Verden

Mali: - Konflikten vil bli langvarig

Frankrike har sendt styrker til Mali, og bedt FN gjøre det samme for å slå ned det islamistiske opprøret. Norge har foreløpig ikke blitt bedt om å bistå.

Dette arkivbildet fra august viser soldater fra den islamistiske grupperingen Ansar Dine i den maliske byen Timbuktu, i det de forbereder avstraffelse av en politimann som er funnet skyldig i utroskap.
  • Pål V. Hagesæther

De franske styrkene som ble satt inn fredag skal hjelpe regjeringshæren med å slå ned det islamistiske opprøret i landet. I et brev til FNs sikkerhetsråd skriver Frankrike at innsatsen var et svar på en forespørsel fra Malis interimspresident, og at operasjonen vil vare så lenge det er nødvendig.

Frankrike ber samtidig FN påskynde utplasseringen av en internasjonal styrke i landet. De mener utviklingen i Mali nå har nådd et punkt der det er nødvendig, og viser til at FN allerede har gitt grønt lys for utenlandsk intervensjon.

Væpnede grupper, noen med forbindelse til Al Qaida, tok kontroll over den nordlige delen av Mali i fjor vår. De prøver å innføre et strengt, islamistisk styre, basert på sharia, og har den siste tiden vunnet terreng i konflikten.

Begynner utplassering mandag

De franske styrkene bidrar sammen med senegalesiske og nigerianske styrker. Det er også varslet at andre vestafrikanske land senest mandag vil begynne utplasseringen av soldater i Mali. Det vil skje i regi av den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS, der Elfenbenskysten for tiden har formannskapet.

Norge har foreløpig ikke fått noen forespørsel om å bidra gjennom FN.

— Det man ofte gjør i slike situasjoner, er å sondere blant medlemslandene hvem som har kapasitet til å bidra, og hvem som har den typen kapasitet som trengs. Vi er ikke kjent med at det foregår noen prosess i FN nå for å stille en FN-ledet styrke, sier pressevakt Eskil Sivertsen i Forsvarsdepartementet.

- Mørk situasjon

Professor i utviklingsstudier, Tor Arve Benjaminsen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, følger utviklingen i Mali tett. Han tror ikke situasjonen har noen enkel løsning.

— Dette blir helt sikkert en langvarig konflikt. Hvis man setter inn tilstrekkelig utstyr og personell, kan man helt sikkert gjenerobre de viktigste byene. Men geriljagruppene vil trolig bare trekke seg tilbake til fjellene eller ødemarken. Det gjør det vanskelig å se noen løsning på sikt. Situasjonen ser mørk ut, konstaterer han.

Les også

Må vente et helt år med å bli kvitt «Taliban»-styre i Mali

Benjaminsen forklarer at situasjonen i Mali har sammenheng med Ghadaffis fall i Libya i fjor. Obersten hadde leid inn flere tusen profesjonelle soldater, som etter hans fall dro tilbake til sine hjemland. Det gjorde at opprørerne fikk tilført både soldater og utstyr.Ifølge Benjaminsen består den franske styrken foreløpig av 200-300 soldater med helikoptere og utstyr. Han tror det trengs større styrker for å gjenerobre Nord-Mali.

Frankrikes bakgård

— Hvorfor går Frankrike inn i denne konflikten?

— Mali var tidligere fransk koloni, og Frankrike regner fortsatt de gamle koloniene som sitt interesseområde eller sin bakgård. Frankrike har mye kontakt med disse landene, og er redde for at opprøret skal spre seg til nabolandene. De ønsker heller ikke en islamistisk stat såpass nær Europa.

Benjaminsen legger til at den maliske hæren ikke vil klare å slå ned opprøret alene, fordi de er dårlig organisert og sliter med interne konflikter. I tillegg er de demoralisert etter å ha blitt jaget bord fra Nord-Mali.

- Derfor er det nærmest et folkekrav i Mali at verden må hjelpe til nå. Konflikten rammer både næringsliv og sivilbefolkning hardt. Islamistene har for eksempel forbudt musikk og fotball, og innført lover som gjør at kvinner må dekke seg til, sier Benjaminsen.

Les også

  1. Frankrike ber FN om rask innsats i Mali

  2. Mali ber FN og Frankrike om hjelp

  3. FN godkjenner militær inngripen i Nord-Mali