Synet av et redningsfartøy førte til at flyktningebåt gikk rundt

400 flyktninger kan ha mistet livet fordi alle strømmet til den ene siden av båten da de fikk øye på et redningsfartøy. Antall omkomne båtflyktninger har økt dramatisk det siste året.

Hjelpearbeidere. Fire mil utenfor den libyske kystlinjen blir en gruppe på 104 båtflyktninger hjulpet om bord i en båt fra MOAS (Migrant Offshore Aid Station), en privateid humanitær hjelpeorganisasjon som startet opp i slutten av august i fjor. De har bistått i redningen av flere tusen flyktninger som forsøker å komme seg fra Libya til Europa.
  • Sol Sigurjonsdottir

Flyktninghjelpen frykter at 2015 kan bli det verste året så langt når det gjelder antall omkomne båtflyktninger. Stadig flere mennesker flykter i skrøpelige fartøy i håp om en bedre fremtid i Europa, og stadig flere mister livet på veien.

Tirsdag kantret en båt utenfor kysten av Libya. Nesten 400 personer er fortsatt savnet, melder Redd Barna. Om disse flyktningene er omkommet, vil antall døde båtflyktninger i Middelhavet så langt i år være 900 personer. Det er en dramatisk økning fra fjorårets 50 omkomne i slutten av april.

Mennene stormet til den ene siden av båten

De overlevende fra båten som kantret tirsdag, har fortalt at båten gikk rundt fordi så mange stormet til samme side av båten, melder BBC. Det skjedde fordi mennene om bord i skipet ble opprømt over at de fikk øye på et redningsfartøy, har de overlevende fortalt til italienske myndigheter. Da båten gikk rundt var det mange av kvinnene og barna som mistet livet omgående.

— En varslet megakatastrofe

- Dette er historien om en varslet megakatastrofe. Vi har lenge visst at hundretusener av desperate mennesker står i kø på andre siden av Middelhavet, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, til Aftenposten.

Han frykter at 2015 blir et langt verre år enn 2014 med tanke på antall omkomne.

— Vi frykter at dette blir det verste året så langt, og 2016 kan bli enda verre om man ikke tar grep nå. Dette kan bli et skrekkens år, og det dummeste man kan gjøre er å ikke gjøre et løft nå. Det vil være et akselerende antall mennesker som kaster seg ut på sjøen i håp om en fremtid i Europa. Tusener vil dø om ikke Europa forholder seg til dette på en helt annen måte enn hva man gjør i dag, sier Egeland.

- «Båtsesongen» er i full gang i Middelhavet

Desperasjonen er stor på andre siden av Middelhavet, og fluktrutene er stadig i endring.

Over 221.000 personer kom over Middelhavet i fjor. Det var tre ganger så mange som i 2013, og det er ingenting som tyder på at antallet vil minske i år.

På grunn av dårlig vær har det vært liten trafikk i mars, men de siste ukene har båttrafikken i Middelhavet tatt seg opp betraktelig. Rolige værforhold har de siste dagene ført til en stor økning i antall båtflyktninger fra Nord-Afrika til Hellas og Italia.

31.500 båtflyktninger har kommet seg over Middelhavet til Hellas og Italia hittil i år, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.

Det gode været har ført til en tredobling i antall båtflyktninger til Hellas i løpet av årets tre første måneder. 10.445 personer har ankommet den greske kysten, mot 2.863 i samme periode i fjor, opplyste den greske kystvakten for seks dager siden, ifølge AFP.

- Vi må få en større redningsflåte og flere skip

Jan Egeland etterlyser et bedre europeisk samarbeid for å løse krisen. Redningskapasiteten er betydelig svekket i Middelhavet etter at italienernes store redningsoperasjon Mare Nostrum ble lagt ned i fjor. Egeland frykter konsekvensene om man ikke tar snarlige grep.

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

— Flyktninghjelpen savner et europeisk toppmøte hvor regjeringssjefene sier at nå blinker alle varsellamper. Det har ikke dødd så mange mennesker på terskelen til vårt kontinent siden Balkan-krigen. Nå må man bli enige om en helt annen type handlingsplan med følgende elementer: Få en større redningsflåte i Middelhavet, og en mye større hjelpeinnsats i Syria og andre krigsrammede land for å gi mennesker håp og hjelp slik at de ikke trenger å kaste seg ut i dødsseilasene og en mulighet til å søke asyl i Europa før de kaster seg ut på dødsseilasene.Det må sendes flere skip til Middelhavet, og det haster med at Norge sender skip, mener Egeland.

— Det haster at Regjeringen sier hvilket skip man skal sende nå. Regjeringen har fortalt oss at fregatten «Fridtjof Nansen» er feil skip, men de sier ikke hva som er riktig skip. Et skip kan og vil redde titusener av mennesker. I tillegg må man gjøre noe med roten til ondet i form av å investere i å gi håp til mennesker der de er. Det er en historisk misforståelse at vi gjør veldig mye for menneskene der de er.

— Man kan ikke stikke hodet i sanden som strutsen. Det er ikke en lett oppgave å løse dette, men det er ikke umulig.

- EU må være forberedt på å ta imot flere flyktninger

Grete Brochmann, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, mener EU-landene må gjøre en større innsats for å bedre situasjonen.

— Det virker som om kapasiteten er betydelig lavere etter at italienske myndigheter la ned Mare Nostrum. Det er fortsatt ikke kommet noe annet ordentlig system på plass. Det var en mening i å legge ned den italienske redningsoperasjonen, det ga en beskjed til EU om at dette ikke er Italias ansvar, men at felleseuropeiske mekanismer må på plass, sier Brochman, som har forsket på internasjonal migrasjon og EUs polikkutvikling på innvandringsområdet i en årrekke.

— Myndighetene i EU-landene kan ikke avfeie dette med at det dreier seg om «illegale innvandrere». Det er åpenbart store grupper reelle flyktninger som befolker båtene. Den akutte flyktningkrisen som finnes i blant annet Syria er en av de viktigste årsaken til at tallene går opp. Syriakrisen må EU-landene bidra til å løse, og man må gå mer massivt inn med ressurser i nærområdene. Samtidig må EU-landene og Norge være forberedt på å ta imot flere av disse flyktningene innenfor sine landområder, sier Brochmann.

- Hundretusener vil flykte til Europa i år

Hvor mange flyktninger kan det være snakk om i år i år?

— Det vil bli hundretusener. En del av skandalen er at man ikke har kartlagt dette godt nok. Vi vet ikke nøyaktig hvor mange som flykter eller hvor mange som drukner og dør sier Jan Egeland.

Tallene er uklare. Frontex, som har ansvaret for EUs yttergrenser, anslår av opptil én million mennesker vil forsøke å ta seg fra Libya til Europa i løpet av 2015.

Menneskesmuglere bruker mange ruter for å frakte sine betalende kunder, de fleste av dem fra Nord-Afrika og Midtøsten, til landene langs Europas grenser i Middelhavet. Der søker migrantene asyl eller de reiser videre til andre EU-land. Reisene er farlige, og mange båtflyktninger dør på vei til Europa fordi båtene forliser eller smuglerne forlater dem midthavs.

Rundt 3500 liv gikk tapt i 2014, men det kan være store mørketall.

— Vi vet ikke hvor mange som får en våt grav i vårt «feriehav» i Middelhavet. Vi kan ikke dra på ferie og kose oss uten å gjøre mer for de som drukner i samme havet. Vi er verdiløse som sivilisasjon om vi ikke griper inn, og må ta et felles grep i Europa for å løse dette, sier Egeland.

Norsk skip reddet 95 flyktninger i Middelhavet

Det norske skipet Normand Corona reddet natt til onsdag 95 flyktninger utenfor Italias kyst. Flyktningene forsøkte å ta seg over Middelhavet.

– Vi fikk vite om båtflyktningene av kystvakten og leverte dem til et skip som kystvakten disponerer. Alt gikk fint og det var ingen dramatikk, sier Sven Stakkestad i Solstad Offshore, som eier skipet, til Karmøynytt.

Det er ikke kjent hva som skjedde med flyktningenes båt, eller om det var flere om bord i den.

Det har vært en stor økning i antall flyktninger som krysser Middelhavet de siste dagene. Tirsdag morgen ble 144 mennesker reddet til land etter at en båt kantret med 550 flyktninger om bord. De øvrige antas å ha druknet