Kan en voldsom brann ha fått EgyptAir til å styrte?

Årsaken til at EgyptAirs flight MS804 styrtet i Middelhavet den 19. mai er fremdeles en gåte.

De siste dagene har det vært veldig mange motstridende opplysninger om hva som skjedde da EgyptAirs flight MS804 forsvant mens det var på vei fra Paris til Kairo. Her er de fire mest sentrale spørsmålene omkring etterforskningen akkurat nå.

1. Skjedde det en eksplosjon som fikk flyet til å styrte?

Det vet vi ikke. Nyhetsbyrået AP siterte tirsdag en ikke navngitt rettsmedisiner som er medlem av det egyptiske etterforskningsgruppen på at det ennå ikke er funnet en eneste hel kroppsdel, «som en arm eller et hode» etter flystyrten. Samtidig er det ingenting som tyder på at skadene skyldes sammenstøtet med vannet, hevdet kilden. Dermed er den «logiske forklaringen» at flyet har eksplodert i luften, ifølge kilden.

Lederen for kriminalteknikerne, Hesham Abdelhamid, avviste imidlertid senere på dagen denne teorien overfor Reuters. Han gjorde det klart at de ennå ikke har funnet noen kjemiske spor etter eksplosiver.

– Skal man feste noen lit til en teori om at det har skjedd en eksplosjon så må man først finne spor etter eksplosiver, sier pensjonert flyger Per Gram, som driver Grams luftfartsblogg.

Funn av små biter med levninger etter passasjerene er ikke noe uvanlig etter en flykrasj, uansett hva som er årsaken, poengterer Mark Rosenker, tidligere leder av det amerikanske organet for granskning av flyulykker, NTSB, overfor CBS.

Flyet befant seg i over 11.000 meters høyde da det forsvant klokken 02.29 natt til den 19. mai, og kan ha hatt en voldsom hastighet da det traff havoverflaten. Flyet vil i så fall ha blitt knust i småbiter.

2. Kan det ha vært en brann om bord?

Det kan det ha vært. I løpet av de fire minuttene som gikk før flyet forsvant, så kom det syv ulike automatiske meldinger fra flyet som er blitt fanget opp av systemet på bakken (ACARS). To av disse meldingene indikerte oppdagelse av røyk. Den ene i toalettet foran i flyet og den andre i systemene som blant annet styrer kommunikasjon og navigering.

Disse røykmeldingene kan indikere en eksplosjon, noe som igjen kan tyde på en bombe. Amerikanske sikkerhetskilder har sagt til CNN at de tror en bombe forårsaket styrten. Egypts minister for sivil luftfart sa i forrige uke at en terrorhandling var mer sannsynlig enn en teknisk feil.

Men hvis det virkelig var en bombe om bord, så er det påfallende at ingen terrorgruppe til nå har tatt på seg skylden for angrepet.

En annen mulig årsak kan være en plutselig voldsom brann.

– Et varsel om røyk på toalettet kan indikere at det har vært en ildspåsettelse, som kan ha spredt seg til systemene som gjør det mulig å styre flyet, sier Gram.

3. Hvorfor meldte ikke flygerne om problemer?

Et stort mysterium er at man ikke fikk noen meldinger om problemer fra flygerne. Det kan likevel ha gått noe tid mens flygerne forsøkte å finne forklaringen på feilmeldinger de fikk, mener pilot Jo Bjørn Skatval, som er leder for Norsk Flygerforbund.

– Pilotene vil først og fremst konsentrere seg om å holde flyet flygende og om å forsøke å finne eventuelle feil. Da vil de ikke bruke tid på å opprette kontakt med noen på bakken, sier Skatval.

En brann kan også ha ødelagt systemene man bruke til å kommunisere, påpeker Gram.

Tidligere har Hellas' forsvarsminister uttalt at flyet først gjorde en 90 graders sving til venstre før det svingte hele 360 grader til høyre. Deretter skal det ha mistet høyde og forsvunnet fra radaren.

Men nå sier lederen for Egypts statlige navigasjonstjenester for luftfart, Ehab Azmy, at flyet ikke gjorde noen unormale bevegelser før det styrtet.

4. Hva kan de svarte boksene fortelle oss?

Mye av det som nå er uklart vil man forhåpentlig finne svar på om man finner de svarte boksene, altså flyet ferdsskriver og taleregistrator. Ferdsskriveren vil vise hva slags bevegelser flyet gjorde og hva flyets instrumenter registrerte forut for krasjen.

Taleregistratoren vil forhåpentlig ha fanget opp hva som ble sagt i cockpiten de siste minuttene.

– Jeg går ut ifra at de ikke gir seg med letingen før boksene er funnet og at de vil kunne gi oss mye mer informasjon enn vi har nå, sier Skatval.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

• Kan ropet etter en sterk mann følge i kjølvannet av fremgang for mer populistiske partier? Hør Aftenpostens Verdens siste podkast: «Kan Trump bli den nye Putin?».

Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iiTunes eller fra vårRSS-strøm.