Verden

Libanons statsminister sier han vil gå av etter masseprotester

Libanons statsminister Saad Hariri sier han vil levere sin og regjeringens avskjedssøknad etter 13 dager med massedemonstrasjoner. Frankrike gir uttrykk for at de bekymret for at situasjonen skal forverres i landet.

Libanons statsminister Saad Hariri fotografert under en tale i Beirut 18. oktober. Foto: Hassan Ammar / AP / NTB scanpix

  • NTB
  • Tor Arne Andreassen
    Journalist

Sunnimuslimen og milliardæren Saad Hariri (49) har siden januar 2019 ledet en samlingsregjering med 30 statsråder der de fleste av Libanons partier er representert.

I en TV-sendt tale tirsdag sa Hariri at han vil gå til presidentpalasset for å levere regjeringens avskjedssøknad.

Budskapet ble møtt med jubel blant demonstranter som var samlet i sentrum av hovedstaden Beirut. Avgangen kommer etter 13 dager med lammende masseprotester mot korrupsjon og maktmisbruk i Libanon.

Tidligere på dagen angrep tilhengere av to sjiamuslimske partier demonstrantene som har protestert mot regimet i 13 dager. Foto: Hussein Malla, AP/NTB scanpix

Hizbollah angrep demonstranter – bekymring i Frankrike

Hariris avgang kommer samme dag som demonstrasjonene i Libanon for første gang ble voldelige. Det skjedde da tilhengere av de sjiamuslimske partiene Hizbollah og Amal angrep demonstrantene som protesterer mot myndighetene.

Svartkledde menn med stokker og metallrør raserte leiren som demonstrantene hadde satt opp i sentrum av Beirut, melder Reuters.

Mange demonstranter har krevd Hariris avgang. Blant dem som har avvist dette og kritisert demonstrantene, er den mektige sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen.

Frankrike frykter at statsminister Saad Hariris avgang vil gjøre krisen i Libanon «enda mer alvorlig». Frankrike hadde kontroll over det som i dag er Libanon før landet ble uavhengig, og har siden det støttet landet økonomisk og til dels også militært. Fransk er også et utbredt språk i Libanon.

– Statsminister Hariri har akkurat gått av, noe som gjør krisen enda mer alvorlig, sa Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian i den franske nasjonalforsamlingen få timer etter at nyheten ble kjent.

Le Drian oppfordrer libanesiske myndigheter «til å gjøre alt de kan for å garantere stabiliteten til institusjonene og Libanons enhet».

Demonstrasjonene har vært store, men stort sett fredelige. Foto: Bilal Hussein, AP/NTB scanpix

Demonstrantene krevde politiske reformer

Demonstrantene protesterer mot regjeringens håndtering av den dype økonomiske krisen i landet og krever omfattende politiske reformer.

Protestbølgen kommer i en situasjon hvor Libanon er i dyp økonomisk krise, og regjeringen planlegger omfattende budsjettkutt, høyere skatter og andre reformer i tråd med krav fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Borgere i alle aldre og på tvers av religiøse skillelinjer har sluttet seg til protestene.

I henhold til Libanons maktfordelingsprinsipp skal nasjonalforsamlingen deles likt mellom kristne og muslimer, presidenten skal være kristen, statsministeren sunnimuslim og nasjonalforsamlingslederen sjiamuslim.

En kvinnelig demonstrant får behandling etter at demonstrantene ble angrepet av Hizbollah-tilhengere. Foto: Hussein Malla, AP/NTB scanpix

Hizbollah-leder advarte mot et farlig maktvakuum

Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah har vært imot at regjeringen skal gå av. Han har advart mot et farlig maktvakuum.

I en tale i forrige uke sa Nasrallah at veiene som har vært stengt av demonstrantene, burde gjenåpnes. Han mente demonstrantene var finansiert av «utenlandske fiender» og at de fulgte deres agenda.

Hizbollah fungerer på mange måter som en stat i staten og har væpnede styrker som er mektigere enn statens hær.

– Vanskelig for Hizbollah

De folkelige protestene har rokket ved den skrøpelige balansen i Libanons politiske system, og Hariris avskjedsbegjæring bidrager ytterligere til usikkerheten, mener den danske forskeren Ali Alfoneh.

Han sier protestbevegelsen og avskjedsbegjæringen er vanskelige å takle for Hizbollah.

– I sin selvforståelse er Hizbollah en protestbevegelse som opprinnelig definerte seg som en motpol eller som et alternativ til Libanons politiske establishment. Imidlertid har Hizbollah og bevegelsens politiske allierte, i særdeleshet parlamentsformann Nabih Berris Amal, med tiden utviklet seg til en del av Libanons korrupte politiske establishmentet, sier Alfoneh.

Tidlig i forløpet hadde Hizbollah kanskje en teoretisk sjanse til å utpeke en syndebukk og slutte seg til protestbevegelsen, men nå er det rapportert om at Hizbollah-aktivister har tent på demonstrantenes telt.

– Med andre ord, har Hizbollah valgt at å støtte establishmentet mot folket.

Les også

  1. Enighet om reformer i Libanon

  2. Folket er rasende – og er ikke redd for å vise det

  3. Ny masseprotest mot Libanons regjering

  4. Landsomfattende protester i Libanon: – Det er søppel overalt i gatene og vi er lut lei av alt dette

Les mer om

  1. Libanon