Fire grunner og én graf som viser at e-postsaken fortsatt er alvorlig for Clinton

Det juridiske er avklart, men politisk kan e-postskandalen fortsatt koste Hillary Clinton dyrt. Én av fire i meningsmåling sier de ikke stoler på henne.

Som ventet ble det ikke foreslått tiltale da FBI-direktør James Comey la frem konklusjonen fra den langvarige etterforskningen. Onsdag ble det klart atjustisministeren vil følge innstillingen fra FBI, og dermed blir det ingen tiltale.

Etter ett år med unersøkelser slo det føderale politiet fast at det ikke hadde skjedd noe straffbart fordi det ikke lå noen «kriminell hensikt» bak da hun utelukkende brukte privat e-post og private e-postservere som utenriksminister.

Selv om Clinton ikke blir tiltalt, er det skarpe ord FBI bruker om e-postbruken i den knusende omtalen av den demokratiske presidentkandidaten og den betrodde kretsen rundt henne.

1. Clinton burde ha visst bedre

– Det er bevis for at de var ekstremt skjødesløse i måten de håndterte veldig sensitiv og høyt gradert informasjon, sa Comey under pressekonferansen tirsdag.

Det er alvorlig for en presidentkandidat som har egen erfaring og vurderingsevne som en av sine sentrale valgkampbudskap.

FBIs kritikk samsvarer med utenriksdepartementets interne granskeres konklusjoner. De slo fast at bruken ikke var forhåndsklarert og ikke ville blitt godkjent av sikkerhetseksperter.

Vet man at noe er graderte opplysninger, er man forpliktet til å behandle det slik selv om meldingene ikke er merket hemmelig.

– Det er bevis for at enhver fornuftig person i Clintons stilling, eller i stillingene til de offentlig ansatte hun kommuniserte med, burde ha visst at et ugradert system ikke var stedet for slike utvekslinger, sa Comey.

FBI-sjef James Comey ble utnevnt av Barack Obama, men han er republikaner og ga blant annet penger til Mitt Romney under valgkampen i i 2012. Likevel anklages han for å løpe demokratenes ærend etter at det føderale politiet valgte å ikke ta ut tiltale mot Clinton etter ett års etterforskning av e-postsaken.

2. Forsterker Clintons svakeste side

I en meningsmåling utført av amerikanske Gallup ble potensielle velgere bedt om å si det første som falt dem inn når de tenker på Hillary Clinton. Den spontane reaksjonen til hele én av fire spurte var at de ikke stoler på henne, at hun er uærlig eller uetisk.

Over halvparten av alle spurte ga svar med negative assosiasjoner om Clinton.

At FBI-direktøren, som er respektert i begge partier, sier at Clinton og hennes mest betrodde medarbeidere var «skjødesløse», vil ikke gjøre det enklere for henne å forbedre sine dårlige tall på ærlighet og troverdighet.

E-postsaken passer inn i et allerede eksisterende bilde blant mange amerikanere om at Hillary og ektemannen Bill Clinton ikke følger reglene og føler seg hevet over dem.

Trump var ikke sen med å kvitre ut ett av sine mest brukte slagord: «The system is rigged» – systemet er manipulert.

Og mange konservative amerikaneren tenker nok det samme. Det til tross for at FBI-direktøren, den Obama-utnevnte republikaneren Comey, insisterte på at etterforskningen var «ærlig og uavhengig» uten innblanding utenfra.

3. Fiender kan ha fått tak i hemmeligheter

– Vi vurderer det som mulig at fiendtlige aktører kan ha fått tilgang til Clintons personlige e-postkonto, sa FBI-sjefen på pressekonferansen.

Det ble sendt minst 110 eposter i 52 ulike tråder som inneholdt informasjon som var gradert da meldingen ble sendt, viste etterforskningen. Åtte av de trådene inneholdt opplysninger som var strengt hemmelige (top secret).

Clinton har tidligere nektet for at noen av epostene var gradert.

Rundt 2000 andre e-poster ble gradert i ettertid.

– Hun brukte også sin personlige epost utenfor USA, inkludert at hun sendte jobb-e-post fra landområdene til sofistikerte motstandere, sa Comey.

Blant annet besøkte Clinton Russland fire ganger og Kina syv ganger mellom 2009 og 2013, viser departementets oversikt.

Comey understreket at det også er bekymringsverdig at e-postene lå på servere som ikke hadde fulltidsansatte eksperter som sørget for sikkerheten. Det har både myndighetene og kommersielle aktører som Googles Gmail.

Hillary Clinton og president Barack Obama sammen under et valgkamparrangement tirsdag.

4. Slettet mer enn privat e-post

Da den private e-postbruken ble kjent, lovet Clinton å overlevere alle jobbrelaterte e-poster til myndighetene. Men sorteringen ble utført av hennes egne advokater. Flere tusen e-poster var allerede slettet. De var private, sa Clinton.

Men FBI fant flere jobbrelaterte e-poster som ikke var overlevert.

– Det er sannsynlig at det er andre jobbrelaterte e-poster som ikke ble overlevert til UD og som vi ikke har funnet andre steder. De er nå borte fordi de slettet alle e-poster som ikke ble overlevert, sa Comey.

Det viser at Clinton ikke overleverte all informasjonen til UD så det kunne arkiveres og gjøres tilgjengelig for offentligheten, den faktisk eieren av dokumentene. USA har en omfattende offentlighetslov som sikrer innsyn.

Hun brukte også flere ulike mobiler og andre dingser til å sende og motta e-poster. I løpet av de fire årene som utenriksminister, hadde hun også flere servere. Dermed klarte ikke FBI å finne igjen alle de slettede epostene.

– Siden hun ikke brukte en statlig konto – og heller ikke en kommersiell konto som Gmail – var det ikke noe arkiv som inneholdt alle e-postene, sa Comey.

Dermed må historikere og journalister i all fremtid ta høyde for at det kan være viktige opplysninger som ikke er tilgjengelig for uavhengig forskning og vurdering.