For under ett år siden fikk han Nobels fredspris. Nå er Etiopia i borgerkrig.
- Dette kan utvikle seg til å bli den største konflikten i verden i 2020, mener Etiopia-ekspert.
«Krig er helvete på jord. Jeg vet det, fordi jeg har vært der.»
Med disse ordene mottok Etiopias statsminister Abiy Ahmed fredsprisen med pomp og prakt i Oslo rådhus for et knapt år siden. Denne uken åpnet han ild mot sitt eget folk.
Flere bomber skal ha blitt sluppet over Tigray-regionen nord i landet. De som bor der er selv etiopiske innbyggere.
Med det har landet kastet seg ut i en blodig borgerkrig. Det kan få store konsekvenser. Nå står hele det afrikanske horn i fare for å destabiliseres.
Kronikk: Ett år etter Nobelprisen til Etiopias statsminister: Norge har tapt verdens største fredsinvestering
Gjemte seg bak USA
– Dette er ytterst, ytterst alvorlig, sier Kjetil Tronvoll. Han er professor ved Bjørknes høyskole og har forsket på Etiopia i 30 år.
Regjeringen i hovedstaden Addis Abeba erklærte denne uken krig mot delstaten Tigray. Det er den eneste av de åtte statene i landet som ikke styres av det regjerende partiet. Der er det partiet Tigray People’s Liberation Front (TPLF) som har makten.
«Landet vårt har gått inn i en krig vi ikke forutså. Denne krigen er skamfull, og den er meningsløs.» Det erklærte general Berhanu Jula Gelacha på en pressekonferanse torsdag. Ledere i Tigray avskriver myndighetenes uttalelser som bunnløse. De mener de nå er i ferd med å «tvinges til lydighet».
Tirsdag erklærte Etiopias myndigheter at militanter i Tigray forsøkte å stjele våpen fra en militærbase. Dette er ikke dokumentert. Likevel svarte landets øverste styremakter svarte med å åpne ild mot regionen.
Flere militære mål i Tigray skal være ødelagt, ifølge statsminister Abiy Ahmed. Like før angrepet ble all kommunikasjon i området kuttet. Ingen offisielle dødsfall er kjent, men:
– Det er aktiv krigføring. Det er usikkert hvor mange som er drept og skadet, men det er trolig snakk om noen få tusen så langt, forteller Tronvoll.
Minst 60 mennesker er skadet og seks drept under ett av angrepene, ifølge Leger uten grenser.
Tronvoll mener tidspunktet for starten på angrepet var langt fra tilfeldig. Han tror myndighetene i hovedstaden Addis Abeba planla å gå inn i regionen i skyggen av duellen mellom Joe Biden og Donald Trump.
– De visste godt at verdenssamfunnets blikk ville være rettet mot presidentvalget i USA, sier han.
Ønsker kontroll, støttes av gammel fiende
Men hvorfor slår landets regjering så hardt ned på Tigray?
I september ble regionens lokalvalg avlyst av Abiys regjering som følge av koronapandemien. TPLF og regionens opposisjonspartier stablet derfor valget på beina på egen hånd. Det falt ikke i god jord hos myndighetene i Addis Abeba. Resultatet ble ikke anerkjent.
Regjeringen ønsker selv å få kontroll over området. Abiy mener TPLF undergraver hans makt. Partiet ble tilbudt å bli en del av landets parti i 2019, men nektet å bli med. Dermed er partiet det eneste som utfordrer styret.
Regionen sitter på store militære ressurser. Det til tross for at befolkningen kun utgjør seks prosent av landets innbyggere. Militærmakten henger igjen fra slutten av 90-tallet, da Etiopia og Eritrea var låst i en blodig konflikt.
Med omfattende militære arsenaler stiller regionen sterkt i å utfordre statsministerens parti.
– Abiy har rådgivere rundt seg som argumenterer for krig. Han har medlemmer i sitt parti som ønsker krig og til ta tilbake territoriet fra Tigray, sier Tronvoll.
Nobelkomiteen ville stanse falske rykter om Etiopias statsminister. Uttalelsen er «pinlig og klønete», mener norsk Etiopia-ekspert.
Delte meninger i befolkningen
Lørdag besluttet regjeringen i Addis Abeba å oppløse den lokale styremakten i Tigray. Angrepene mot regionen støttes av nabolandet Eritrea, som Tigray grenser til. De to landene har vært bitre fiender i flere tiår.
Abiy forsvarer angrepene som nødvendige for å gjenopprette lov og orden i regionen. Lederen for TPLF anklager ham for å oppføre seg som en diktator.
Innad i landet er befolkningen delt over angrepene, ifølge nyhetsbyrået AP. Flere støtter angrepene grunnet maktmisbruk da TPLF selv regjerte. De fleste som støtter regionen blir sensurert. Derfor er det lite informasjon om hva de synes. Noen har beskrevet regjeringens handlinger som aggressive.
Avviser forhandlinger
Lederne i Tigray-regionen ønsker forhandlinger for å løse konflikten. Det har Abiy sagt nei til.
– Det er bemerkelsesverdig at en sittende fredsprisvinner ikke vil gå i politisk dialog når verdens ledere prøver å få det til, sier Tronvoll.
Slik situasjonen er nå er det vanskelig å se noen fredelige løsninger, mener han.
Etiopia er landet i Afrika med den sterkeste militære våpenkassen. I mangel på fredelig dialog har både regjeringen og TPLF nok av ressurser å ta i bruk. Både i antall våpen, og antall bakkestyrker. Troppene i Tigray utgjør hele 250.000 menn, ifølge International Crisis Group.
– Det er vanskelig å se noen positive scenarioer, forteller Tronvoll.
– Vold og krig er del av den politiske strategien. Partene må nå ha sine konfrontasjoner på slagmarken. Tilstrekkelig mange soldater må dø før det går opp for partene at dette ikke kan vinnes på slagmarken. Da er det snakk om tusen, om ikke ti tusenvis, av liv som går tapt.
– Verdens største krig
Og konflikten kan fort spre seg utenfor egne grenser. Med det står hele det afrikanske horn i fare for å destabiliseres kraftig. Tronvoll peker på disse landene som kan trekkes inn:
- Etiopiske militærstyrker har i lang tid vært på plass i Somalia. Der har de bidratt i nabolandets kamp mot terrorgruppen al-Shaabab. Styrkene vender nå hjem for å bidra i konflikten i eget land, ifølge AP.
- Eritrea, som har en egen agenda mot Tigray, kan også trekkes inn ettersom landet allerede er involvert.
- Sudan har styrker på grensen til Tigray. Det er uvisst hvordan de vil reagere.
- Nabolandet Djibouti, som er hjem til en rekke internasjonale militærbaser.
Tronvoll spår at det kan utvikle seg til et «helt reelt krigsteater på Afrikas horn».
– Det er et ganske blekt bilde. Borgerkrigen vil trolig snart internasjonaliseres. Hvis den ikke stoppes vil dette ha potensial til å bli ikke bare Afrikas største krig i år, men en av verdens største kriger i 2020 med tanke på omfang av tropper, flyktninger og humanitære skader, avslutter Tronvoll.
