Verden

Alternativ for Tyskland er dypt splittet. Også i andre land sliter partier på ytre høyre fløy.

Partilederen foreslo selv å dele partiet i en moderat og en radikal fløy. Så tilspisset er den interne konflikten i AfD.

Partileder Jörg Meuthen (t.v.) foreslo å dele AfD i to for å løse problemene høyreekstreme Björn Höcke (t.h.) og hans støttespillere skaper. I midten fraksjonsleder i Forbundsdagen Alexander Gauland. Christian Mange, Reuters/NTB scanpix

  • Ingrid Brekke

Etter at et nettverk innad i partiet AfD er blitt offisielt kategorisert som høyreekstremt, trues partiet igjen av splittelse. Denne gangen kom forslaget om deling fra sjefen selv.

Partileder Jörg Meuthen ønsker nemlig at Alternativ for Tyskland (AfD) skal bli ansett som et borgerlig parti. Ambisjonene er å komme inn i den politiske varmen og en gang kunne delta i regjering.

Men nettverket «Der Flügel», Vingen, er i opposisjon til hele det politiske systemet og har ingen trang til å bli styringsdyktig. Konflikten mellom de ekstreme og de mer moderate i AfD har pågått lenge. Den tilspisset seg fjor da et partimedlem sammenlignet en annen med Hitler.

Størst og mest ekstremt i øst

At «Vingen» offisielt er blitt stemplet som høyreekstrem av tysk etterretning med alt det innebærer av observasjon og overvåking, flytter konflikten opp på et nytt nivå.

«Vingen» styres av Björn Höcke, partileder i delstaten Thüringen. Det er i øst partiet har størst prosentvis oppslutning – i Thüringen fikk de for eksempel stemmene til 23,4 prosent av velgerne i delstatsvalget i fjor.

Nasjonalt ligger AfD nå på 9–11 prosent på meningsmålingene, under valgresultatet i 2017.

Björn Höcke er leder for AfD i delstaten Thüringen og kategorisert av tysk etterretning som høyreekstremist. Christian Mange, Reuters/NTB scanpix

Etterretningen: «Vingen» er høyreekstrem

Uroen i AfD er stor. Meuthens utspill om todeling skapte voldsomme reaksjoner. AfD har to likestilte ledere. Den andre, Tino Chrupalla, erklærte seg dypt skuffet over Meuthen: Debatten burde tas i de rette organer i partiet, ikke i offentligheten.

Den moderate Berlin-representanten Georg Pazderski er en av få som har støttet Meuthen åpent.

Ifølge ukeavisen Die Zeit sa Meuthen etterpå at utspillet var en bommert. Han burde forklart at det handlet om et «strategisk tankeeksperiment» på et område som hittil har vært tabu, ikke et konkret forslag, mente han.

Mandag meldte tyske medier at Uwe Junge, leder for AfD-fraksjonen i Rheinland-Pfalz, trekker seg fra politikken. Han har vært en profilert motstander av Höcke-fløyen.

Er blitt splittet før

Deler av AfD har lenge vært gransket av Verfassungsschutz, den føderale sikkerhetstjenesten. Midt i mars konkluderte Thomas Haldenwand, sjef for sikkerhetstjenesten, med at nettverket «Vingen» er høyreekstremt. Han kalte også Björn Höcke en høyreekstremist og mener at han og hans tilhengere har fått større innflytelse i partiet.

Tidligere har anklager om høyreekstremisme, som da en partileder kalte nazitiden en fuglelort i tysk historie, bare prellet av på AfD. Men nå sliter de tungt med å formidle bildet av et seriøst og profesjonelt parti, skriver Die Zeit i en analyse.

«Vingen» har erklært at den vil oppløse seg selv. Men selv om det formelle nettverket skulle opphøre å eksistere, løser det ikke problemet med den radikale fløyen for Meuthen og hans støttespillere.

Partiet ble stiftet i 2013 og er to ganger tidligere blitt splittet etter lignende konflikter mellom ytterliggående og mer moderate krefter.

Sliter i flere land

AfD er ikke alene om å slite med oppslutningen under koronakrisen. En studie fra Institutt for tysk økonomi (Institut der Deutschen Wirtschaft, IW) viser at partier på høyre fløy nå taper oppslutning der de ikke sitter i regjering, skriver Der Spiegel.

Både Sverigedemokraterna, østerrikske FPÖ og norske Fremskrittspartiet nevnes som eksempler på fenomenet. Kanskje handler det mest om at regjeringspartier ser ut til å tjene på krisen i mange land. Regjeringer viser for tiden sterk vilje til handling. Det er altså lite rom for å kritisere at de ikke stenger grenser eller tar andre grep, analyserer rapporten.

Men dette kan raskt endre seg. Den økonomiske krisen som ser ut til å følge pandemien, kan bli «fruktbar jord for et populistisk backlash», påpekes det i rapporten.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Tyskland
  2. Høyrepopulisme
  3. Høyreekstremisme

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Sesongarbeidere fra øst fraktes vestover i fulle fly. På gårdene er hygienestandarden lav. En er allerede død.

  2. VERDEN

    Bryllup og selvmord i bunkeren – 75 år siden Hitlers død

  3. VERDEN

    Europa åpner opp litt etter litt

  4. VERDEN

    Norge og Tyskland er blant landene med flest påviste smittetilfeller. Kan vi ende opp som Italia?

  5. VERDEN

    Håp for utenlandsferien? Norge i samtaler om «sikker reisekorridor» mellom åtte land med lite korona. Nå vil EU åpne grensene.

  6. VERDEN

    Salget rett til værs for erotiske leker og kondomer i Tyskland