Verden

Löfven kan bli tvunget til å føre høyrepolitikk

Den svenske riksdagen vedtar onsdag et statsbudsjett med mye høyrepolitikk. Det må selv sosialdemokraten Stefan Löfven styre etter – dersom han blir ny regjeringssjef.

Fredag skal Riksdagen stemme over talmannens forslag om å velge Stefan Löfven til ny svensk statsminister. Blir sosialdemokraten Löfven valgt må han før en god del høyrepolitikk. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

  • Robert Gjerde

Den svenske talmannen Andreas Norlén, som kan sammenlignes med den norske stortingspresidenten, vil onsdag morgen peke på leder i Sosialdemokaterena (S), Stefan Löfven, som ny statsminister. Avstemningen vil skje fredag.

Men innen den tid har altså svenskene allerede vedtatt et nytt statsbudsjettet for neste år, et statsbudsjett som vi låse mye av politikken neste år, uansett hvilken regjeringssjef Sverige får.

Onsdag ettermiddag skal nemlig Riksdagen vedta statsbudsjettet som Sverige skal styres etter fra 1. januar.

Alt taler for et felles budsjettforslag fra Moderaterna (M) og Kristdemokraterna (KD) får størst oppslutning. Det vil bl.a. innebære skattesenkninger, en mer liberal arbeidsmarkedspolitikk og skroting av skattefradraget for fagforeningskontingenten.

M og KDs budsjettforslag vil ikke få flertall, men vil være det budsjettforslaget som får flest stemmer – fordi det får Sverigedemokraternas (SD) støtte.

Les også

Kalddusj for statsminister Löfven: Sverige rykker nærmere nyvalg

Budsjettforslaget til den rødgrønne regjeringen – som nå formelt er en overgangsregjering – vil ikke få tilstrekkelig støtte etter at Centerpartiet (C) og Liberalerna (L) har gjort det klart at de ikke vil stemme for det. C og L vil heller ikke stemme for M og KDs budsjett, men de vil «lägga ned sine röster» når dette forslaget stemmes over. Slik vil Ms og KDs budsjett få flere stemmer enn Löfvens forslag.

Skattelettelser kan ikke endres

Skulle Stefan Löfven i fredagens «statsministeromröstning» likevel få i oppdrag å danne en S-ledet regjering, vil han altså måtte forholde seg til et borgerlig statsbudsjett.

Stefan Löfven Foto: Stina Stjernkvist/TT / TT NYHETSBYRÅN

Den nye regjeringen har likevel mulighet til å endre politisk retning i løpet av 2019 gjennom behandlingen av revidert budsjett, i Sverige kalt «ändringsbudget». Men en eventuell ny Löfven-regjering kan ikke gjøre noe med endringene av inntektsskatten som vedtas onsdag. Lettelsene er låst helt frem til neste årsskifte, 1. januar 2020.

Les også

Farvel til den liberale idealdebatten | Bjørn Stærk

Kan bli nyvalg

Onsdagens budsjettavstemning og «nominasjonen» av Löfven til fredagens «statsministeromröstning» kommer etter en uke med intense – og mislykkede – forhandlinger Löfven og lederne for C og L, henholdsvis Annie Lööf og Jan Björklund for å danne en «mitten»-regjering over blokkgrensene.

Les også

For noen er kompromiss et av de vakreste ordene vi har. Andre hater det som pesten.

Likevel vil talmannen tvinge frem en votering i Riksdagen fredag av Stefan Löfven – til tross for at både Lööf og Björklund denne uken har sagt at de ikke vil stemme for S-lederen.

Hvis Riksdagens fredag avviser Löfven som statsminister har talmannen to forsøk igjen på å tvinge frem «statsministeromröstninger». Hvis også disse to siste forsøkene skulle mislykkes, blir det automatisk nyvalg i Sverige.

Ulf Kristersson Foto: Pontus Lundahl/TT / TT NYHETSBYRÅN

Kristersson kan få et nytt forsøk

Hvis Löfven får tommelen ned i Riksdagen fredag kan talmannen igjen be M-leder Ulf Kristersson gjøre et forsøk. Kristersson har allerede tapt én «statsministeromröstning».

Det har nå gått tre måneder siden det svenske valget. Mange tar derfor nå derfor til orde for at de store partiene, M og S, må gå sammen for å løse den politiske krisen. De færreste tror likevel på en mulighet for en storkoalisjon eller et budsjettsamarbeid mellom S og M.

Talmannens sterkeste pressmiddel for å «tvinge» frem en ny regjering er trolig utsiktene til et eventuelt nytt riksdagsvalg på nyåret. De fleste antar at det kun er SD som vil tjene på et nytt valg.

Les også

Hvem er hvem i svensk politikk, og hvem samarbeider med hvem?

Det spekuleres derfor nå i at talmannen, for å legge ekstra press på partiene, vil kunne gi Jimmie Åkesson i oppdrag å danne regjering. SD er det tredje største partiet, og talmannen kan dermed anføre at SD «står for tur» – målt etter oppslutning – etter at de største partiene har mislykkes.

Fordi ingen vil samarbeide med Åkesson og SD vil Åkesson ikke ha noen mulighet til å danne regjering. Men en slik finte av talmannen kan tenkes å tvinge de andre partiene til – foran en eventuell fjerde og siste statsministeravstemning – å stable en regjering på beina og unngå nyvalg.

Les mer om

  1. Svensk politikk
  2. Stefan Löfven
  3. Riksdagen
  4. Socialdemokraterna
  5. Moderaterna