Verden

Bergensinvestorer eide kontroversiell kullgruve i et av Afrikas fattigste land

Et kullgruveselskap i Malawi får hard kritikk i ny rapport. Bak selskapet står bergenseren Berge Gerdt Larsen og en rekke av byens mest profilerte rikinger.

Nagomba E. (75) står på plassen der huset hennes lå før Eland Coal Mining kom i 2008. I 2015 la de ned virksomheten og forlot området. Hun har fortalt historien sin til Human Rights Watch i en rapport som ble publisert i september.
  • Lars Kvamme
  • Anders Grimsrud Eriksen

Nagomba E. (75) ble overrasket da et kullgruveselskap rullet inn i landsbyen hennes, Mwabulambo, nord i Malawi. Året var 2008.

Arbeiderne kom fra selskapet Eland Coal Mine Company.

Som en del av satsingen på gruveindustrien, hadde selskapet fått lisenser av myndighetene til å drive kullgruve på eiendommen hennes.

Hver av de 30 familiene som måtte flytte fra hus og jordbruksland, fikk mellom 1350 og 5400 kroner for å flytte fra områder de hadde dyrket og bodd i generasjoner. Beløpet var ikke nok til å dekke kostnadene ved å bygge nytt hus, og Nagombas familie måtte selge to av kuene de eide for å få råd til å bygge nytt.

Historien til Nagomba og landsbyen hennes kommer fram i en ny rapport som Human Rights Watch (HRW) la fram i slutten av september.

Rapporten omhandler tre gruveselskaper i Malawi, og hvordan disse har utfordret menneskerettighetene til lokalbefolkningen.

Berge Gerdt Larsen og hans familie eier mer enn 80 prosent av Independent Oil & Resources. Selskapets investering i et kullgruveselskap i Malawi har gjort at de har fått kraftig kritikk av en av verdens største menneskerettighetsorganisasjoner. Larsen flyttet selskapet til Kypros i 2013, etter at det opprinnelige var et selskap som jobbet i oljeindustrien i Norge på 90-tallet.

Isle of Man, Kypros og Bergen

Det ene av selskapene, Eland Coal Mine Company, er heleid av et selskap på Isle of Man: Heavy Minerals Ltd. Dette selskapet er igjen eid av Independent Oil & Resources PLC (IOR), et selskap registrert på Kypros.

Gjennom oversiktene selskapet selv har lagt fram over de største eierne, årsberetninger og aksjonærregisteret, kommer det fram at stort sett alle eierne av selskapet på Kypros er norske.

Bergenseren Berge Gerdt Larsen og hans sønn Brede Bjøvad Larsen er de største aksjonærene, men også Berge Gerdt Larsens søstre og deres familier er med på eiersiden. Totalt kontrollerer familien i overkant av 80 prosent av aksjene.

Resten av selskapet er eid av mindre aksjonærer. Selskapet har mer enn 150 aksjonærer bare i Hordaland, seks av dem er på listen over Bergens 100 rikeste innbyggere, ifølge 2015 ligningen. Sju, hvis vi teller med bergenseren Berge Gerdt Larsen selv, som ifølge selvangivelsen bor på Kypros.

BT har vært i kontakt med flere, og ingen av dem BT har snakket med visste om at de indirekte var medeiere i et kontroversielt kullgruveselskap i et av verdens fattigste land.

Les også

Mer enn 50 døde under demonstrasjon i Etiopia

Herman Friele er en av mange småaksjonærer i det Berge Gerdt Larsen-kontrollerte selskapet som eier kullgruveselskapet i Malawi. Friele mener at situasjonen er spesiell, da han kjøpte aksjene da selskapet drev med helt andre ting enn i dag. Nå som han er gjort oppmerksom på selskapets virksomhet vil han vurdere aksjeposten sin på nytt.

Friele visste ikke

Tidligere ordfører og kaffekonge, Herman Friele, er en av småaksjonærene.

– Jeg må innrømme at jeg ikke helt husker hvordan vi fikk aksjene, men jeg tror det opprinnelig var et annet selskap vi hadde aksjer i, men så endret selskapsstrukturen seg, sier han.

Han er ikke kjent med hva selskapet er involvert med i dag.

Men har du ikke som aksjonær et ansvar til å vite hva selskapet du er medeier i driver med?

– For å være ærlig synes jeg det er forskjell på aktivt å ha gått inn i et selskap, og det som har skjedd med oss som er at vi kjøpte aksjer i noe annet og så endret selskapet seg. Dessuten ser du sikkert at vi har en veldig liten aksjepost, sier Friele.

Selskapet IOR het opprinnelig Independent Oil Tools, og ble registrert i Norge i 1991. Da drev selskapet oljerelatert virksomhet i Norge. I 2013 flyttet Larsen-familien selskapet til Kypros, og det fungerer i dag mer som et investeringsselskap i en rekke ulike sektorer.

Friele legger til at nå som han er blitt gjort oppmerksom på noe av det selskapet er involvert i, endrer saken seg.

– Da har vi et ansvar, og jeg må gjøre opp en mening og da går vi ut av det. Det er et ansvar vi som investor bør ha. Da endres det til en aktiv kunnskap. Og da er man forpliktet til å vite hva dette dreier seg om, sier han.

Les også

Rapport: Hver dag tappes afrikanske land for beløp tilsvarende 14.000 helsearbeidere i et år

Forlot gruvene i 2015

I 2015 la Eland ned gruveaktiviteten i Mwabulambo. Hovedforfatteren av rapporten, Katharina Rall, tror bakgrunnen er fallende råvarepriser på verdensmarkedet.

– Problemet er at da de dro, lot de bare alt stå. Både maskiner og de åpne gruvene i bakken hvor kullet var blitt hentet ut, sier hun til BT.

I rapporten kommer det fram at de om lag 500 innbyggerne i landsbyen like ved hadde mistet vannet som var lagt i rør til landsbyen før gruveselskapet kom dit.

– Nå må de grave brønner og hente vann i elven igjen, sier Rall.

Hun forteller at lokalbefolkningen er bekymret fordi det ligger mye kull igjen i området, og de åpne minene er nå fylt med vann.

– De er redd for at dette skal forurense drikkevannskildene og de hevder at det allerede har påvirket avlingene, sier hun.

I rapporten kritiserer HRW både myndighetene og selskapene for ikke å ha informert lokalbefolkningen godt nok om farene ved gruvedriften og for å ha forhindret innbyggerne tilgang til grunnleggende menneskerettigheter som rent vann og helse.

Rall var tilbake i Malawi for tre uker siden.

– Det er fortsatt ikke gjort noe for å sikre området, men de fleste maskinene av verdi er hentet ut, sier hun.

Les også

Debatt kl 13: Redd Barna krever at oljefondet trekker seg ut av skatteverstingene i Afrika

– Vi kommenterer ikke anklager

BT har forsøkt å kontakte både storeier Berge Gerdt Larsen, sønnen Brede Bjøvad Larsen og styreformann i Independent Oil & Resources PLC, Jan Egil Moe, med en rekke spørsmål i anledning denne saken.

Daglig leder i selskapet er ifølge nettsidene Demos Demou. Han er ikke oppført med kontaktinformasjon. På telefonnummeret til kontoret i Limassol på Kypros, var det ingen som svarte da BT ringte.

Styreformann Moe har i selve rapporten informert om at all aktivitet er opphørt i Malawi, og at selskapet er under avvikling. Han har ikke svart på påstandene som fremkommer i rapporten.

I en artikkel The Guardian skrev om rapporten uttaler han:

– Det har vært mange anklager fra lokalbefolkningen. Vi kommenterer ikke anklager. Da selskapet var i drift, var selskapet en god aktør som betalte sjenerøse kompensasjoner til lokalbefolkningen. Vi fulgte alle lokale lover og regler.

«Larsen-rabatten»

Espen Galtung Døsvig er den største aksjonæren i selskapet etter familien Larsens eierselskaper. På listen over selskapets 20 største aksjonærer fra 6. oktober i år, står han oppført med en eierandel på 2,24 prosent.

– Det som er bakgrunnen for vårt eierskap er at selskapet er største aksjonær i Petrolia. Vi mente aksjen i IOR var lavt priset i forhold til verdien på Petrolia og dermed lå det verdier i selskapet som aksjeprisen ikke reflekterte.

Døsvig omtaler det som Larsen-rabatten.

– Det ligger underliggende verdier i selskapet, men mange vegrer seg for å eie aksjer i hans selskaper, og derfor er aksjen lavt priset.

– Men hva med de andre selskapene de eier?

– Jeg visste ikke at selskapet eide et kullgruveselskap i Malawi – det burde jeg sikkert, men Berge Gerdt Larsen bruker dette selskapet som sine egne bukselommer. Vi som aksjonærer har ingenting vi skulle ha sagt.

Espen Galtun Døsvigs EGD Caital AS er den største aksjonæren i Kypros-selskapet etter Larsen-familien. Han mener hovedaksjonærene gjør som de vil i selskapet, og understreker at han har tapt mye penger på Berge Gerdt Larsen. Han mener det ligger verdier i noen av selskapene IOR eier.

– Vi har tapt mye på Berge Gerdt Larsen

– Men dere kan jo delta på generalforsamlinger?

– Det siste året deltok vi ikke, alle mine forslag blir jo nedstemt uansett. Jeg er jo en liten aksjonær. Opp gjennom årene har vi vært representert og stemt imot alt han har kommet med, men tapt med klar margin.

– Men hva tenker du om kritikken som nå kommer fram?

– Med forbehold om at det er riktig det som nå kommer fram, er ikke det selskapet noe jeg ønsker å være aksjonær i.

Døsvig peker på at gjennom de siste årene har Larsen gjennomført en rekke aksjeutvidelser.

– Den siste runden ble vi ikke med på. Nå er strategien vår å vente til Larsen selv sitter på mer enn 91 prosent av aksjene, for da må han kjøpe ut oss andre til reelle verdier. Det vil redusere tapene våre i dette selskapet. Vi har tapt mye på Berge Gerdt Larsen opp gjennom årene. Men nå ser vi mest på investeringen som et lodd i pengelotteriet, sier han.

Mener alle har et ansvar

Organisasjonen Framtiden i våre hender var de første som omtalte saken i Norge.

Leder i organisasjonen Arild Hermstad, er ikke imponert over verken selskap eller aksjonærer.

– Vi var veldig overrasket over at det i det hele tatt er norske aktører i kullgruvebusinessen. Det hadde vi ikke regnet med, sier han.

Han mener at det å referere til at man følger lokale lover og regler i et land som Malawi ikke er nok lenger for internasjonale selskaper.

– Nå må de rydde opp etter seg. Det som har skjedd har skjedd, men dette må bli en lærepenge for selskapet og for hovedaksjonærene, sier han.

Han mener imidlertid at alle aksjonærene bærer et ansvar.

– Alle med en liten aksjepost har et ansvar for å tenke over hva selskapene de eier er med på å gjøre. Det må handle om noe mer enn å tjene penger, sier Hermstad.

Han legger til at han ikke har mye til overs for dem som mener tapene i aksjen har vært store.

– Det er ikke småaksjonærene i dette selskapet som er taperne, det er lokalbefolkningen i Malawi.

Les også

  1. FN: 425 milliarder kroner forsvinner hvert år fra Afrika gjennom skatteunndragelser

  2. Afrika tappes for milliarder, Regjeringen beskyldes for å være «defensiv» og «tilbakelent»

Les mer om

  1. Arild Hermstad
  2. The Guardian
  3. Bergen
  4. Malawi
  5. Kypros
  6. Framtiden i våre hender
  7. Human Rights Watch