Verden

Folket jubler over våpenhvilen. Samtidig frykter de hva som vil skje nå.

Den tigrayanske frigjøringshæren har tatt tilbake store deler av Tigray. Den etiopiske regjeringen ønsker våpenhvile, men lokale styrker vil fortsette kampene.

Vil fredsprisvinner Abiy Ahmed holde det han har lovet?

  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist

Natt til tirsdag var det feststemning i Tigrays hovedstad Mekelle. De siste månedene har byen vært preget av blodige kamper mellom Den tigrayanske frigjøringshæren (TPLF) og etiopiske regjeringsstyrker.

Sistnevnte tok kontroll over byen i november 2020. Nå har TPLF tatt makten tilbake etter kraftige kamper.

Aftenposten har sett videoer av etiopiske styrker som angivelig overgir seg til TPLF-soldater. Videoene har sirkulert blant innbyggere i Mekelle, derfor har flere vært optimistiske til at TPLF overtar makten. Likevel frykter folk hva som vil skje videre.

Det er det god grunn til.

Over et halvår med borgerkrig

Krigen i Etiopia har rast siden november 2020.

Konflikten tok fyr etter at Tigray-provinsen holdt lokalvalg i september, et lokalvalg regjeringen nektet å godkjenne. Provinsen ledes av TPLF. De dominerte landets politikk fra 1991 til 2018.

Det året kom statsminister Abiy Ahmed til makten.

Da han ikke ville anerkjenne Tigrays lokalvalg i høst, angrep TPLF-styrker en militærbase eid av den nasjonale hæren. Få timer etterpå invaderte etiopiske regjeringsstyrker Tigray.

Abiy lovet «en rask seier». Likevel har harde kamper pågått i over åtte måneder.

Vil fortsette til «våre fiender er helt ute»

Statseide medier offentliggjorde våpenhvilen natt til tirsdag. Regjeringen oppfordrer TPLF til å legge ned våpnene.

– For at denne våpenhvilen skal fungere, må den andre siden reagere. En tango trenger to, som de sier, sa utenriksminister Dina Mufti.

TPLF kaller våpenhvilen «en vits». De ønsker å fortsette kampene til «våre fiender er helt ute av Tigray», ifølge en uttalelse.

Regjeringsstyrkene har fått støtte fra eritreiske soldater i konflikten. Nabolandet har bidratt militært i konflikten. Det høstet sterk kritikk fra det internasjonale samfunnet. FN og verdensledere ba Eritrea trekke seg ut.

Statsminister Abiy lovet to ganger at det ville skje. Men soldatene forsvant ikke.

Derfor er det stor spenning knyttet til hvor lenge våpenhvilen vil vare.

Kjetil Tronvoll er professor ved Høyskolen Kristiania, og Etiopia-ekspert. Han er skeptisk til meldingene fra etiopiske medier.

– Det er ikke noen våpenhvile i Tigray, sier han.

– Det er en innrømmelse av militært nederlag og et forsøk på å vinne tid. I tillegg prøver regjeringen å spinne et narrativ om at de tar hensyn til de sultende massene.

Vil ta tak i hungersnød

«De sultende massene» er 350.000 av innbyggerne i Tigray, som ifølge FN nå lever i hungersnød.

Ikke siden hungersnøden i Somalia i 2011 har noe land i verden vært rammet av en så omfattende sultkatastrofe.

17 måneder gamle Mebrhit veide bare 5,2 kilo i mai. Hun ble lagt inn på et sykehus i Mekelle grunnet alvorlige komplikasjoner som følge av underernæring, blant annet hjertefeil. De siste månedene har sulten i Tigray dyttet flere hundre tusen mennesker ut i hungersnød.

Den åtte måneder lange krigen har gått hardt ut over sivilbefolkningen. Eritreiske styrker anklages for å drive målrettet sulting av lokalbefolkningen.

FNs tall kom i begynnelsen av juni. I løpet av de siste ukene har det steget til 900.000, ifølge USAIDs beregninger.

Våpenhvilen er ment å gi innbyggere i Tigray tid til å skaffe mat, ifølge den etiopiske regjeringen.

Det fikk flere til å heve øyenbrynene. Få dager før Abiy erklærte våpenhvile, ble han intervjuet av BBC. Da sa han:

– Det er ingen som sulter i Tigray.

Statsminister Abiy Ahmed under en tale han holdt i forkant av parlamentsvalget 21. juni, 2021. Samme dag som valget fant sted, nektet han for at det er hungersnød i Tigray. Nå bruker regjeringen sultkatastrofen som argument for å ha våpenhvile.

Frykter nye kamper

En uke før våpenhvilen kom på plass, ble et marked i Togoga, like utenfor Mekelle, truffet i et luftangrep.

Etiopiske regjeringsstyrker sa de sto bak angrepet. 64 mennesker ble drept og 184 skadet. Blant dem var flere småbarn.

Sivilkledde TPLF-soldater var på markedet, ifølge regjeringen.

Bildet er hentet fra en video etter angrepet mot Togoga-markedet. Ofrene ble fraktet til et sykehus i Mekelle.

Nå frykter lokale innbyggere at det samme vil skje i Mekelle. Det er ikke usannsynlig, mener Tronvoll. Men det vil neppe skje umiddelbart.

– Det jeg tror jeg vil slå hardt tilbake på Abiy, særlig i det internasjonale samfunnet, sier han.

– Men man skal ikke se bort fra det. Jeg vet at det er stor frykt i Mekelle for dette.

Hva skjer videre?

Regnsesongen er i ferd med å innta Etiopia. Frem til høsten vil klimaet gjøre det vanskelig å frakte tungt utstyr i regionen.

I slikt terreng er det ikke lett å drive krigføring. Derfor er det neppe tilfeldig at våpenhvilen kommer nå, mener Tronvoll.

Han tror at den etiopiske regjeringen ønsker å bruke våpenhvilen til å bygge opp arsenalet.

– De har 110 millioner innbyggere å rekruttere soldater fra, en åpen forsvarsavtale med blant annet Frankrike og Italia for å kjøpe våpen. Det de planlegger nå, er opprustning og etterforsyning.

Men TPLF har lovet å forsette kampene. Siden mandag har de tatt over stadig flere områder i Tigray. Både eritreiske og etiopiske regjeringsstyrker drives ut av området.

Spørsmålet er nå hvordan Abiy og regjeringen vil svare på at TPLF fortsetter kampene.

Svaret er uvisst, men én er ting er sikkert, ifølge Tronvoll:

– Krigen fortsetter med full styrke.

Les også

  1. Byene rundt ham bukker under for hungersnød. Nå frykter «Jemal» at sulten vil nå familien.

  2. Bildene sjokkerte verden for over 30 år siden. Nå står historien i fare for å gjenta seg.

  3. – Noe av det som virkelig sjokkerte meg, er ødeleggelsene

  4. Voldtekt som våpen. Målrettet sulting. Nå er FNs sikkerhetsråd bekymret.