Massedød av insekter i ferskvann. Dramatiske funn i Tyskland og USA.
Det er ikke bare i blomsterengene insektene sliter. Nye funn viser at det er insektkrise også i ferskvann.
Hver uke i 42 år har tyske forskere fanget og talt insekter i en elv som renner gjennom et naturreservat i Breitenbach omtrent midt i landet. Fra 1969 til 2010 er antall insekter som vårfluer, døgnfluer og steinfluer falt med 81,6 prosent.
I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Conservation Biology skriver forskerne, under ledelse av Viktor Baranov ved det naturhistoriske museet i Frankfurt, at årsaken til insektdøden er uklar, men klimaendringer er en viktig årsak. Ingen del av vassdraget som elven er en del av er regulert, og det er ingen påviselige kilder til forurensning.
Også i Norge står det dårligere til. Flere elver er rammet og fritidsfisket rammes, skriver Norges Jeger og Fiskeforbund. På Facebook har medlemmer delt dramatisk nytt fra ulike elver i landet.
Elven er blitt mye varmere
De tyske forskerne mener klimaendringer er en viktig årsak. Elven er blitt 1,88 grader varmere de siste fire tiårene.
Også i USA har vannforskere observert store endringer. Nylig publiserte tidsskriftet til National Academy of Sciences forskning som viser at antall individer i de store døgnflue-svermene i øvre Mississippi og Western Lake Erie Basin er halvert de siste årene.
De tyske forskerne fant også ut at insektaktiviteten i elven varer drøyt to uker lenger nå enn for fire tiår siden og at insektene våkner opp etter vinteren nesten to uker tidligere. Forskerne har også funnet flere nye arter som har slått seg ned i elven etter at vannet ble varmere. De konkluderer med at klimaendringer allerede har forandret det biologiske livet i elven og dermed naturreservatet.
Sommeren 2017 sjokkerte tyske forskere verden da de påviste at antall insekter på blomsterenger i et annet tysk naturreservat var redusert med 76 prosent de siste 27 årene. Etter det er tilsvarende funn publisert fra Storbritannia, Nederland og Puerto Rico hvor det ble dokumentert kraftige fall i antall insekter i regnskogen.
Insekter er livsviktige for oss
Forsker André Frainer ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) sier de stadige meldingene om mindre insekter er blant de miljøtruslene vi bør være mest bekymret for.
– Selv om noen insekter kan være brysomme, overfører smitte og mange kanskje tenker at vi kan klare oss uten dem, har den store majoriteten av insekter en avgjørende rolle i naturen og for at vi mennesker kan fortsette med vår levestandard, sier Frainer.
Insektene pollinerer 75 prosent av alle arter vi høster og spiser, insektene sørger for at døde planter og dyr raskt blir til næringsstoffer for nye planter og er avgjørende føde for et stort antall større dyr som fisk og fugler.
Favorittmat for laks og ørret
André Frainer forklarer at de tre insektartene de tyske forskerne har fulgt tett ofte brukes som indikatorer på vannkvalitet. Når det er få av dem er det ofte et tegn på forurenset vann. Disse tre artene er også favorittmat for fiskeslag som ørret og laks. Når det blir færre døgnfluer, steinfluer og vårfluer blir det ofte mindre fisk.
Frainer sier konklusjonene fra Tyskland, hvor elven er overvåket ukentlig i 42 år, viser hvor viktig det er å overvåke natur detaljert over mange år.
Ingeborg Palm Helland, forskningssjef for akvatisk naturmangfold ved NINA, sier at det etter de dramatiske insektfunnene i Tyskland i 2017 nå igangsettes omfattende overvåking av insekter på land også i Norge.
– Men det er ikke lagt inn å ta prøver i bekker og vann. Det bør gjøres. Vi må koble overvåking av insekter i vann og på land, sier hun.
Insekter i Norge: Hvordan kan vi vite hva vi mister når vi ikke vet hva vi har?
Må overvåke for å vite
Helland poengterer: Det er svært viktig med overvåking av artene for å kunne vite hva slags endringer som skjer i naturen og lange tidsserier er i så måte uvurderlige. Vi i NINA jobber, sammen med andre forskningsmiljøer, i en rekke overvåkingsprosjekter i vann og elver i Norge på oppdrag fra Miljødirektoratet. I disse overvåkingsprogrammene tas det prøver av både fisk, alger, vannplanter, krepsdyr og insekter, sier hun.
Christian Steel i Sabima – miljøorganisasjonen som spesielt jobber med å sikre Norges biologiske mangfold – sier vi vet skremmende lite om insektlivet i norske elver, dammer og innsjøer.
– Det er grunn til å tro at situasjonen er like ille i Norge som i Tyskland. Hele 70 prosent av norske vassdrag som kan reguleres, er bygget ut. Vi vet at det har endret det biologiske livet, men lite om hvordan, sier han.
Steel viser til Stortingets vedtak fra 2016 hvor det ble bestemt at 15 prosent av forringede økosystemer i Norge skal restaureres innen 2025. – Det var et bra vedtak. Men foreløpig er det satt i gang få konkrete prosjekter, bortsett fra noe restaurering av myr, sier han.
