Verden

Voldtekt som våpen. Målrettet sulting. Nå er FNs sikkerhetsråd bekymret.

Tropper i eritreiske uniformer går gatelangs i byen Bizet, Etiopia. Bildet er tatt 14. mars 2021.

Borgerkrigen har rast i et halv år. Først nå kom sikkerhetsrådet på banen.

  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist

I november kom helvete til Tigray-regionen i Etiopia. Siden har konflikten eskalert til en blodig borgerkrig.

Kommunikasjonen i området forsvant tidlig. Derfor har det vært manko på informasjon om hva som faktisk skjer der. Det lille som har lekket ut, er kritisk. Samtidig har FNs sikkerhetsråd møttes jevnlig for å diskutere krisen. Nå har de uttalt seg om konflikten for første gang.

«Bekymret»

FNs sikkerhetsråd uttrykker bekymring for den humanitære krisen i Tigray.

Forrige uke talte Mark Lowcock, FNs bistandssjef, til dem:

  • Situasjonen forverres. Det er store utfordringer med å få nødvendig bistand inn i landet.
  • Folk sulter i hjel. Torsdag denne uken ble 150 mennesker funnet døde av sult. Det er bare «en liten forsmak» på hva som er i vente, advarte Lowcock. Han påpekte også at målrettet sulting er et brudd på menneskerettighetene.
  • Seksuell vold som våpen er rapportert fra konflikten i månedsvis. Inkludert gruppevoldtekter og hendelser hvor kvinner er blitt voldtatt over flere dager. Åtte år gamle jenter har vært mål, opplyste Lowcock.

Sikkerhetsrådet ber nå om at dette undersøkes. De oppfordrer også Etiopia til å følge internasjonal humanitær rett.

Siden november har 60.000 innbyggere rømt til nabolandet Sudan. Her fotografert langs grensen november i fjor.

– Svært utvannet uttalelse

Aktivister og politikere har ropt varsko om borgerkrigen i månedsvis.

Granskning og enhetlig samling fra FNs sikkerhetsråd trengs for gi «meningsfulle konsekvenser». Det skrev Human Rights Watch tidligere denne måneden.

En uttalelse fra rådet veier nemlig tungt på den diplomatiske skalaen.

– Det er den tyngste uttalelsen i internasjonal folkerett. Sånn sett skal man ikke ta lett på det de sa nå. Det er kritikk mellom linjene, sier Kjetil Tronvoll.

Han er Etiopia-ekspert og professor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole.

– Men gitt forholdene på bakken er dette en svært utvannet uttalelse.

Over 4,5 millioner mennesker bor i Tigray-regionen. Det utgjør 6–7 prosent av hele landets over 114 millioner innbyggere.

Russland og Kina holdt tilbake

Sikkerhetsrådets uttalelse kom seks måneder etter at borgerkrigen tok fyr. Til sammenligning uttalte rådet seg om konflikten i Myanmar i mars – under to måneder etter at opptøyene startet der.

Så hvorfor har det tatt så lang tid å si noe om Tigray?

Sikkerhetsrådet har diskutert borgerkrigen fem ganger bak lukkede dører. Målet har vært å komme med en samlet uttalelse. For å få til det må alle de 15 medlemslandene være enige.

Det har ikke vært lett.

Både Russland og Kina har satt seg på bakbena, melder Reuters. Stormaktene skal ha stilt spørsmål ved om det er sikkerhetsrådets jobb å ta tak i saken.

Etiopia selv mener at borgerkrigen er et «internt anliggende», og at humanitære lover følges. Det uttalte en FN-utsending fra landet torsdag.

Landets statsminister Abiy Ahmed har også lovet at eventuelle lovbrudd skal undersøkes.

«Ingen enkel løsning»

Norge har plass i sikkerhetsrådet. Den norske delegasjonen har «hele tiden vært en pådriver for en uttalelse». Det opplyser utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) under en tale til FNs sikkerhetsråd i februar. Da var koronapandemien på agendaen.

«Dessverre finnes det ingen enkle løsninger. Vi er fornøyde med at det nå kommer en felles uttalelse. Så er det avgjørende at partene nå raskt finner en fredelig og politisk løsning på konflikten», skriver hun i en e-post til Aftenposten.

Der svarer hun på spørsmål om hvorfor sikkerhetsrådet ikke har kommet på banen før nå.

«Sammen med Myanmar er konflikten blant sakene det jobbes aller mest med», skriver Søreide.

Sier ikke nok

Tronvoll beskriver uttalelsen som «et lite skritt frem». Men den sier ikke nok, mener han. Særlig fordi den ikke peker på eritreiske styrker som er i Tigray.

Der støtter de den etiopiske regjeringen. Det er en kjempeviktig del av konflikten, ifølge Tronvoll. De eritreiske styrkene har flest militære ressurser på bakken:

– Både eritreiske og etiopiske styrker utøver massive krigsforbrytelser. Men de eritreiske sies å stå bak de mest forferdelige overgrepene, voldtektene og massakrene i Tigray, sier han.

En brent stridsvogn står gatelangs når byen Adwa i Tigray-regionen, Etiopia. Bildet er tatt 18. mars, 2021. Regionen har vært preget av krig siden november i fjor.

I tillegg angriper de regionens jordbruk målrettet.

– De ødelegger det tigrayanske jordbrukssamfunnets evne til å overleve, fortsetter Tronvoll.

Dermed er behovet for humanitær bistand større enn noen gang. Tronvoll mener at det er viktig å stoppe de eritreiske styrkenes destruktive handlinger slik at folkets lidelser opphører.

– Og der er sikkerhetsrådet tyst, avslutter han.

Les også

  1. Flyktninger fra Tigray med anklager om etnisk rensing

  2. Sult og voldtekt er våpen i Etiopias borgerkrig

Les mer om

  1. Etiopia
  2. FNs sikkerhetsråd
  3. Borgerkrig
  4. Eritrea