I dag er det 15 år siden terrorangrepene mot New York og Washington. USA har vært i krig hver eneste dag siden.

Etter 11. september 2001 har USA vært i sammenhengende krig i 15 år, den lengste perioden i landets historie. Krigene i disse årene har kostet livet til 7000 amerikanske soldater og et ukjent antall sivile.

Afghanistan 2009: En soldat fra USA sammen med en afghansk soldat har akkurat blitt landsatt med helikopter i fiendtlig område under en operasjon mot Taliban.
  • Hans O. Torgersen

Fra Vietnamkrigen sluttet på 1970-tallet til 11. september 2001, var USA sjelden i krig, og de krigene de var med i, ble målt i dager, skriver NPR (National Public Radio), npr.org.

Gulfkrigen i 1991 varte i 43 dager, luftangrepene i det tidligere Jugoslavia i 22 dager i 1995 og den andre luftkrigen der varte 78 dager i 1999.

Siden 2001 har USA utført luftangrep, angrepet med bakkestyrker eller begge deler, i syv land, fra Pakistan i øst til Libya i vest, skriver NPR.

Ingen av konfliktene der USA har engasjert seg militært, er blitt løst, og ingenting tyder på at noen av dem vil bli løst de nærmeste årene.

  • LES OGSÅ:
Oppgjøret etter 11. september er ikke en rettsstat verdig | Kjersti Lohne
Soldatene Rick Kolberg (t.v.) og Jesus Gallegos holder rundt hverandre der de står ved gravstedene til kameratene sine, Raymond Jones og Peter Enos, på æreskirkegården Arlington i USAs hovedstad Washington.

NRP skriver at USAs overveldende militære styrke har gjort at en seier ser enkel ut. Likevel, gang på gang, har raske seire på slagmarked blitt fulgt av frustrerende tilbakeslag. USA klarte å svekke Al-Qaida i flere land, bare for å se den såkalte islamske staten (IS) gro frem i andre land.

Taliban ble fratatt makten i Afghanistan, men omgrupperte seg som opprørere. Saddam Hussein ble avsatt i Irak og Muammar Gaddafi i Libya, men deres diktaturer ble erstattet med borgerkrig i begge landene, skriver NRP.

  • LES OGSÅ:
Slik var de første meldingene om terrorangrepet

«Vanskeligere å definere våre fiender»

NPR siterer fra boken til Rosa Brooks, en jusprofessor som tidligere jobbet i USAs forsvarsdepartement, Pentagon:

«Det har blitt stadig vanskeligere å definere våre fiender. Når du går til krig mot en navnløs, statsløs, formløs fiende – en fiende med mål som er like usikre som dets metoder – er det vanskelig å se hvordan den krigen noen gang kan ende».

Brooks skriver dette i boken «How Everything Became War and the Military Became Everything». Oversatt til norsk er tittelen «Hvordan alt ble til krig og militæret ble allting».

Obama har bare klart å avslutte én krig

– Obama vant valget i 2008 blant annet fordi han hadde vært motstander av Irak-krigen. Under hele sin presidentperiode har han prøvd å få avsluttet disse krigene. Irak-krigen har han klart å avslutte, men med den konsekvens at det har blusset opp en ny terrororganisasjon, sier USA-ekspert Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, til Aftenposten.

Barack Obama vant presidentvalget i 2008 blant annet fordi han i 2002 var imot at USA skulle gå til krig mot Irak.

Obama har altså klart å komme seg ut av det største militære engasjementet, det i Irak, og har unngått å engasjere USA militært på bakken flere steder. Blant annet har han motsatt seg å sende bakkestyrker inn i Syria og Libya.

– Disse krigene har vært enormt kostnadskrevende og har ført til, sett med Obamas øyne, et sprik mellom USAs ressurser og sikkerhetspolitiske, internasjonale forpliktelser. Etter hans mening er det behov for en bedre balanse, sier Melby.

Andre land enn Irak har Obama ikke klart å komme seg ut av.

– Han har strevet, delvis forgjeves, med å komme ut av Afghanistan, men sitter igjen med et visst antall soldater. Det er ingenting som tyder på en snarlig ende på det amerikanske militære engasjementet i Afghanistan.

Politioppgave

Obamas måte å drive krigen mot terror på skiller seg fra hvordan hans forgjenger, George W. Bush, gjorde det. Obama ser ikke på terrortrusselen som en eksistensiell trussel.

– Obama har omdefinert måten man skal håndtere krigen mot terror på. Jeg vil si at det er en kvalitativ forskjell. Når det gjelder bruken av militær makt for å bekjempe terror og metodene som skal brukes, der har Obama skilt seg ganske radikalt fra Bush.

Det er denne omdefineringen som har ført til større bruk av det man kaller presisjonsvåpen, blant annet droner, til å drepe ledere i terrororganisasjonene.

– Under Obama har man prøvd å gjøre krigen mer til en politioppgave for å unngå å bruke store tradisjonelle militære ressurser, sier Melby.