Verden

George Floyd-rettssak kan sette sinnene i kok igjen i USA

Drapet på George Floyd fikk enorm politisk betydning med protester mot rasisme verden over. Nå starter rettssaken mot eks-politimannen Derek Chauvin.

En demonstrant med et bilde av George Floyd i Hollywood.
  • NTB-AP
Den tidligere politimannen Derek Chauvin som er tiltalt for forsettlig drap på George Floyd 25. mai i fjor.

Mandag starter rettsprosessen som vil avgjøre om politimannen som presset kneet sitt mot Floyds hals, blir kjent skyldig i drap og straffet for det. Blir han frifunnet, vil det trolig føre til nye store protester mot rasisme i USA. Blir han dømt, er det motstanderne av Black Lifes Matter-bevegelsen som vil reagere, hvorav mange er Donald Trump-tilhengere.

Drapet har blant annet ført til at Kongressen i disse dager behandler forslag om en større politireform. Den bærer George Floyds navn, og ble onsdag vedtatt i Representantenes hus med knapt flertall og sendt videre til Senatet.

Hvis reformen blir godkjent, blir halsgrep forbudt. Politiet vil heller ikke kunne stanse personer på bakgrunn av rase, såkalt raseprofilering.

Et spørsmål om sekunder

Den nå sparkede politimannen Derek Chauvin står tiltalt for forsettlig drap og uaktsomt drap. Under pågripelsen av Floyd på åpen gate i Minneapolis holdt han kneet sitt mot 46-åringens hals i om lag ni minutter. Selv om Floyd gjentatte ganger sa at han ikke fikk puste, lot han kneet bli værende.

Hendelsen ble filmet av en rekke tilskuere som også ba politimannen om å fjerne kneet.

Spørsmålet om nøyaktig hvor lenge kneet ble presset mot Floyds hals, kommer etter alt å dømme til å bli et tema under rettssaken.

De første dagene brukes til å velge jury før selve rettssaken kommer i gang.

– Over 9 minutter

I den første siktelsen sto det oppgitt at presset varte i 8 minutter og 46 sekunder, tall som senere ble brukt som symbol i protester mot rasisme verden over.

Siden har lengden blitt justert både opp og ned. Nå har påtalemyndigheten landet på at kneet var der i minst 9 minutter, muligens så lenge som 9 minutter og 31 sekunder. Dokumentasjonen er blant annet hentet fra politikameraer som var festet på kroppene til de andre politimennene som var til stede.

Alle tre – Thomas Lane, J. Kueng og Tou Thao – er tiltalt for medvirkning og tilskynding til forsettlig drap og uaktsomt drap, men de stilles først for retten i august.

Presenteres som bevis

John Stiles, en talsmann for statsadvokatens kontor, sier hvor lenge Floyd ble presset ned, vil bli presentert som bevis under rettssaken. Men han vil ikke kommentere saken ytterligere.

Tom Heffelfinger, en tidligere statsadvokat i Minnesota som ikke har noen tilknytning til saken, sier at det er vanlig at påtalemyndigheten finjusterer detaljer når de bygger opp en sak. Han sier også at lengden på knepresset ikke blir viktig før en aktor presenterer dette for juryen.

Han tror tidsspennet vil bli svært relevant under rettssaken ettersom det er ventet at aktoratet og forsvarerne kommer til å krangle om dødsårssaken, om hvorvidt det var kneet som førte til Floyds død eller bakenforliggende helseproblemer.

Unødvendig eller nødvendig?

Ifølge Heffelfinger vil lengden på knepresset også kunne si noe om Chauvins sinnstilstand, og det kan bli brukt av aktoratet for å argumentere for at politimannen handlet med overlegg, og at det var helt unødvendig for å ha kontroll på 46-åringen.

– Du kan se det på en video fra en tilskuer, Chauvin hadde kontroll på Floyd hele tiden. Han trengte ikke å presse kneet mot halsen hans for å beholde den kontrollen, sier han.

Men ikke alle tror at det vil ha noe å si om Floyds hals ble presset i litt mindre eller litt mer enn 9 minutter. Blant dem er Toshira Garraway, grunnlegger av en støttegruppe for familier som er rammet av politivold. Hun mener det er åpenbart at Chauvin beholdt presset lenge nok til å tenke over hva han holdt på med.

– Han hørte mannen klage over at han ikke kunne puste. Hvis det var 2 minutter, 5 minutter eller 10 minutter, så var han uansett fullt klar over det. Da Floyd sa han ikke kunne puste, skulle han ha fjernet kneet, sier hun.

Les mer om

  1. George Floyd
  2. Politivold
  3. USA