Verden

Slik forsvarer Aung San Suu Kyi Myanmar mot anklagene om folkemord

Fredsprisvinneren sier Myanmars handlinger mot Rohingyaene ble utløst av angrep på politiet og at situasjonen er mer komplisert enn høringen gir inntrykk av.

Myanmars leder Aung San Suu Kyi møtte selv i retten i Haag for å svare på anklager om folkemord 28 år etter at hun ble tildelt Nobels fredspris. Yves Herman / Reuters / NTB scanpix

  • Caroline Enge
  • NTB

Denne uken startet høringene mot Myanmars ledere i Den internasjonale Domstolen (ICJ) i Haag i Nederland.

Mange peker på det symbolske i at landets leder og demokratiforkjemper Aung San Suu Kyi møtte i retten nøyaktig 28 år etter at hun ble tildelt Nobels fredspris.

Onsdag gikk hun hardt ut mot anklagene og sa at saken gir et ufullstendig og feilaktig bilde av situasjonen. Hun forklarte at det er en langvarig konflikt, og at militæraksjonen mot Rohingyaene ble utløst av angrep på Myanmars politiposter.

Rohingyaer strømmer over grensen fra Myanmar til Bangladesh i oktober 2017. Espedal, Jan Tomas

Hva går anklagene ut på?

Den muslimske Rohingya-befolkningen er blitt forfulgt og nektet statsborgerskap i landet i flere tiår, men høringen tar utgangspunkt i det som skjedde høsten 2017.

Da gikk opprørsgruppen ARSA (Arakan Rohingya Salvation Army) til angrep på en rekke sikkerhetsposter i delstaten Rakine.

Journalister som reiste rundt i Rakina høsten 2017, kunne se en rekke nedbrente Rohingya-landsbyer. AP

Myanmars regjeringsstyrker svarte med å drive rundt 740.000 rohingyaer på flukt til nabolandet Bangladesh, der de fortsatt lever i overfylte leirer. Tusenvis av rohingyaer ble drept, og hundrevis av landsbyer ble brent ned til grunnen.

Les også

Soldater ble dømt til ti år i fengsel for massakre. Etter mindre enn ett år ble de løslatt

Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter fortsatte overgrepene mot de gjenværende rohingyaene. FNs ekspertgruppe, som har samlet bevis og informasjon i to år, har tidligere konkludert med at landets øverste generaler bør straffeforfølges for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

Hvorfor kommer saken opp nå?

I november ba Gambia, på vegne av Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), FNs domstol om å ta opp saken. I et 46 sider langt dokument anklages Myanmars myndigheter for massedrap, voldtekt og ødeleggelse av landsbyer.

Ifølge The Guardian er det første gang domstolen i Haag tar opp anklager om folkemord på egen hånd, uten at saken har vært tatt opp i en annen domstol først.

Hundretusenvis av rohingyaer flyktet til Bangladesh under voldshandlingene i delstaten Rakine høsten 2017. Espedal, Jan Tomas

Gambia mener at de som FN-medlem har rett til å prøve en annen medlemsstat for brudd på Folkemordskonvensjonen, og at de gjenværende rohingyaene er i fare for å bli utsatt for folkemord.

De offentlige høringene skjer 10.–12. desember.

Les også

Nobelkomiteen skrøt av fredsprisvinnerne. I ettertid viste de seg å skuffe.

Hvordan forsvarer Aung San Suu Kyi angrepene?

Aung San Suu Kyi er Myanmars de facto leder, men kan ikke gripe inn mot militæret. Det vekker likevel oppsikt at den tidligere demokratiforkjemperen har nektet å fordømme handlingene mot Rohingyaene.

Aung San Suu Kyi ledet Myanmars delegasjon under høringen i Haag. Yves Herman/ Reuters / NTB scanpix

Da det ble klart at saken skulle høres i FN-domstolen, bestemte Aung San Suu Kyi at hun ville lede Myanmars delegasjon selv.

Hun har tidligere forklart militæroperasjonen mot rohingyaene som «anti-terrorvirksomhet». Onsdag gjentok hun i domstolen at militærets handlinger ble utløst av angrep på politiposter. Hun avviste at det var snakk om folkemord, men erkjente at det er en konflikt mellom muslimer og buddhister i Myanmar som har påført befolkningen store lidelser.

Marte Nilsen er seniorforsker ved PRIO (Institutt for fredsforskning). PRIO

Marte Nilsen, som er religionshistoriker og forsker ved PRIO, forklarer at Suu Kyi er opptatt av å ivareta mange hensyn i saken. Hun snakker både til det internasjonale samfunnet og til militæret og befolkningen hjemme i Myanmar.

– ​Dette er risikabelt, for om hun blir stående og bortforklare alvorlige overgrep utført av militæret, vil hun knytte seg selv og sin regjering opp til militæret overdrevne voldsbruk. Hun er veldig tydelig på at rettsapparatet i Myanmar vil håndtere det som har skjedd selv og viser til «rettssikkerhet», som er hennes klassiske måte å imøtegå kritikk på, men Myanmar har ikke vært i stand til å forfølge overgrepene særlig effektivt, sier Nilsen.

Les også

Først måtte Telenor stenge mobilnettet. Så dukket det opp bilder av forslåtte og døde innbyggere.

Hva er reaksjonene på saken så langt?

Marte Nilsen sier det er veldig viktig for Rohingyaene at det internasjonale samfunnet tar saken alvorlig.

– Jeg var nylig i flyktningleirene i Bangladesh. Der var de veldig glade for at noen endelig tar opp deres sak. Men selv om saken skulle komme opp for retten vil det ta svært lang tid, og saken har derfor ingen praktisk betydning for deres situasjon på kort eller mellomlang sikt.

I forbindelse med høringen har det vært store demonstrasjoner i Myanmar til støtte for lederen.

I Myanmar har mange vist sin støtte til Aung San Suu Kyi denne uken. Bildet er tatt i Yangon tirsdag. Thein Zaw / AP

– Mange i Myanmar opplever saken som et angrep på landet og lederen deres, der utenlandske krefter prøver å styre interne prosesser. Det fører til en uheldig nasjonalistisk oppblomstring som gir grunn til bekymring, sier Nilsen.

Hun forklarer at situasjonen i Rakine er svært fastlåst, og at militæret nå er involvert i væpnet konflikt med en buddhistisk opprørsgruppe. Dette gjør det vanskelig for rohingyaene som er på flukt å kunne komme tilbake med det første.

– Uansett utfall i denne saken, er det viktig at den tas opp av det internasjonale samfunnet. Det er første gang på lenge at Myanmar blir stilt til ansvar for hvordan militæret opererer. Det er viktig for rettssikkerheten til både rohingyaene og andre etniske grupper.

Les også

De to journalistene er fengslet for å ha avslørt myndighetenes massedrap. Nobelprisvinner Aung San Suu Kyi lar dem sitte der.

Mange hadde møtt opp i Haag i forbindelse med høringen. Peter Dejong / AP / NTB scanpix

Hva skjer videre nå?

ICJ kan ikke straffeforfølge Myanmar, men dersom en stat aksepterer å stille i retten, må den etterleve domstolens beslutning.

Forrige bestemte imidlertid også Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som også har hovedsete i Haag, at forfølgelsen av Rohingyane skulle etterforskes, skriver The Guardian. Denne domstolen kan heller ikke straffe de tiltalte, men medlemslandene kan innføre sanksjoner.

Da høringene startet tirsdag, ble det klart at USA allerede innfører sanksjoner mot fire av Myanmars militærledere, ifølge Al Jazeera. Det innebærer at amerikanske myndigheter låser kontoene deres og gjør det ulovlig for amerikanere å handle med dem.

Men dersom saken kommer opp for straffedomstolen, er det militærlederne og ikke Aung San Suu Kyi som blir stilt for retten, mener Nilsen.

– Det er ikke hun som står bak overgrepene. Men det er svært kritikkverdig at hun underkommuniserer alvoret i saken og at hun ikke har gjort mer for å sikre rettighetene til den utsatte Rohingya befolkningen, sier hun.

  • Hør mer om Aung San Suu Kyi og høringen i denne episoden av Aftenpostens nyhetspodkast Forklart:
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Rohingya
  2. Myanmar
  3. Aung San Suu Kyi
  4. Folkemord
  5. Konflikt
  6. Haag
  7. FN

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Aung San Suu Ky har ankommet Den internasjonale domstolen

  2. VERDEN

    FN fordømmer brudd på menneskerettigheter i Myanmar

  3. VERDEN

    Nær 12.000 migrantbarn uten skole

  4. VERDEN

    Fem drept i indisk uro

  5. VERDEN

    Ingen enighet på FNs klimakonferanse i Madrid

  6. VERDEN

    Prester drepes. Kirker bombes. Men Midtøstens kristne nekter å gi seg.