Bildet er tatt under Arendalsuka i august. Lars Inge Staveland

  • Lars Inge Staveland

Etter lørdagens parlamentsvalg, har Piratpartiet gått fra tre til ni representanter i Alltinget. Selv om meningsmålingene i forkant har vist en langt høyere oppslutning for piratene enn det som ble resultatet, er det Birgitta Jónsdottir som ble valgets stjerne.

Hvem som faktisk skal styre Island fremover, er uklart. Hverken det styrende partiene eller opposisjonsalliansen ligger an til å få flertall. Piratpartiet og det nye Fornyelsespartiet ble de store valgvinnerne.

Nå er det Jónsdottir som er stjernen i islandsk politikk, i allefall om man ser på oppmerksomheten fra internasjonale medier.

Ingen statsminister vil nå komme unna innflytelse til landets tredje største parti, Piratpartiet.

Det betyr at Jónsdottir kan begynne om å gjøre «piratvirksomhet» om til maktpolitikk på Island.

Hacktivisten som saksøkte USA

Aftenposten snakket med Jónsdottir like før valget:

I mange år har hun kjempet for et fritt internett. Mot sensur, korrupsjon og overvåking. Hun har gått til søksmål mot USA og bidro sterkt til at Wikileaks ble verdenskjent for sin lekkasje fra Irak-krigen i 2011.

I dag er hun ferdig med Wikileaks og er det heteste navnet i islandsk politikk.

– Jeg er ikke en politiker

– Du vil ikke kalle deg politiker. Hvorfor ikke?

– Jeg er en poetiker (poetician på engelsk, journ.anm.), en hacktivist. Jeg er ikke en politiker. Kaller du deg i dag politiker, ser folk på deg som om du var en spedalsk.

– Så har du sagt at du er inspirert av hackere?

– Jeg låner tankesettet til dikteren og hackeren for å finne på nye ideer.

– Du har også sagt at du ikke vil bli statsminister?

– Nei, jeg er ikke interessert i å bli statsminister.

– Hvilket verv vil du da ha?

– Dersom vi får en leder for Alltinget som setter foten ned, kan vi få til endringer. Dersom noen som har mulighet til å bli statsminister takker nei, og i stedet ber om å bli Alltingspresident, kan vi få til noe. Det er vanligvis en jobb politikerne ikke vil ha. Alltinget er i dag kun en maskin som godkjenner lovforslag som regjeringen sender altfor sent. Med en sterk Alltingspresident kan vi sette foten ned, sier hun.

Å fordele vervene nå, vil gjøre at vi fremstår litt som hobbiten Gollum

– Nå ønsker dere å samarbeid med de rødgrønne partiene?

– Vi tok initiativ til samtaler med alle opposisjonspartiene, for å diskutere de store linjene. Torsdag fikk vi på plass en formell avtale, som går ut på at partiene sammen vil jobbe for en felles agenda. Vår fokus er en ny fiskeripolitikk, å få på plass den nye grunnloven og bedre helsevesenet. I tillegg fokuserer vi på direkte demokrati og korrupsjonsbekjempelse .Vi mener det er særlig viktig å håndtere korrupsjon i mindre samfunn som Island. Her er det normalt at ministre som er på vei ut innsetter folk i viktige styrer i statlige institusjoner og delvis statseide selskaper.

REUTERS/Sigtryggur Johannsson

Island blokkdebuterer

– Du vil ikke bli statsminister, men har dere fordelt de andre vervene?

– Det er vanskelig å fordele verv før valget. Det vil være et viktig signal å flytte makt fra statsministeren til Alltinget. Og det er ikke vår prioritet å få statsministeren. Jeg tror at å fordele vervene nå vil gjøre at vi fremstår litt som hobbiten Gollum (kjent for sin splittede personlighet i Ringenes herre, journ.anm). Vi prøver å gjøre ting annerledes.

– Velgerne dine forventer store endringer. Nå vil du be dem om å være tålmodige?

– Ja, vi ønsker å la velgerne vite hva vi kan få til. Vi har vært tålmodige. Og de andre partiene er enige i at kompromissene ikke må hindre oss i å endre Island. Den viktigste endringen nå er vi for første gang har laget en politisk blokk slik at velgerne vet hva de stemmer på.

– Jeg er en kunstner

– Ville det ikke vært lettere å gjennomføre endringene dersom du var statsminister?

– Nei, fordi en statsminister bare utøver folkeviljen. Dersom du skal oppnå konsensus, må du gjøre det andre steder. Jeg driver ikke med politikk for maktens skyld, men for å være en drivkraft for endring. En statsminister bør ha evnen til å forene folk. Jeg tror ikke jeg er den beste personen til å gjøre det. Jeg er altfor kontroversiell. Jeg er en kunstner, sier hun.

– Islands statsministre har vært i hardt vær etter finanskrisen. De har falt etter folkelig mobilisering eller etter skandalen Panama Papers. Hva er så spesielt med Islands demokrati?

– Vi er et veldig ungt demokrati. Folk sier at vi har verdens eldste parlament. Men kom igjen, vi var okkupert og en del av kolonien Danmark. Folk tror vi er kommet lenger enn vi er på mange områder. Våre lover er klipt og limt fra andre stater.

  • Journalist Jóhannes Kr. Kristjánsson holdt tett om Panama-hemmeligheten i 10 måneder før intervjuet som skapte kaos på Island. Les intervjuet med mannen som felte Islands statsminister.

Styrer mot direkte demokrati

– Dere har vært veldig opptatt av direkte demokrati? Hvordan vil det fungere?

– Vi må se på det store bildet først. I den nye grunnloven står det at om ti prosent av velgerne ønsker det, skal et lovforslag behandles i en folkeavstemning. To prosent av velgerne kan kreve at et tema blir behandlet i Alltinget. Det er direkte demokrati.

Slik ser kontoret til en mulig valgvinner ut. REUTERS/Gwladys Fouch

– Folkeavstemningen om Brexit skapte sjokkbølger i Storbritannia. Er det denne type direkte demokrati du ser for deg?

– Vi ønsker å gi innbyggerne tilgang til bedre informasjon. Vi vil at våre utdanningsinstitusjoner skal informere folk på en saklig og korrekt måte, slik at folk har grunnlag for å ta beslutninger. Vi vil ikke at de som får mest medieomtale er de som produserer flest klikk på nett.

Man var liksom ikke en ekte mann dersom man ikke hadde konto i et skatteparadis.

– Tilbake til Panama Papers. Statsministerens kone hadde et selskap registrert på De britiske jomfruøyene, uten å opplyse om dette. Det samme selskapet var kreditor i de kollapsede bankene. Han var ikke alene om å ha selskaper i skatteparadiser. Hvorfor slo dette så hardt på Island?

– Jeg tror at det på mange måter viser vi er et ungt demokrati. Man var liksom ikke en ekte mann dersom man ikke hadde konto i et skatteparadis. Og folk sa ja til dette, uten å tenke. Det betyr jo at man ikke bidrar. Jeg ba faktisk om en redegjørelse for hva regjeringen har gjort for å finne ut mer om hva som lå i Panama Papers. Jeg fikk til svar at ingenting er gjort.

– Og nå henter dere inn hjelp fra utlandet?

– Norske Eva Joly var ansvarlig for at Island fikk stilt hvitsnippkriminelle for retten etter finanskrisen. Joly var her for to uker siden på en konferanse med tittelen «verden etter Panama Papers». Hele salen var fullsatt. Hun tilbød å bistå mer korrupsjonsbekjempelse på Island.


Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Piratpartiet
  2. Island
  3. Demokrati
  4. Folkeavstemning

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Piratpartiet nest største parti på Island

  2. VERDEN

    Andre skandalevalg på ett år kan føre Piratpartiet til makten på Island

  3. VERDEN

    Ingen blokk fikk klart flertall på Island

  4. ØKONOMI

    Han felte Islands statsminister i Panama Papers. Fortsatt møtes han med sinte tilrop i butikken og på telefon.

  5. VERDEN

    Statsministeren gikk etter skatteparadis-avsløring. Nå kan hackere ta makten.

  6. VERDEN

    Få timer før banken kollapset, solgte statsministeren aksjene. Det er bare én av skandalene som rir Island foran dagens nyvalg