Verden

Da Putin la seg ut med pensjonistene, stupte oppslutningen. Det kan koste en annen politiker dyrt.

MOSKVA (Aftenposten): Den russiske pensjonsreformen kan føre til at flere kvinner slutter å jobbe og at mange velger å ikke få barn, fremholder anerkjent analytiker.

Tamara (50) passer barnebarnet Nika (11 måneder) mens datteren Olga (22) jobber. Hun skulle gå av med pensjon om fem år, men nå må hun trolig vente mange flere år fordi pensjonsalderen økes.
  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale

I en liten park i Moskva leker Nika på 11 måneder mens bestemor Tamara (50) passer på. Hun er barnevakt mens datteren Olga (22) jobber, og på kvelden arbeider hun som rengjører. Familien sliter med å få endene til å møtes.

50-åringen planla å pensjonere seg om fem år. Den nye reformen gjør at hun trolig kan glemme det.

– Jeg vet ikke hvordan vi skal klare det. Vi trenger virkelig den lille pensjonen jeg ville ha fått, men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, sukker den unge bestemoren.

Blant de laveste i verden

Pensjonsalderen vil økes til 65 år for menn og 62 år for kvinner, men det vil skje gradvis over flere år.

Med 60 år for menn og 55 år for kvinner har Russland blant de laveste pensjonsaldrene i den utviklede delen av verden. Den er ikke blitt endret siden 1928, viser regjeringens reformforslag.

Førsteamanuensis i statsvitenskap, Ekaterina Schulmann.

Bestemor-instituttet

I Russland er det svært vanlig at pensjonerte bestemødre bor hjemme hos datteren eller sønnen, og at hun er hjemme og passer barnebarnet mens foreldrene jobber.

– Dette er en svært viktig institusjon som mange russiske familier er avhengige av, og den holder mange familier sammen. Reformen kan ødelegge dette systemet, fremholder Ekaterina Schulmann, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Russlands presidentakademi for økonomi og administrasjon

Schulmann frykter at arkitektene bak reformen ikke har tenkt på dette.

– Resultatet kan bli at flere kvinner blir hjemme og at enda flere velger å ikke få barn.

På landsbygda og i små byer er det mange russere som lever av jorden; de lever hovedsakelig i en bytteøkonomi.

– For mange slike familier er pensjonen eneste inntektskilde. Denne reformen kan føre til langt mer fattigdom i Russland.

I løpet av Vladimir Putins snart to tiår ved roret har han kun én gang tidligere opplevd at oppslutningen har falt like kraftig som nå.

Krise for Putin

92 prosent er mot reform av pensjonssystemet, viser en meningsmåling fra VTsIOM. President Vladimir Putin gjorde det raskt klart at han ikke har noe med forslaget å gjøre, og at det er statsminister Dmitrij Medvedev som er ansvarlig.

Likevel har oppslutningen om presidenten stupt. Mens snaut 77 prosent stemte på Putin i mars, er det bare 49 prosent som ville ha gjort det i dag, ifølge en fersk meningsmåling.

Kun en gang tidligere har oppslutningen om Putin falt så mye, og det var i desember 2011 da hundretusenvis demonstrerte mot valgjuks.

Russlands statsminister Dmitrij Medvedev og president Vladimir Putin.

Statsministeren kan bli ofret

Medvedev er ofte blitt fremholdt som en mulig arvtager når Putin er ferdig med denne presidentperioden i 2024. Han var president mens Putin var statsminister fra 2008 til 2012.

– Hvis ikke Medvedev lykkes med å få gjennom denne reformen, vil han ikke ha den nødvendige støtten som trengs for å bli Putins etterfølger, fremholder Schulmann.

Som statsminister vil han trolig bli sittende, uavhengig av utfallet.

– Statsministeren i Russland er ikke avhengig av folkemeningen eller støtte i nasjonalforsamlingen, påpeker hun.

Hvor effektiv er propagandaen?

TV-kanalene har startet en kampanje for å overbevise russerne om at reformen er fornuftig. Schulmann tviler på hvor vellykket det vil være.

– TV er fortsatt et effektiv virkemiddel for indoktrinering, men det avhenger av typen sak, fremholder hun.

I saker som står langt fra folk, slik som situasjonen i USA eller Syria, virker TV-propagandaen effektivt. Noe helt annet er det med saker som angår folk i deres dagligliv. Da blir russerne langt mindre påvirket.

– Russere flest vet at TV er Kremls stemme, og de ser på TV for å finne ut hva myndighetene mener og vil. De ser ikke på TV for å få med seg nyhetene og forstå hva som skjer.

En fersk undersøkelse fra FOM-instituttet viser at russernes tillit til de statlige TV-kanalene har stupt. De siste årene har den sunket fra 63 til 43 prosent av befolkningene som stoler på informasjonen fra TV.

De siste tre årene har andelen russere som har tiltro til TV-stasjonene, falt kraftig.

Etterdønninger etter krigen

Mange økonomer fremholder at reformen er helt nødvendig. En stor økonomisk analyse som ble publisert i fjor, viste at Russland vil miste 5,5 millioner av den arbeidsføre befolkningen innen 2030 hvis pensjonssystemet ikke endres. Rundt 2035 vil antallet pensjonister gå forbi antallet arbeidstagere.

Bakgrunnen for pensjonsproblemene er at de store etterkrigskullene, som ble født på 1950- og 60-tallet, nå går av med pensjon.

Samtidig sliter Russland med etterdønningene etter krigen. Ekstremt stor dødelighet under krigen gjør at Russland opplever en periode med betydelig fall i fødselstallene med 25 års mellomrom. Nå er det et lite kull som går ut i arbeidslivet.

Tamara (50) og barnebarnet Nika (11 måneder).

Mange demonstrasjoner

Den russiske konføderasjonen for arbeidere har laget et opprop mot endringene, og snaut 3 millioner har støttet det.

De siste par ukene har det vært 30–40 demonstrasjoner mot reformen rundt i Russland, men protestene har ikke vært så store. Det er imidlertid ventet mye større demonstrasjoner når forbudet mot å protestere i fotball-VM-byene blir opphevet.

Tamara (50) bor med datteren og barnebarnet i en kommunal leilighet sammen med syv andre mennesker. Det er ikke noe enkelt liv.

– Russland er ikke noe rettferdig land. En liten elite er styrtrike, mens det store flertallet er fattige og har det veldig tøft.

Her er flere artikler om Russland:

Les mer om

  1. Russland
  2. Vladimir Putin
  3. Dmitrij Medvedev