Verden

USA har én type panservogn. Europa har 19. Her er tallene som forklarer hvorfor vi er sårbare uten USA.

OXFORD (Aftenposten): Europa står kun for 26 prosent av pengebruken på forsvar i NATO. I realiteten ligger den militære slagkraften enda lenger bak USAs, advarer NATO-sjef Jens Stoltenberg.

- Vi mister kampkraft fordi det er vanskeligere å få de systemene vi har, til å jobbe sammen, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. REUTERS/David Mdzinarishvili

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Hvis USA bestemte seg for å legge mer ansvar på Europas skuldre nå, ville det vært alvorlig. Europa er ikke i stand til å forsvare seg selv mot en konvensjonell trussel fra for eksempel Russland, sier Dick Zandee.

Han er tidligere leder for planleggingsavdelingen i Det europeiske forsvarsbyrået og nå ekspert ved Clingendael-instituttet i Nederland.

Med Donald Trumps overraskende seier i det amerikanske presidentvalget har debatten rundt forsvar og sikkerhet i Europa blusset opp for fullt.

Den påtroppende presidenten har vært en høylytt kritiker av det han mener er Europas snylting på USA og antydet at han ikke vil stille opp for europeiske NATO-land som ikke betaler sin del av regningen.

Anslag fra NATO for 2016 viser at USA bærer over 70 prosent forsvarsutgiftene i NATO, selv om befolkningen i NATO-landene i Europa er langt større enn i USA.

  • De ligger milevis unna NATOs mål. Her er landene som kan få kjørt seg når Trump kommer til makten.

Virvar av utstyr

Flere advarer nå om at utfordringene for Europa stikker vesentlig dypere enn små budsjetter. For der det amerikanske forsvaret kjøper inn noen få typer utstyr og systemer som gjelder for alle sine militære styrker, har landene i Europa et virvar av merker, modeller og spesifikasjoner.

– USA har én type stormpanservogn, Europa har 19. Amerikanerne har fire typer destroyere og fregatter, vi har 29. Alt dette gjør at den reelle forskjellen mellom USA og Europa er enda større, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg til Aftenposten.

Norges stormpanservogn CV-90 er en av 19 ulike typer som finnes i Europa. Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

Tyskerne bruker merket Puma. FABRIZIO BENSCH / X00320

Britene har sine Warrior-modeller. CPL ROB KNIGHT / TT / NTB Scanpix

Han omtaler det som «et stort problem» at europeiske land får for lite igjen for de pengene de investerer i forsvar.

– Det er selvfølgelig ikke slik at de 29 fregattene er ubrukelige, men det ville vært billigere og enklere å få dem til å virke sammen om vi hadde færre typer.

Tall fra McKinsey viser at landene i Europa totalt har 154 ulike våpensystemer å håndtere. USA har til sammenligning 27.

– Det er ikke sånn at alle NATO-land må ha akkurat samme utstyr, men vi må unngå at hvert land har sin skreddersydde løsning.

Åtte systemer for kommunikasjon

Når mange små land kjøper små mengder av spesialtilpasset militært materiell, må de betale mer enn om de hadde gått sammen om ett stort innkjøp.

– Samtidig mister vi kampkraft fordi det er vanskeligere å få de systemene vi har, til å jobbe sammen og fordi det er vanskeligere å samarbeide om felles reservedeler, felles vedlikehold og felles utvikling, sier Stoltenberg.

Zandee ved Clingendael-instituttet trekker frem et eksempel fra Afghanistan for å illustrere hvordan ulikt utstyr kan gjøre militære operasjoner mer kompliserte.

– Under kampoperasjonen, da det var over 100.000 NATO-soldater i Afghanistan, fantes det ikke en felles kommunikasjonskanal i landet. Selv ikke innad i de ulike regionene. I region sør, der britene var ansvarlige, hadde han som ledet operasjonen åtte ulike dataskjermer foran seg for å kommunisere med de ulike styrkene. Dette ble først løst mot slutten av operasjonen, sier Zandee.

24 versjoner av samme helikopter

Han sier det er vanskelig å kvantifisere hvor mye Europa taper på en oppstykket forsvarsindustri og utstyr som ikke fungerer godt sammen.

– Noen akademiske studier har anslått det til å være snakk om 20–25 prosent, andre har satt tapet enda høyere. Det som er klart er at vi har mye å gå på, sier Zandee.

Han mener problemet er todelt. For det første utarbeides kravene og spesifikasjonene til nytt utstyr og materiell ofte nasjonalt, noe som gjør at alle land ender opp med ulike skreddersydde løsninger.

– Et kjent eksempel er NH90-helikoptrene som skulle være ett standard transporthelikopter for alle de militære styrkene i Europa. Men landene insisterte på å gjøre nasjonale justeringer, og til slutt endte vi opp med 24 forskjellige versjoner, sier Zandee.

Et tysk NH90-helikopter lander under en øvelse i Tyskland i 2014. REUTERS/Fabrizio Bensch

Den andre grunnen til at det går galt er at de fleste land har sin egen nasjonale forsvarsindustri som krever forrang.

Tapte og kjøpte nye båter

Stoltenberg sier han selv har fått merke hvor sterkt presset kan bli flere ganger, blant annet da han var statsminister i 2001 og skulle legge frem en ny langtidsplan for Forsvaret.

– Det tydelige rådet fra forsvarssjefen var at missiltorpedobåter (MTB-er) ikke var noe vi skulle prioritere. Det ville ikke være riktig bruk av penger. Men fordi disse båtene kunne gi arbeidsplasser ved Umoes verk i Mandal, ble det presset gjennom av LO, NHO og lokale politikere, og flertallet i Stortinget omgjorde regjeringens beslutning. Jeg forstår at de ville støtte opp om norsk industri, men dette var ikke fornuftig. Det var feil bruk av penger, sier Stoltenberg.

Han peker også på at det var et voldsomt rabalder da regjeringen bestemte seg for å kjøpe fregatter fra et spansk verft i stedet for Norge.

– Dette var en smertefull prosess og ble en omstridt beslutning, men vi valgte det som var best og billigst, sier han.

NATO-sjef Jens Stoltenberg sier han vil jobbe for å få til mer samarbeid om innkjøp i alliansen. Denne uken møtte han studenter i Oxford i England. NATO

EU uten USA

Både Stoltenberg og Zandee mener ting går i riktig retning. Samarbeid og sammenslåinger står på industriens agenda. Flere land går sammen om innkjøp. For eksempel skal Nederland og Belgia kjøpe fregatter og mineryddere sammen.

– Men det går fortsatt veldig sakte, og spørsmålet er om vi kan ta oss råd til det. Den stadig forverrede sikkerhetssituasjonen i verden, gjør at dette haster mer og mer, sier Zandee.

Valget av Trump i USA og britenes exit fra EU har fått enkelte EU-topper til å blåse liv i gamle planer om en egen EU-hær.

– Vi har mye å takke amerikanerne for, men de vil ikke ta vare på Europas sikkerhet for alltid. Vi må gjøre dette selv, og det er grunnen til at vi må tenke nytt om det å bygge en europeisk sikkerhetsunion med endelig mål om å etablere en europeisk hær, sa EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker etter at Trumps seier var klar.

Frykter ikke EU-hær

Stoltenberg understreker at Trump i telefonsamtalen med ham etter valget bekreftet at USA står ved sine sikkerhetsgarantier til Europa. NATO-sjefen advarer samtidig mot ideen om en egen EU-hær med et eget hovedkvarter. Han sier han ikke frykter at økt fokus på forsvarssamarbeid i Europa vil ende opp med å underminere alliansen han leder.

– Ideen om en egen EU-hær har ikke støtte i de europeiske hovedstedene. Dette vil fortsatt ligge i nasjonene. Og det ville vært helt meningsløst om en teoretisk frykt for dette førte til at vi ikke gjorde helt åpenbart rasjonelle ting. Litt mer hyllevare, litt mer standardisering, litt lavere kostnader, alt for å få opp kampkraften, sier Stoltenberg.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Jean-Claude Juncker
  2. Jens Stoltenberg
  3. Nato
  4. EU
  5. USA
  6. Russland

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Stoltenberg advarer sterkt mot å ta EU og NATO for gitt: – Europa var Midtøsten.

  2. VERDEN

    Stoltenberg kan juble over kraftig forsvarsvekst i Europa. Vil det gjøre Trump fornøyd?

  3. VERDEN

    13,5 norske forsvarsbudsjetter. Det er hva Stoltenberg vil ruste opp med i Europa.

  4. VERDEN

    Trump skaper usikkerhet rundt NATO. Nå setter EU full fart i egne forsvarsplaner. Det kan få konsekvenser for Norge.

  5. POLITIKK

    Stoltenberg advarer Trump mot sololøp i forsvarspolitikken

  6. VERDEN

    Trumps kjefter og truer NATO. Likevel ruster USA kraftig opp i Europa.