Populistene er de store vinnerne i Italias folkeavstemning. Nå er de sterkere enn noensinne.

BRUSSEL/OSLO (Aftenposten): Italias to største protestpartier får tilsammen over 40 prosent i oppslutning på de siste meningsmålingene.

– Jeg har tapt. Jeg sier det høyt, selv om det er vanskelig fordi jeg har en klump i halsen. Jeg klarte ikke å lede dere til seier. Jeg gjorde så godt jeg kunne, sa avtroppende statsminister Matteo Renzi natt til mandag, skriver avisen Corriere della Sera.

Renzi hadde satt sin stilling inn på at italienske velgere skulle si ja i en folkeavstemning for å endre grunnloven: fjerne mesteparten av makten fra nasjonalforsamlingens førstekammer, svekke regionenes innflytelse og forenkle styringssystemet.

Det ville ha gitt langt sterkere og mer stabile regjeringer, men italienerne ville det annerledes. Hele 59,11 prosent stemte mot, ifølge nyhetsbyrået Ansa.

Populistene feiret

Mens Renzi leverte sin avskjedssøknad til president Sergio Mattarella, jublet nei-siden som har vært ledet av det høyrepopulistiske og innvandrerskeptiske partiet Lega Nord og Femstjernersbevegelsen.

«Hurra! Demokratiet har vunnet. Regimets propaganda og løgner har tapt», skrev lederen for Femstjernersbevegelsen, Beppe Grillo, på sin blogg.

• De fleste asylsøkerne får avslag, men få reiser tilbake. Her er tallene som avdekker Europas store retur-problem.

Sentrumspopulister

Femstjernersbevegelsen er vanskeligere å plassere på en tradisjonell høyre-venstre-skala enn mange av de andre protestpartiene i Europa.

Enkelte ganger har de utspill som plasserer dem klart til venstre, andre ganger langt til høyre og de blir ofte omtalt som «sentrumspopulister».

«De tiltrekker seg velgere fra høyresiden gjennom en tøff linje i innvandringsdebatten og idealistiske venstrevelgere gjennom entusiasmen for direkte demokrati og miljøet», skriver The Guardian i en analyse.

Partiets politikere tar knallharde oppgjør med det politiske etablissementet og med korrupsjon og har sett oppslutningen øke. De har sikret seg ordføreren i en rekke italienske byer, senest i Roma tidligere i år.

Rekordhøy oppslutning

På snittet av de siste fem målingene får Femstjernesbevegelsen 30,3 prosent av stemmene. De er dermed nesten like store som de regjerende sosialdemokratene.

«Dette er ville greier. Det er en apokalypse for de store avisene, de intellektuelle, journalistene. Det er et stort generelt: Faen ta dere», skrev Grillo på bloggen sin da partiet hans begynte å puste sosialdemokratene i nakken.

Det tredje største partiet er Lega Nord. Dermed kan Italia få to store protestpartier i nasjonalforsamlingen ved neste valg.

Ikke bare populister

Italienske kommentatorer peker på at det ikke er noen klar seier til populistene i søndagens folkeavstemning. Også professorer, høyesterettsdommere og flere sentrumspolitikere – deriblant de tidligere statsministrene Mario Monti og Massimo D’Alema – var mot grunnlovsendringene.

Årsaken er at de var skeptiske til å styrke statsministeren og regjeringens makt på bekostning av Senatet i nasjonalforsamlingen. Dagens maktfordelingssystem ble innført i 1948 for å hindre at Italia skulle få en ny fascistisk leder som Benito Mussolini.

Vil du vite mer om bakgrunnen for folkeavstemningen? Da bør du lese disse to sakene:

• Først Brexit. Deretter Trump. Nå kan Italias statsminister bli neste offer for den populistiske bølgen.
• Det er litt lenger inn i fremtiden at det egentlige dramaet ligger, skriver redaktør Per Anders Madsen i en kommentar.

Sterk regional identitet

Valgforskere peker på at Italia har en sterk regional identitet – det er bare drøyt 150 år siden landet ble samlet – og at mange italienere derfor misliker å overføre makt fra distriktene til Roma. Størst var motstanden sør i Italia der rundt 70 prosent stemte nei.

I tillegg så mange italienere på folkeavstemningen som en mulighet til å uttrykke misnøye med situasjonen i Italia: arbeidsledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå, landet har hatt økonomisk stagnasjon i 20 år og de siste månedene er det kommet en strøm av flyktninger og migranter sjøveien til Italia.

Overgangsregjering

Det er ventet at president Mattarella vil ha samtaler med ulike politikere for å se hvem han skal be om å danne ny regjering. Den heteste kandidaten skal være finansminister Pier Carlo Padoan som er fra Renzis parti, og Padoan avlyste mandag en planlagt tur til Brussel, skriver avisen La Repubblica.

Andre mulige kandidater som nevnes, er transportminister Graziano Delrio som tidligere har vært borgermester i Reggio Emilia, og Senatets president, Piero Grasso, som er svært respektert for sin årelange kamp mot mafiaen.

• Da Danilo fikk sparken, fortsatte han å gå ut hver morgen. Ungene ante ikke at familien var i dyp krise.

Ny valgordning

Noe av det første en ny regjering må gjøre, er å utarbeide en ny valgordning som må vedtas før neste parlamentsvalg som senest må holdes i 2018.

Renzi fikk drevet gjennom at det vinnende partiet får et kraftig styringstillegg som gjør at det vil få flertall i nasjonalforsamlingens annetkammer, Deputertkammeret. Hvis grunnlovsendringene hadde blitt vedtatt i folkeavstemningen, var det her makten ville ha ligget.

Renzi var opprinnelig så sikker på å vinne folkeavstemning at denne valgordningen – som har fått navnet Italicum – kun gjelder for Deputertkammeret, ikke for Senatet. For Senatet gjelder fortsatt det gamle valgsystemet.

Derfor må det lages en ny valgordning som gjelder begge kamrene, og det diskuteres allerede om at en ny ordning vil gi et styringstillegg til den partikoalisjonen som vinner et valg, ikke til ett enkelt parti. I så fall vil det gjøre det vanskelig for Femstjernersbevegelsen å komme til makten fordi det nekter å danne en koalisjon med andre partier.

Uansett har Italia erfaring med populister i regjeringen fra tidligere. Lega Nord hadde fire statsråder i Silvio Berlusconis regjering fra 2008 til 2011.

Hør vår ferske podkast om avstemningen i Italia i spilleren under eller på SoundCloud, i Itunes eller fra vår RSS-strøm.