Brexit-forhandlingene står i stampe. Nå vil desperate briter bytte båtmigranter mot fiskererettigheter.

BRUSSEL (Aftenposten): Boris Johnson og den britiske regjeringen er desperate etter å stanse en ny migrantstrøm.

Det koker i Den engelske kanal. Varmt vær og rolig farvann har nok en gang ført til en skarp økning av migranter på farefull ferd i usikre gummibåter fra Calais i Frankrike og til Dover i England.

De siste ukene har antall migranter økt uke for uke. På det meste har ankomstene vært oppe i 700 pr. dag. Siden nyttår er tallet over 4000, ifølge BBC.

Onsdag ble en 16 år gammel sudansk gutt funnet død utenfor en fransk strand, trolig fordi han prøvde å ta seg over kanalen til Storbritannia.

Boris Johnson har fordømt dem som organiserer overfartene. Han sier dette er ondskapsfulle kriminelle gjenger som setter liv i fare.

Innenriksminister Priti Patel har bedt om assistanse fra Den britiske marinen, noe som har skapt voldsomme reaksjoner.

– Alle har rett til å reise til et land og søke asyl, sier menneskerettighetsorganisasjoner.

Migrantstrømmen er pinlig for den britiske regjeringen, som har lovet å ta tilbake kontrollen med grensene. Nå kan det betente temaet også bli en het potet i forhandlingsinnspurten med EU.

Frist til oktober

Etter en kort sommerferie møtes EU og Storbritannia denne uken til den sjette forhandlingsrunden i Brussel.

• Forhandlingsklimaet har vekslet mellom surt og iskaldt, og da partene gikk fra hverandre i juli mente EUs forhandlingsleder, Michel Barnier, at en avtale virket usannsynlig.
• Partene har frem til midten av oktober for å bli enige om en handelsavtale.

Og i sommer har altså migrantankomstene til Storbritannia blitt en het potet. Et område som formelt ikke er en del av forhandlingspakken, men som britene plutselig ser ut til å ville diskutere.

Hestehandel om fisk?

Fisk er en av de største problemområdene i forhandlingene, selv om feltet kun utgjør én prosent av EUs BNP og bare 0.1 prosent av den britiske økonomien.

EU krever å få beholde sine omfattende rettigheter til å fiske i britisk farvann, mens britene vil ha helt nye avtaler. De vil det skal forhandles frem årlige avtaler, etter samme mal som Norge.

Alt tyder på at fisk vil bli ett av områdene som vil gjenstå helt til slutt i forhandlingene. Både fordi partene står langt fra hverandre, men også fordi dette er mulig å kompromisse og hestehandle i siste sekund.

Og det er her migrantene kommer inn.

– EU vil nekte å forhandle avtaler om å ta tilbake illegale migranter om ikke britene gir etter på noen av sine andre krav, advarte en diplomatisk kilde i Brussel allerede i sommer.

Britene vil ikke få noe gratis

Etter at britene forlater EU, er de ikke lenger bundet av Dublin-avtalen, som regulerer asylpolitikken i EU. Den sier at en asylsøker må søke asyl i det første landet vedkommende ankommer.

I praksis har avtalen vært ute av funksjon siden migrantkrisen i 2015.

London ønsker å erstatte Dublin-avtalen med bilaterale avtaler. De skal gjøre de lettere for britene å sende migranter tilbake til EU. Britene forhandler nå med Frankrike om en slik avtale.

I Brussel sier EU-diplomater at de ikke har noen forpliktelse til forhandle frem denne type avtaler med britene, hverken bilateralt eller på EU-nivå. Dette er ikke en del av Barniers mandat, sier EU-diplomater.

Den franske europaministeren, Clement Beaune, ser imidlertid at en hestehandel mellom fisk og migranter kan bli spilt som forhandlingskort i siste fase. Men da må britene raskt vise at de er villig til innrømmelser – for eksempel på fiskerisektoren.

– Men vi vil aldri akseptere forhandlinger som er en taktisk eller strategisk fordel for britene, uten at de selv viser forhandlingslinje, sier han til Financial Times.

Fisker i rørt vann

På hjemmebane er Boris Johnson under høyt press om å stoppe migrantene. Leder for brexit-partiet, Nigel Farage, har drevet sin egen kampanje i Dover den siste tiden. Han har blant annet forsøkt å ta seg inn på et hotell, som han hevder er fullbooket med migranter.

Han skal også ha tvitret bilder av en båtankomst, brukt krigsretorikk og omtalt disse som «en invasjon på våre strender».

Krisen i britisk økonomi kan bli avgjørende

Men heller ikke under denne ukens forhandlingsrunde er det ventet noe gjennombrudd. Diplomatiske kilder i Brussel tror EU-toppmøtet i midten av oktober trolig vil være det avgjørende tidspunkt.

Krisen i britisk økonomi, problemene på hjemmebane og Boris Johnsons kritiserte håndtering av koronaviruset kan tvinge frem en avtale.

Dette er status så langt

Til nå har det vært tre områder hvor partene ikke har vært til å rikke:

1. Her står det bom fast:

• Storbritannias krav om at EU-fiskere ikke lenger skal få adgang til britiske farvann.
• Storbritannias motstand mot å være underlagt EU-domstolen.
• EUs krav om at Storbritannia må innordne seg EUs standarder for miljø, arbeidstagerrettigheter og statsstøtte for å få full og fri tilgang til det indre marked.

2. Her har EU beveget seg:

EU skal være villig til å gi Storbritannia åpning for egne statsstøtteregler, men samtidig må britene godta en protokoll om «felles filosofi» når det gjelder fremtidig statsstøtte.

Storbritannia vil ikke godta å bli underlagt Den europeiske domstolen (ECJ) – i stedet krever UK at det skal lages en uavhengig tvistesystem ved uenighet om lovtolkning. EU skal ikke være uvillig til å se på dette.

3. Her har britene beveget seg

Britene skal nå ha droppet kravet om at de ønsker separate avtaler innenfor en rekke sektorer. Noe blant andre Sveits har og som EU er svært misfornøyd med. EU vi ha én felles og samlet avtale.

Men om britene nå insisterer på at asylpolitikken skal inn, vil det igjen låse forhandlingene.