Verden

Denne uken snakker alle verdenslederne om ett land

Det går knapt nok en statsleder på FNs talerstol denne uken uten å nevne Syria, men på bakken i det krigsherjede landet har en ukelang våpenhvile kollapset totalt.

Denne uken er det høynivåuke i FNs generalforsamling. John Kerry førte ordet for USA i Sikkerhetsrådet onsdag. Innfelt f.v.: Ban Ki-moon, Sergej Lavrov og Barack Obama.
  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

Denne uken er det såkalt høynivåuke i FNs generalforsamling. Statslederne står i kø for å snakke fra FNs talerstol. Det er et mylder av møter av alle typer - fra møter i FNs sikkerhetsråd til toppledere som slår av en prat i korridorer og trapper.

Den såkalte generaldebatten ble åpnet tirsdag, og da talte blant andre avtroppende FN-sjef Ban Ki-moon og USAs president Barack Obama der for siste gang.

Her er hva verdenslederne sier i FN om Syria og hvorfor de sier det:

Ban Ki-moon kom med denne kraftsalven tirsdag i FNs generalforsamling. Over 300.000 mennesker antas å være drept i den over fem år lange borgerkrigen i Syria og anklagene om krigsforbrytelser hagler. Ban er avtroppende generalsekretær og kan trolig snakke friere enn før. Dagen før ble dessuten en FN-kolonne med nødhjelp bombet utenfor Aleppo.

FN kunngjorde for øvrig onsdag at organisasjonen ville gjenoppta hjelpesendingene etter mandagens bombing.

Ban sa også dette om Syria-krigen:

Mange grupper har drept uskyldige mennesker, men ingen så mange som Syrias regjering, som forsetter å tønnebombe nabolag og systematisk torturere tusener av anholdte.

USA har dannet en stor allianse og iverksatt en omfattende kampanje med luftangrep mot terroristorganisasjonen IS i Syria og Irak. Supermakten har imidlertid vært motvillig til å la seg engasjere direkte i kampen for få avsatt Syrias president Bashar al-Assad og hans regime. Derav følger Obamas vektlegging av diplomati. Etter over et tiår med store tap i Irak har amerikanere lite lyst til igjen å sende et stort antall bakkesoldater til Midtøsten. I tillegg påpeker analytikere at amerikanerne slett ikke er sikre på at eventuelle alternativer til Assad ville være noen suksess.

USAs utenriksminister John Kerry og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov havnet i en syrlig meningsutveksling om Syria i FNs sikkerhetsråd onsdag. Bakgrunnen var kollapsen mandag av en våpenhvile som de to var sentrale bak og krangel om skylden for bombingen samme dag av en FN-kolonne. USA mener russiske jagerfly begikk udåden. Russerne peker på flere andre teorier og bemerket onsdag at en amerikansk drone også var i området. - Dette er ikke en vits, sa en hissig Kerry om russernes teori om at lastebilene med nødhjelp kan ha begynt å brenne av seg selv.

Russland har i ett år drevet krigføring for det syriske regimet, som definerer opprørere som terrorister. Amerikanere støtter derimot enkelte opprørsgrupper med materiell og opplæring. Dette skaper gnisninger mellom de to stormaktene. Russerne klandrer disse opprørsgruppene for brudd på våpenhvilen og mener det er årsaken til at den til slutt brøt sammen.

– Vi varslet våre amerikanske kolleger om 300 brudd på våpenstillstanden fra grupper som er nevnt blant dem som den omfatter, sa Lavrov.

Russerne peker også på en amerikansk feilbombing i helgen der 60 syriske regjeringssoldater ble drept i det som skulle være et angrep mot IS.

FNs spesialutsending til Syria, Staffan de Mistura, snakket til Sikkerhetsrådet onsdag om planen for en syrisk fredsprosess. Den krever en ny grunnlov, frie valg og reformer av statsinstitusjoner. Men når ikke partene en gang klarer overholde en våpenhvile, virker en fredsprosess å være temmelig fjern. Mistura innrømmet da også at en slik plan har lite feste i virkeligheten på bakken. Han håper nå på et møte fredag i den internasjonale gruppen av 20 land og organisasjoner som samtaler om Syria.

  • Aftenposten mener: En verden i ulage trenger FN

Men hva med Putin?

Russlands president Vladimir Putin er satt opp på talelisten fredag, og hans innlegg vil etter alt å dømme bli gjenstand for omfattende fintolkning. Putin intervenerte i den syriske borgerkrigen i fjor høst på et tidspunkt da det gikk dårlig på slagmarken for regimet. Russland har en marinebase i Tartus på den syriske kysten og kunngjorde onsdag at de i høst sender sitt eneste hangarskip, Admiral Kuznetsov, til den østlige delen av Middelhavet. Fartøyet har 40 jagerfly og helikoptre om bord.

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Syriakrigen
  2. FN
  3. FNs sikkerhetsråd
  4. USA
  5. Russland