Brett Kavanaugh er bekreftet. For første gang på mange tiår er det nå klart konservativt flertall i USAs høyesterett.
NEW YORK (Aftenposten): Senatet stemte lørdag kveld med 50 mot 48 stemmer for å gi Brett Kavanaugh et sete i høyesterett. Dermed begynner en ny æra i amerikansk politikk.
Senatet godkjente som ventet nominasjonen av Brett Kavanaugh (53) til landets øvreste rett lørdag kveld norsk tid. Helt til siste stund var det skrikende demonstranter i salen. Kavanaugh vil ha sin første arbeidsdag tirsdag.
Dermed er det fem konservative medlemmer blant de ni dommerne som sitter i høyesterett. Dette flertallet kan vare i flere tiår. Den eldste av disse fem er nå Clarence Thomas, som ble innsatt etter en kontroversiell prosess i 1991. Thomas er 70 år. Den mest moderate av de fem er nå høyesterettsjustitiarius John Roberts.
Blant de fire som er nominert av demokratiske presidenter og regnes som liberale, er to over åtti år: Ruth Bader Ginsburg er 85 og Stephen Breyer er 80.
– En stemme for Kavanaugh er en stemme for å avslutte dette korte mørke kapittelet i Senatets historie og gå en lysere fremtid i møte, sa republikanernes leder i Senatet Mitch McConnell.
McConnell sa også at «mobben», som han kaller både demonstrantene og Demokratene, har gjort ham en tjeneste ved å oppildne konservative over hele USA.
Kavanaugh ble tatt i ed av høyesterettsjustisiarius John Roberts senere lørdag kveld.
Trump triumferer og truer
Donald Trump sa i et intervju med The Washington Post lørdag at forsinkelsen på en uke var en «skjult velsignelse». Han roste også Susan Collins, senatoren som til slutt avgjorde saken til Kavanaughs fordel, som en «ærbar og fantastisk kvinne».
Trump hadde mindre hyggelige ord for Lisa Murkowski, den eneste republikaneren som brøt med partiet.
– Folket i Alaska kommer aldri til å tilgi henne for det hun har gjort, sa Trump, og la til at hun aldri kommer til å «reise seg igjen» etter dette.
LES OGSÅ: Fire senatorer var på vippen. Nå har alle bestemt seg. Slik var spillet om Kavanaugh.
En konservativ revolusjon av rettsvesenet
Brett Kavanaugh er den andre dommeren president Donald Trump innsetter i høyesterett siden han ble president. Neil Gorsuch ble innsatt i april 2017.
Det er også en stor seier for senatsleder Mitch McConnell. Han har hatt som sitt hovedprosjekt å reformere det amerikanske rettsvesenet ved å trekke det i en skarpt konservativ retning.
I tillegg til de to høyesterettsdommerne har McConnell i samarbeid med president Donald Trump sørget for å få en rekke dommere innsatt i lavere domstoler, inkludert såkalte Circuit Courts. Dette er regionale domstoler som avgjør tusenvis av viktige saker som aldri når høyesterett.
McConnell sa i et intervju med Politico lørdag at han ikke er ferdig ennå. Han ønsker å få ytterligere 30 dommere godkjent av Senatet før mellomvalget i november.
– Vi setter inn dommere som er strengt konservative i tolkningen av grunnloven, og som i tillegg er relativt unge, på livstidsembeter. Det er den beste måten å få en virkelig lang tids effekt på USA, sa McConnell.
LES OGSÅ: Nå kan Trump sikre sin innflytelse i USA for mange tiår fremover
En bitter prosess
Veien frem til avstemningen har vært kaotisk, bitter og polariserende for USA. Demokratene protesterte mot det de mente var en ufullstendig prosess som Republikanerne hadde hamret gjennom for å få det gjort før mellomvalget i november.
De hevdet også at mange sentrale dokumenter fra Kavanaughs tid som juridisk rådgiver i Det hvite hus under George W. Bush ble holdt tilbake og underslått.
Like før Kavanaugh-nominasjonen skulle opp til avstemning for to uker siden, ble det kjent at en professor fra California, Christine Blasey Ford, hadde sendt et brev der hun anklaget kandidaten for voldtektsforsøk da de begge gikk på high school. Det førte til en dramatisk ekstrahøring, der de to vitnet, og en ny etterforskning av FBI.
Kavanaughs opptreden var preget av raseri og bitterhet, og mange har kritisert ham for å opptre på en måte som sådde tvil om hvorvidt han kunne være en uavhengig og balansert dommer. Demonstranter har protestert høylytt i og utenfor Kongressen gjennom hele prosessen, og 2400 jusprofessorer undertegnet et åpent brev der de ba Senatet om å ikke godkjenne Kavanaugh.
Republikanerne på sin side mener Demokratene har spilt et skittent politisk spill der de har brukt Blasey Ford kynisk for å stoppe Kavanaughs nominasjon.
To senatorer gikk mot strømmen
Det var til slutt bare to senatorer som gikk motstrøms i avstemningen: republikaneren Lisa Murkowski fra Alaska og demokraten Joe Manchin fra West Virginia.
– Han er ikke rett mann for denne stillingen akkurat nå, etter min mening, sa Murkowski.
Murkowski sa i talen sin fredag at hun ikke kan støtte Kavanaugh, men at hun likevel ikke vil stemme «nei». Forklaringen er at en av de andre republikanske senatorene ikke er tilstede, fordi han er i datterens bryllup. Dermed vil Murkowski avstå fra å stemme som en vennetjeneste.
Manchin stemte ja, trolig med velsignelse fra demokratene, som er opptatt av at han skal vinne gjenvalg i West Virginia i november. Demonstranter ropte «skam! skam!» fra publikumsgalleriet da han stemte.
Christina Pletten er Aftenpostens korrespondent i USA. Kom gjerne med innspill til saker eller ting du har lyst å lese mer om. Følg henne på Facebook her.
