Verden

99 prosent av afghanske menn fikk nei. Her er grafene som viser at Norge er strengest i Europa.

BRUSSEL/OSLO (Aftenposten): Situasjonen i Afghanistan blir bare verre, mener eksperter. Likevel er politikken overfor dem som flykter derfra, strammet inn.

I båten fra Tyrkia til Hellas levde afghanske Ali Riza Mohammadi (nr. to f.v.) i håpet om en trygg fremtid i Norge. - Men nå forstår jeg Europa ikke bryr seg om menneskerettigheter og å hjelpe mennesker i nød, sier han. Foto: Privat

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent
  • Olga Stokke
    Journalist

– Hvis jeg hadde visst dette, hadde jeg ikke kommet til Norge. Jeg ble fortalt at Norge er et godt land, men dette blir jeg stresset av. Nå kan jeg heller ikke søke i et annet land fordi Norge har fingeravtrykket mitt, sier Ali Riza Mohammadi (28) fra Afghanistan.

Han er en av mange voksne, afghanske menn som nå erfarer at sannsynligheten for å få positivt svar på asylsøknaden i Norge, er minimal. Hadde han derimot søkt asyl i Italia, hadde han nesten vært garantert opphold.

Det viser en analyse Aftenposten har gjort av data fra EUs statistikkbyrå Eurostat.

– De håndhever samme regelverk, men tolker det vidt forskjellig. Om migrantene fra Afghanistan har krav på asyl eller ikke, er blant det europeiske land er mest uenig om, sier Elizabeth Collett, direktør i tenketanken Migration Policy Institute (MPI), til Aftenposten.

Strengest i klassen

Det siste året har Norge avslått 69 prosent av alle afghanske asylsøknader. Snittet i EU var 43 prosent.

Alderssammensetningen på dem som kommer, spriker imidlertid veldig fra land til land, og en slik direkte sammenligning kan derfor gi et misvisende bilde av om et land er strengere enn et annet. Derfor er det mer hensiktsmessig å sammenligne søkere med omtrent samme alder og samme kjønn på tvers av land.

Den klart største enkeltgruppen av afghanske asylsøkere til Europa består av menn mellom 18 og 34 år.

Hvert eneste år siden 2010 har Norge avslått 92 prosent eller mer av søknadene, og det siste året har 99 prosent fått avslag. Norge behandlet 895 søknader gjennom siste halvår i fjor og første halvår i år, viser tallene fra Eurostat.

Til sammenligning sa Tyskland nei til 57 prosent og Italia bare 3 prosent, etter å ha behandlet henholdsvis 3300 og 3500 søknader fra menn i denne aldersgruppen. EU-snittet ligger på 47 prosent.

– Jeg skal ikke påstå at alle som søker om asyl har krav på det, men en returrate på 99 prosent er veldig høyt, sier Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Også blant voksne kvinner har Norge hatt den høyeste andelen avslag med 86 prosent det siste året, ifølge Eurostat.

  • «Turist, det er du som er terrorist». Spanjoler har fått nok av ferierende utlendinger.

Frykter Taliban

Ali Riza Mohammadi skulle ha reist ut av Norge for vel en uke siden etter å ha fått endelig avslag. Men han akter å gå rettens vei for å forsøke å få avslaget opphevet.

Han sier han frykter Taliban, derfor er det utenkelig for Ali Riza Mohammadi å returnere til hjemlandet Afghanistan. Her er han fotografert utenfor Kabul. Foto: Privat

Han sier at han flyktet fra Afghanistan fordi han fikk problemer med Taliban.

– Hvis de sender meg tilbake til Afghanistan, kommer Taliban til å drepe meg. Jeg kan ikke leve i Afghanistan. Hvis jeg blir returnert, må jeg flykte på nytt, sier Mohammadi. Han har brukt rundt 5000 dollar på reisen til Norge.

Listhaug: Fornøyd med høy norsk avslagsprosent

Innvandringsminister Sylvi Listhaug var tidligere i år ute og varslet at langt flere afghanere ville få avslag etter at Utlendingsdirektoratet (UDI) hadde gjort en ny vurdering av situasjonen i landet der de slo fast at ingen regioner var så utrygge at folk ikke kunne sendes tilbake dit.

Overfor Aftenposten understreker hun at det er UDI og UNE som vurderer søknadene.

– Jeg er fornøyd med at mange nå får avslag på asylsøknadene, og at Norge har en høy avslagsprosent. Asylinstituttet er til for dem som har behov for beskyttelse. Kan søkerne bo i trygge områder i sitt hjemland, skal de henvises dit fremfor å få asyl i Norge, skriver statsråden i en epost.

– Vet at folk reiser videre

Collett i MPI sier sakene fra Afghanistan inneholder mange gråsoner som gjør at vurderingene kan sprike stort.

– Mange afghanere rømmer fordi de bor i en ustabil region med få muligheter. De er trette på krig og konflikt og kan stå i fare for å bli rekruttert av væpnede grupper, men de blir ikke nødvendigvis direkte forfulgt. Derfor har de kanskje heller ikke krav på beskyttelse, sier hun.

Collett mener det kan ligge mange ulike faktorer bak de enorme forskjellene i praksisen mellom land. Noen mangler erfaringen og ressursene til å foreta gode individuelle vurderinger. For Italias del peker hun på at afghanere utgjør en så liten andel av de totale asylankomstene, at risikoen ved å gi de fleste afghanere asyl, er liten.

– Dessuten vet myndighetene at mange drar videre, sier Collett.

Hun mener det norske asylsystemet er kjent for å være «robust».

– Utfordringen er å finne balansen mellom å forsøke å hindre at unge menn fortsetter å komme, samtidig som man sikrer rettssikkerheten.

– En kontinuerlig nedadgående trend

Collett sier politiske hensyn er i ferd med å bli mer fremtredende i asylpolitikken i Europa.

– EUs egne rapporter slår fast at situasjonen i Afghanistan forverres. Samtidig øker andelen som får avslag. Det er et tegn på at politikk spiller en viktig rolle i den utviklingen vi ser, sier Collett.

Tallene fra Eurostat viser at andelen afghanere som får avslag, har økt i hele EU fra 2015 til 2016.

For Norges del har andelen gjort et stort hopp. Dette skyldes blant annet at tallet på asylsøkere i aldersgruppen 14–17 år som ikke får opphold, er økt fra 3 prosent i 2015 til 20 prosent i første halvår i år.

UDI opplyser til Aftenposten at de har prioritert avslagssaker hittil i år. De endelige avslagstallene for 2016 kan derfor bli noe lavere.

– Vi er inne i en fase der mange land jobber med å stramme grepet, og hele feltet er under en kraftig omdefinering. Det er dramatisk, sier Afghanistan-ekspert Harpviken.

Piler peker i alle retninger

Han er helt enig med Collett i at situasjonen i Afghanistan går i feil retning.

– Både politisk, økonomisk og sikkerhetsmessig er det en kontinuerlig nedadgående trend, og mange afghanere tror det vil bli enda mye verre. Det er en viktig forklaring på at mange drar. De flykter fra en tapt drøm om en bedre fremtid, sier han.

Utenriksminister Børge Brende mener situasjonen i Afghanistan er «sammensatt» og at noen piler peker opp, mens andre peker ned. Onsdag deltok han på en stor konferanse om Afghanistan i Brussel i regi av EU.

– På noen områder har det åpenbart gått fremover siden 2001. Levealderen er økt fra 44 til 60 år. Mødredødeligheten er nesten halvert. BNP er seksdoblet. Men hovedproblemet er at det fortsatt er væpnede kamper og at områder er under Taliban og andre grupperingers kontroll, sier Brende til Aftenposten.

– Vil bruke bistand som forhandlingskort

På møtet kunngjorde han at den norske bistanden til landet vil opprettholdes på dagens nivå frem til 2020.

Harpviken tror fremtidig bistand til Afghanistan i større grad vil bli brukt som et forhandlingskort. Rett før møtet kom EU-landene til enighet om en avtale som skal gjøre det lettere å returnere afghanere som har fått søknaden avslått.

– Landene i Europa vil forvente at myndighetene demmer opp for migrasjonen i bytte mot økonomiske overføringer, sier Harpviken.

Brende understreker at Norge allerede har en avtale med Afghanistan og at landene har et godt samarbeid om migrasjon og behandlingen av asylsøkere.

– Norge er blant landene som har høyest returrate blant dem som får avslag, sier han.

Landet har ikke hatt regjering siden jul i fjor. Likevel har de Europas sprekeste økonomi.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. Migrasjon
  2. Asylsøkere
  3. EU
  4. Afghanistan
  5. Bistand