Mexico har én lovlig våpenbutikk. Det siste tiåret har over to millioner våpen strømmet inn fra USA.

I den samme perioden har antall drap skutt i været. Nå går Mexico til sak mot amerikanske våpenprodusenter.

En soldat holder vakt ved et våpenbeslag gjort i 2008. Våpnene tilhørte Golf-kartellet i Mexico, og var da det største beslaget av våpen fra narkotikakarteller noensinne.

Desember 2020: Valgkampen i den mexicanske byen Taxco fikk en blodig start. Ordførerkandidaten Mario Figueroa var på vei ut av sin pansrede SUV, da en motorsyklist plutselig dukket opp. Ansiktet var gjemt bak en hjelm.

Den skuddsikre vesten til Figuerora lå igjen i baksetet på bilen.

Kulen boret gjennom lungen til Figuerora. Han ble hastet til sykehus.
Ordførerkandidaten vant valget i juni i år. Nå reiser han sjelden uten et sikkerhetsteam.
Taxco var én gang et populært turistmål.
Nå er byen blitt et symbol på fremveksten til narkotikakartellene: mellom 2007 og 2019 ble antall drap tredoblet.

I de fleste land har staten monopol på bruk av vold. I Mexico må myndighetene i stadig større grad dele denne makten med kriminelle gjenger.

Sikkerhetssituasjonen blir verre. Narkotikakartellene mer militariserte. Politiet og de kriminelle gjengene er i full krig.

I mange tilfeller har politiet null sjans. I fjor ble over 500 politimenn drept i Mexico. Før mellomvalget i juni, ble 89 politikere drept. Figueroa var blant de heldige.

Kartellene bruker hovedsakelig smuglede våpen. Selv har Mexico kun én lovlig våpenbutikk. Den er det militæret som kontrollerer.

Hvert år blir 200.000 våpen smuglet inn fra USA. Det siste tiåret har 2,5 millioner amerikanske våpen funnet veien over grensen. I samme periode har antall drap eksplodert.

Nå legger Mexico skylden på amerikanske våpenprodusenter.

Saksøker amerikanske våpenprodusenter

Mexicanske politikere har vært frustrerte en stund. De mener USA gjør altfor lite for å stoppe strømmen av ulovlige våpen over grensen.

Nå vender de seg mot amerikanske våpenprodusenter. I et søksmål ber Mexico om økonomisk kompensasjon for alle drapene som er begått med amerikanske skytevåpen.

I tillegg krever den mexicanske regjeringen at produsentene skjerper kontrollen med våpensalget. Den har lenge vært for slapp, mener de. Konsekvensen er at stadig flere ulovlige våpen har strømmet over grensen de siste ti årene.

I samme periode har den årlige drapsraten i Mexico økt med 67 prosent. Bare fjor ble 34.515 mennesker drept. Nesten tre fjerdedeler av dem ble drept med skytevåpen.

Av alle våpen som blir funnet ved åssteder i Mexico, kan 70 prosent spores tilbake til USA, ifølge den amerikanske kriminalitetsbekjempelsesetaten ATF.

Det er uakseptabelt, mener Mexicos utenriksminister Marcelo Ebrard.

– Hvis vi ikke går til sak på dette og vinner, kommer de aldri til å forstå. De kommer til å fortsette å gjøre det samme og vi vil fortsette å ha dødsfall hver dag i landet vårt, sa han på en pressekonferanse.

«De» er flere av USAs største våpenprodusenter. Søksmålet gjelder totalt åtte produsenter. Ingen av dem har foreløpig kommentert søksmålet.

En fellesforening for USAs våpenindustri, The National Shooting Sport Foundation, har imidlertid avvist alle anklagene.

Et medlem av nasjonalgarden i Mexico inspiserer en bil ved et sjekkpunkt i Contepec, Michoacan. Hvert år blir ca. 200.000 våpen ulovlig smuglet fra USA og inn i Mexico, ifølge amerikanske myndigheter.

Mexico anklager ikke bare amerikanske våpenprodusenter for slapp våpenkontroll. De mener også produsentene bevisst retter seg mot de kriminelle gjengene bak narkotikakartellene.

Det gjør de ved å blant annet designe våpen som appellerer til kartellene. Et eksempel er en helt spesiell utgave av en pistol fra våpenprodusenten Colt. Den er gravert med et bilde av den mexicanske revolusjonshelten Emilio Zapata, og skal være svært ettertraktet av narkobaroner.

Pistolen ble blant annet brukt til å drepe gravejournalisten Miroslava Breach i 2017.

Fra et lovlig våpenmarked til narkotikakarteller

Hvordan havner lovlige amerikanske våpen i hendene på mexicanske gangstere?

Reisen begynner på verdens største sivile våpenmarked, forteller Ioan Grillo til Aftenposten. Han er journalist og forfatter av boken «Blood Gun Money: How America Arms Gangs and Cartels».

I fire år undersøkte han koblingen mellom amerikanske våpen og voldsbølgene i Latin-Amerika. Grillo mener det er fire måter amerikanske våpen kan ende opp på det ulovlige markedet:

  • Først finnes det smutthull i regelverket for private våpenselgere. Det gjør at selgerne ikke trenger å ta bakgrunnssjekk på kjøperne eller be om identifikasjon.
  • Ofte brukes også en person med rent rulleblad som et mellomledd for å kjøpe våpen.
  • Deretter har man det Grillo kaller «spøkelsesvåpen». De lages ulovlig ved å kjøpe ulike deler til våpen på internett.
  • Til slutt kan våpensmuglere få tak i stjålne amerikanske våpen.

Når våpnene først har havnet hos smuglere i USA, er ikke veien til Mexico lang.

– De gjemmes i alt fra kjøleskap til ovner og radioer, forteller Grillo.

– Den enorme trafikken over grensen gjør det umulig å fange opp alt. Det finnes det ikke ressurser til, sier han.

Mexico er heller ikke et enestående tilfelle, påpeker han. Amerikanske våpen finner veien til flere land i Latin-Amerika. Guatemala, El Salvador og Honduras er bare noen eksempler.

Grensen til Mexico er over 3000 kilometer lang. Det gjør det vanskelig å fange opp alle ulovlige våpen som smugles over grensen, mener Ioan Grillo.

Hva vil Mexico få ut av søksmålet?

Har Mexico noen sjanse mot amerikanske våpengiganter? Nei, mener juridiske eksperter.

Våpenprodusentene er nemlig beskyttet gjennom amerikansk lov. Protection of Lawful Commerce in Arms Act (PLCAA) gir produsentene immunitet. Det betyr at de i utgangspunktet ikke kan holdes ansvarlig dersom noen begår forbrytelser med deres våpen.

Grillo tror likevel noe kan komme ut av søksmålet. Han sier det er spesielt to grunner til det.

Først og fremst kan det være viktig for å skape oppmerksomhet rundt strømmen av ulovlige våpen over grensen til Mexico. Grillo tror det kan bidra til at amerikanske myndigheter setter problemet på agendaen. Å stramme inn på våpenlovgivningen er et godt sted å starte, mener han.

PLCAA gir heller ikke 100 prosent beskyttelse, understreker Grillo. Mexicos regjering mener loven ikke gjelder for erstatningssaker i utlandet. I tillegg pågår en parallell sak i USA som kan gi Mexico håp:

Nylig tilbød våpenprodusenten Remington erstatning til pårørende for Sandy Hook-massakren. Det skjedde etter at familiemedlemmer saksøkte produsenten for en markedsføringspraksis de mente bidro til massakren.

– Lovverket gjør slike søksmål komplisert, men ikke umulig, sier Grillo.

– Våpenprodusentene kan ikke skjerme seg fra alt ansvar.