Hamas kjemper sin egen kamp. Men i ryggen har de en kjempe.

Det er ikke bare raketter Gaza får fra Iran.

Ryktene florerer om at Iran har en finger med i spillet i Gaza. Særlig utpekes landet som en viktig støttespiller til de militante palestinske gruppene, deriblant Hamas, som styrer Gaza, og Islamsk jihad.

Iran regnes som avgjørende for at tusenvis av raketter er blitt smuglet inn og bygd på Gazastripen, et inngjerdet område mindre enn Oslo kommune.

I ti dager har Gaza-rakettene haglet over Israel. De har krevd tolv liv. Israel har svart med omfattende luft- og artilleriangrep, som har drept minst 227 innbyggere i Gaza. Mange av de drepte er barn og sivile. Nabolag er jevnet med jorden og infrastruktur er ramponert.

Hvor stor rolle har Iran i det som nå utfolder seg?

– Iran er viktigere enn andre land når det gjelder å støtte Gaza, sier Seyed Ali Alavi til Aftenposten.

Alavi har stor kjennskap til Irans rolle i Israel-Palestina-konflikten. Han har skrevet boken «Iran and Palestine: Past, Present, Future» som kom ut i fjor, og foreleser på London-universitetets School of Oriental and African Studies (SOAS).

– Men det er en stor overdrivelse å si at alt kommer fra Iran og at Hamas og Islamsk jihad er iranske proxyer, sier han.

«Motstandens akse»

Men det står ikke på vilje. Iran er en av Israels bitreste fiender. Etter revolusjonen i 1979 kuttet Iran alle bånd til Israel, som de nekter å anerkjenne.

I tiår har landet stått i sentrum av en koalisjon mot Israel, «Motstandens akse», som også har inkludert Syria, Irak og Hizbollah-gruppen i Libanon, forteller Alavi.

Palestinernes kamp for selvstendighet og frigjørelse fra israelsk militærokkupasjon, som de har vært underlagt siden 1967, har vært en stor og prinsipielt viktig sak for koalisjonen.

Selv om det delvis handler om makt og sikkerhet, tror Alavi dette i bunn og grunn dreier seg om genuin motstand mot Israel. Staten ble opprettet i 1948, etter massiv jødisk migrasjon til området.

Alavi får støtte fra seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Irans kamp mot Israel og USA, henholdsvis «den lille satan» og «den store satan» er del av regimets identitet. Man kjemper mot inntrengerne i regionen, sier Lodgaard til Aftenposten.

– Så sånn sett pleier jeg å si at konflikten er av Irans «own making». Det er en del av regimets identitet og har vært det hele tiden siden revolusjonen, føyer han til.

Dermed har Iran vært mer enn villige til å støtte Hamas, Islamsk jihad og andre grupper, som den marxistiske Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP). Særlig spiller Irans Revolusjonsgarde, en del av landets væpnede styrker, en viktig rolle.

Teknologi-eksport

Problemet for Iran, forteller Alavi, er at landet ikke har mye støtte å tilby. Etter årevis med sanksjoner er økonomien svekket. Alavi sier at de væpnede palestinske gruppene i Gaza trolig får mer penger fra Qatar, De forente arabiske emirater og Tyrkia.

– Det er ganske naivt å tro at all støtten kommer fra Iran, sier Alavi.

Han påpeker at Iran ligger langt fra Israel, Gaza og Vestbredden, det andre palestinske okkuperte området. Iran og Gaza deler ikke grense, og Iran har dermed liten mulighet til å faktisk smugle våpen inn i Gaza. Iran gir istedenfor opplæring og forteller hvordan de skal bygge og forbedre våpnene.

– Jeg vil si at Iran eksporterer teknologien mer enn selve rakettene, sier Alavi.

Alavi mener likevel at på ett punkt er den iranske støtten ekstra viktig:

– Politisk er støtten ubegrenset, sier han.

– Ved å kaste hele sin politiske vekt bak Gaza, gir Iran motivasjonen som trengs for å handle mot Israel.

Historisk fenomen

Angrepene på Israel er likevel palestinernes egen kamp, mener Alavi.

– Hamas er en uavhengig palestinsk bevegelse. Den har tette bånd med Iran, men de er ikke Irans marionett, sier Alavi.

– Iran kan ikke tvinge dem inn i en krig.

Gnisten som antente denne runden med krigshandlinger, var Israels forsøk på å kaste palestinske innbyggere i Sheikh Jarrah-nabolaget i Øst-Jerusalem ut av hjemmene sine.

– Dette skapte bølger av Israel-motstand, både i Gaza og resten av regionen, sier Alavi.

Han trekker frem at også Israel er preget av uroligheter og store sammenstøt mellom jødiske israelere og palestinere med israelsk statsborgerskap. Siste gruppe utgjør rundt 20 prosent av Israels befolkning.

– Dette er et nytt fenomen. Det har aldri skjedd før, så det er veldig unikt. For første gang er ikke konflikten begrenset mellom Gaza og Israel, eller Israel og Vestbredden, sier Alavi.

– Det er blitt dannet en bro mellom gruppene, føyer han til.

Også fra Sør-Libanon ble det onsdag avfyrt fire raketter mot Israel. Den israelske hæren svarte med artilleriangrep, melder Haaretz.

Bidens balansegang

Kamphandlingene som nå foregår mellom Israel og de militante gruppene på Gaza, er de største siden 2014. Det har bidratt til å sette «Palestina-spørsmålet» på agendaen til andre arabiske stater i regionen.

For resten av verdenssamfunnet har responsen blitt preget av at USA kategorisk nekter å gå med på en felles uttalelse med resten av landene i FNs sikkerhetsråd.

USA er Israels viktigste allierte og ingen Iran-venn.

Men ett viktig element kan komplisere situasjonen: Kamphandlingene mellom Israel og Gaza brøt ut samtidig som USA og Iran forhandler om å igjen slutte seg til atomavtalen fra 2015.

Nupi-forsker Sverre Lodgaard minner om at Israel er sterkt imot avtalen. Han understreker likevel at det ennå er vanskelig å vite om dette bakteppet påvirker USAs respons på situasjonen.

– Men det er tydelig at USA og Biden ikke ser seg tjent med å ha en høy verbal profil. Det er jo påfallende i USAs tilfelle, sier Lodgaard.

Han påpeker at Biden er kjent for friske utsagn.

– Han kritiserer og fordømmer som om USA fortsatt er konge på haugen. Men her er det altså lav profil, sier Lodgaard.

I telefonsamtaler med Israels president Benjamin Netanyahu onsdag, var president Joe Biden likevel tydelig på at han ønsker en nedtrapping av Gaza-bombingen.

– Jeg forventer en betydelig deeskalering i dag på veien mot en våpenhvile, sa Biden, ifølge sin pressetalsperson, melder The New York Times.

Lodgaard mener at også Iran er tjent med å ikke vekke for mye oppmerksomhet rundt sine utenlandsaktiviteter.

– Det er Revolusjonsgarden som gir våpen til Hamas. I forhandlingene om atomavtalen er sanksjonslette for Garden et kritisk spørsmål som Israel kan utnytte for å forpurre gjeninnføring av avtalen, sier Lodgaard.

– Derfor er både USA og Iran tjent med å ligge lavt, føyer han til.