Folket trosset eliten. Nå skåler opprørerne for britisk selvstendighet.

HORNCHURCH (Aftenposten): – Tiden hadde kommet for å stenge porten. Innvandring var det avgjørende spørsmålet for veldig mange, sier Steve Wyatt (62).

Han sitter på en pub i tettstedet Hornchurch helt øst i London og skåler med kompisen Colin Clark (58).

I dette distriktet sikret nei-siden seg hele 69,7 prosent av stemmene.

Praten går om det som vil endevende Storbritannias forhold til EU.

De to snudde ryggen til statsministeren, til kjendiser, til finanseliten, til alle EUs ledere og andre som gang på gang ville fortelle dem hva som var riktig.

Sammen med rundt 17,4 millioner briter skapte de en folkelig revolusjon.

– Mange jeg kjenner som aldri hadde stemt før, dro til stemmelokalene i går. Det kan kanskje forklare hvorfor målingene bommet så kraftig, sier Wyatts kamerat Colin Clark (58).

Da valglokalene stengte torsdag kveld, tydet mye på at ja-siden ville cruise inn til seier. Men da de første resultatene begynte å tikke inn like over midnatt, ble det sakte, men sikkert klart at både eksperter, meningsmålere, bookmakere og børsmeglere hadde bommet med sine spådommer.

– Kastet eliten ut av vinduet

Britiske medier fremhever i dag Storbritannias opprørske side, som har ligget godt skjult under den britiske nøkternheten og høfligheten.

– Den etablerte eliten har blitt kastet ut av vinduet, sier ITVs kommentator Allegra Stratton under TV-kanalens oppsummering av valget.

– Det jeg lurer på, er om dette er det endelige oppgjøret vi aldri så etter finanskrisen; folket der ute sier «dere i London har ikke gjort nok for oss», fortsetter hun.

• Hva vil skje med innvandrerne i Storbritannia? Når og hvordan vil skilsmissen fullbyrdes? Og kan den britiske unionen forvitre? Vi prøver å svare på noen av de vanskeligste spørsmålene etter Brexit.

Nyhetsmagasinet The Economist skriver at «dette vanligvis praktiske og forsiktige folket har kastet seg ut i noe ukjent og latt sine ledere – og resten av verden – stå forskrekket igjen».

«Engelskmennene er ikke fremmed for å vise fingeren til etablissementet når de føler for det», skriver den anonyme kommentatoren «Bagehot» videre.

Og opprør var det. I løpet av dagen varslet statsminister David Cameron at han vil gå av innen oktober. Labour-leder Jeremy Corbyn har fått mistillit mot seg fra sine egne fordi han ikke gjorde nok for å overbevise folk om å stemme for å bli i EU.

Opprør mot London

Alle regionene i England, bortsett fra London, kom med et rungende nei til fortsatt medlemskap.

– Jeg la meg og trodde vi hadde tapt, men da jeg våknet hadde vi vunnet likevel. Det var en veldig god følelse, sier Tom Carter (53), som også bor i det lille tettstedet som ligger 40 minutter med toget utenfor London sentrum.

Han peker nedover gaten og sier at alle naboene stemte nei.

– Veldig mange av oss bodde mye nærmere sentrum før, men vi er gradvis blitt skjøvet utover og utover. Husprisene har steget og masse nye folk har strømmet til, sier Carter.

• Storbritannia har avvist EUs grunnidé om en stadig tettere union, mener professor Dag Harald Claes. – Begynnelsen på slutten for dagens EU

Trosset anbefalningene

Han pleier å stemme på Labour, men denne gangen hørte han ikke på partiledelsen som anbefalte velgerne sine å stemme ja.

– Innvandring var den avgjørende saken for meg. Økonomien bryr jeg meg ikke om. Jeg vil heller være dårlig stilt i en måned, enn å måtte se at barna mine ikke finner seg bolig og at køene ved sykehusene øker på grunn av høy immigrasjon, sier Carter.

Han peker på at det rike etablissementet var for fortsatt medlemskap og synes EU-utmeldelsen er en stor seier for den vanlige mannen i gata.

– Jeg er lei av Cameron og resten av eliten. Jeg tror dette er en ny start. Det skjer noe nå.

Hør Europa-korrespondent Øystein Langberg, tidligere London-korrespondent Ulf Andenæs og programleder Alf Ole Ask analysere konsekvensene av nattens drama i vår ferske utenrikspodcast.