Mugabe – frigjøringshelten som ble diktator

I sin levetid greide Robert Mugabe å bli både frigjøringsleder, folkehelt og bistandsyndling – og forhatt diktator i Zimbabwe.

Zimbabwes tidligere president Robert Mugabe. Bildet er fra 2008.

Fredag opplyste Mugabes familie at den tidligere presidenten er død, 95 år gammel.

I 1980 ledet han den tidligere britiske kolonien Sør-Rhodesia frem til svart flertallsstyre. Selv ble han statsminister og deretter president i 1987.

Mannen med de isblå øynene ville aldri gi slipp på makten. En gang spøkte han med at han ville styre Zimbabwe til han ble hundre år. I 2013, 89 år gammel, ble han gjenvalgt som president for en ny femårsperiode.

Til slutt ble han likevel tvunget til å gå av i et militærkupp i 2017 – og etterfulgt av sin mangeårige medarbeider Emmerson Mnangagwa.

Geriljakriger

Robert Mugabe ble født 21. februar 1924 ved en katolsk misjonsstasjon sørvest for Salisbury, den daværende hovedstaden i Sør-Rhodesia. Han var et arbeidsomt og leselystent barn som tilbrakte mye tid alene.

Da faren forlot familien, konsentrerte unge Robert seg enda hardere om studiene, og bare 17 år gammel fullførte han lærerutdanningen. Han ble politisk aktiv og var med på å etablere frigjøringsbevegelsen ZANU-PF i 1963.

Året etter ble han pågrepet og måtte tilbringe det neste tiåret i fengsler og fangeleirer.

I 1974 dro han til Mosambik. Derfra styrte han geriljakrigen mot Ian Smiths hvite mindretallsregime i hjemlandet.

ZANU-PF vant i 1980 de første frie valgene i landet som da hadde skiftet navn til Zimbabwe. Mugabe var først statsminister og fra 1987 president. Han styrte med hard hånd.

Zimbabwes tidligere president Robert Mugabe avbildet i 2003.

Utfor stupet

De siste tiårene av sin presidenttid ble Mugabe en stadig mer autoritær leder. Zimbabwe hadde i utgangspunktet stor landbruksproduksjon, men Mugabe tviholdt på en politikk som skjøv landets økonomi utfor stupet.

Fra midten av 1990-tallet var Zimbabwe preget av økonomisk krise, skyhøy arbeidsløshet, politisk konflikt, manglende ytringsfrihet og et økende omfang av overgrep mot befolkningen.

I 2000 tvang Mugabe gjennom en svært omstridt landreform. Store gårder ble tatt fra hvite og gitt til svarte, noe som bidro til Zimbabwes forfall.

Hyperinflasjon

Mot slutten av 2000-tallet opplevde landet en hyperinflasjon få land, om noen, hadde sett maken til.

I 2009, da en gruppe norske journalister fikk besøke Zimbabwe for første gang på et tiår, var inflasjonen oppe i over 3.000 prosent, og en bussbillett kostet flere titusen milliarder Zimbabwe-dollar.

Frigjøringshelten lovet å ikke gi seg før hans «revolusjon» var fullført. Og han mente å ha sterke krefter på sin side, eller som han sa før valget i 2008:

–Bare Gud, som utpekte meg, kan fjerne meg.

15. november 2017 grep regjeringshæren makten og satte Mugabe i husarrest. Han og kona Grace ble fire dager senere kastet ut av regjeringspartiet. Ytterligere to dager senere kunngjorde Mugabe i et brev til nasjonalforsamlingen at han gikk av frivillig.

Mugabes tidligere visepresident Emmerson Mnangagwa, med tilnavnet «Krokodillen», overtok som midlertidig president. Han ble 2. august 2018 utropt til vinner av Zimbabwes første presidentvalg etter Mugabes avgang.

Zimbabwes tidligere president Robert Mugabe avbildet i 2012.