FN-granskere anklager Myanmar for systematiske angrep mot rohingyaene

Sikkerhetsstyrkene i Myanmar står bak velorganiserte, samordnede og systematiske angrep mot den muslimske rohingya-minoriteten, slår FN-granskere fast.

Sikkerhetsstyrkenes mål har vært å drive rohingyaene på flukt og forhindre dem fra å vende tilbake til Myanmar, konkluderer FNs menneskerettighetskontor.

I rapporten, som ble offentliggjort onsdag, går det fram at hele landsbyer er brent ned, og at rohingyaer er blitt utsatt for utenomrettslige henrettelser, tortur og voldtekter.

FN-rapporten avviser også Myanmars påstand om at sikkerhetsstyrkene innledet sin offensiv i delstaten Rakhine som et svar på et væpnet opprør.

Både FNs høykommissær for menneskerettigheter Zeid Ra'ad Al Hussein og FNs generalsekretær António Guterres har tidligere anklaget Myanmar for etnisk rensing, og etterforskere fra FN beskriver nå en situasjon som er forenlig med dette.

• Les også: Anklager Myanmar for «folkemord» mot en av verdens hardest forfulgte minoriteter.

Over 500.000 rohingyaer er siden august drevet på flukt fra Myanmar til nabolandet Bangladesh, og FN-granskerne bygger blant annet sin rapport på intervjuer med noen av dem, samt med hjelpeorganisasjoner og helsepersonell. Foto og videoopptak fra området er også analysert.

• Protester mot Rohingya-krisen sprer seg over hele verden: – Rohingyaene er i ferd med å bli de nye palestinerne.

Avviser Myanmars versjon

Militæret opplyste i slutten av august at opprørerne fra den relativt ukjente gruppen Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA) hadde gått til angrep på sikkerhetsstyrker i delstaten, og dette ble brukt som begrunnelse for det militæret omtalte som en oppryddingsoperasjon.

Men FN-granskere har funnet bevis for at sikkerhetsstyrkene begynte å fordrive rohingyaer fra delstaten flere uker tidligere, i begynnelsen av august.

Da ble blant annet mannlige rohingyaer og lokale ledere pågrepet, samtidig som befolkningen mistet tilgang på mat.

FN-granskerne stiller også spørsmål ved påstanden til Myanmars leder Aung San Suu Kyi om at militæroperasjonene ble avsluttet 5. september.

– Det er tegn som tyder på at volden fortsatt pågår mens vi skriver denne rapporten, skriver etterforskerne, som viser til synlig røyk og øyevitneskildringer fra bangladeshiske grensevakter.

• Fredsprisvinner anklager vestlige bistandsorganisasjoner for å «støtte terrorister». Jan Egeland svarer: «Dypt skuffet».
• Nobelkomiteens sekretær gjennom 25 år, Geir Lundestad, er klar: Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi burde opptrådt helt annerledes.

Voldtekter

65 flyktninger er intervjuet i forbindelse med rapporten. Flere av dem har fortalt at kvinner og unge jenter er blitt voldtatt.

– De fire mennene i uniform tok søsteren min da vi gjemte oss i åsene. De voldtok henne foran oss mens vi skjulte oss bak trærne, sier en 25 år gammel flyktning i rapporten.

– I Bangladesh har hun fått medisinsk behandling, men hennes verdighet er ødelagt, sier hun videre.

Politiet i Bangladesh har opplyst til FN at de mellom 31. august og 20. september har funnet 100 døde rohingyaer som har kommet flytende fra Myanmar i en grenseelv. Flere av dem hadde skuddskader.

• Det er ikke Aung San Suu Kyi som kan stanse overgrepene mot rohingyaene. Les om hvem som kan stanse det FN-sjefen omtaler som «etnisk rensing».

Livsgrunnlag ødelagt

I noen tilfeller skal hæren også ha blitt hjulpet av lokale buddhister.

– Hærens ødeleggelse av hus, jorder, matlagre, avlinger, buskap og til og med trær, gjør det nesten umulig for rohingyaene å vende tilbake til et normalt liv og livsgrunnlag i den nordlige delen av Rakhine i framtiden, konkluderer rapporten.

I tillegg har granskerne funnet indikasjoner på at myanmarske styrker har utplassert landminer ved grensen til Bangladesh for å hindre at medlemmer av den statsløse muslimske minoriteten kommer tilbake. Så langt har elleve rohingyaer blitt alvorlig skadd av minene.

Rohingyaer er en svært marginalisert folkegruppe i Myanmar som nektes statsborgerskap fordi de av myanmarske myndigheter stort sett regnes som ulovlige innvandrere fra Bangladesh.

De er ikke anerkjent som en egen folkegruppe og kalles derfor bengalere, ikke rohingyaer, i Myanmar. Store deler av Myanmars buddhistiske befolkning deler dette synet.

Om lag halvparten av rohingyaene som har vært bosatt i Myanmar, har nå flyktet til Bangladesh.