Delelinje-avtalen: - Et ekte kompromiss

Både Russland og Norge gjorde krav på hele Gråsonen i Barentshavet. De fikk halvparten hver.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre og statsminister Jens Stoltenberg viste hvor delelinjen går på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag.

Plansjen statsminister Jens Stoltenberg (Ap) viste fram til pressen tirsdag ettermiddag viser med stor tydelighet hvilket kompromiss som er inngått etter årelange forhandlinger om grensedragningen i Barentshavet og Polhavet. Den såkalte Gråsonen – området Norge mente skulle innlemmes i norsk sokkel etter midtlinjeprinsippet og som Russland gjorde krav etter sektorinndelingsprinsippet – er på plansjen delt så å si på midten fra nord til sør med en rød heltrukken linje.

Stoltenberg framholder at måten sonen er delt på er helt i tråd med både folkeretten og havretten – selv om man fra norsk side tidligere har hevdet at folkeretten gir Norge rett på hele det omstridte havområdet.

– Folkeretten sier også at det skal tas hensyn til størrelsen og beskaffenheten på landenes kystlinjer, sier Stoltenberg.

Verner fisket

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) legger dessuten vekt på at det er enighet som også bestemmer at fiskerivirksomhet i kystsamfunnene i begge land ikke skal rammes. Dagens fiskerisamarbeid og det vellykkede arbeidet med å regulere fisket skal videreføres, ifølge Støre, som ser nye muligheter for mer samarbeid over grensen.

«Inngåelsen ... skal ikke skade noen av partenes fiskemuligheter. For dette formål anbefales bestemmelser om å videreføre det nære samarbeidet mellom de to land innen fiskerisektoren og å bevare den relative stabiliteten i deres fiskerivirksomhet», heter det i felleserklæringen Støre og hans russiske kollega Sergej Lavrov kom med tirsdag.

Venter med kartlegging

Også for petroleumsvirksomheten skisseres det opp egne bestemmelser for å regulere samarbeid over den nye grensen og regler for hvordan ressursene skal fordeles hvis et petroleumsfelt strekker seg over grenselinjen. Så langt har ingen av partene gjort skikkelige undersøkelser for å ta rede på hvor stort potensial for oljefunn det er i Gråsonen.

Dette arbeidet kan igangsettes så å si umiddelbart etter at avtaleverket er ratifisert av Dumaen og Stortinget. Men for Norges del vil områdene innlemmes i det eksisterende forvaltningsplanregimet. Det vil derfor trolig ta en del tid før området er kartlagt.

Avtalen blir trolig undertegnet før nyttår. Partene håper godkjenningsprosessen i de respektive nasjonalforsamlingene vil skje raskt.