Verden

Bobbanen ble skyttergrav

Det borgerkrigen i Bosnia ikke klarte å ødelegge, går vandaler løs på i dag.

I anledning 100 dager igjen til neste vinter-OL, dro Reuters' fotograf Dado Ruvic opp til anleggene der OL ble arrangert for snart 30 år siden. Det er et trist syn. Bobbanen ble under borgerkrigen brukt som skyttergrav.
  • Halvor Tjønn
I dommertårnet i hoppbakken kan man se kulehull i veggene.
Selve hoppbakkene er ikke i stort bedre forfatning.
Seierspallen der Jens Weissflog og Matti Nykänen sto på første og andre trinn etter normalbakken og byttet plass etter stor bakke.
Kontrastene er store til åpningsseremonien 7. februar 1984.
Maskoten Vucko kan fortsatt skimtes.
Her ble skøyteløpene arrangert.
Bobbanen spilte en viktig rolle under borgerkrigen.
Fra toppen av normalbakken.
Eirik Kvalfoss tok ett av tre norske gull.
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

I 1980 døde Josip Broz Tito, skaperen av det moderne Jugoslavia. Fire år etter arrangerte Jugoslavia vinter-OL. Selv om den jugoslaviske staten knaket i sammenføyningene, klarte man å arrangere et anstendig OL.

Men seks-syv år etter at OL-medaljene var fordelt og deltagerne var reist hjem, ble det tydelig at hele Jugoslavia var i ferd med å bryte sammen. Flere av de i alt seks delstatene forlot føderasjonen uten særlig omfattende krigshandlinger.

Men med Bosnia-Hercegovina skulle det gå helt galt. Delstaten besto av tre folkegrupper: Muslimske bosnjaker, serbere og kroater. Inni den jugoslaviske oppløsningsprosessen oppsto det en egen borgerkrig i Bosnia-Hercegovina.

Hoppanlegg i skuddlinjen

Deler av denne borgerkrigen kom til å foregå på Igman-fjellet. Her lå hoppanlegget som ble bygget til OL i 1984. To av landsbyene i området var dominert av bosnjaker, og der bet den muslimske hæren seg fast. Den bosnisk-serbiske hæren tok tilhold i to andre landsbyer like i nærheten.

En smal vei over Igman-fjellet, like i nærheten av de olympiske anleggene, var en av de få forbindelseslinjene den beleirende byen Sarajevo etter hvert klarte å holde åpen mot omverdenen.

Sommeren 1993 forsøkte serberne å innta veien og dermed ta et kvelertak på Sarajevo. Etter at NATO hadde truet med å bombe den bosnisk-serbiske hæren, ble angrepet avlyst. Veien forble gjennom resten av krigen Sarajevos eneste forbindelseslinje over land.

I dag står hoppbakkene forlatt som enorme skjeletter i det skogkledte landskapet der lekene fant sted for snart 30 år siden. I betongen kan man fortsatt se innslag av kuler. Rommet der dommerne satt under hoppkonkurransen, er i dag redusert til den rene ruin.

Bobbane som skyttergrav

Omkring Trebevic-fjellet, som ligger like utenfor Sarajevo, lå bobbanen under olympiaden. Under krigen på begynnelsen av 1990-tallet brukte serbiske geriljasoldater veggene rundt bobbanen som skjul.

afp000615808-D7S812mBWk.jpg

Fra bobbanen kan man skaffe seg oversikt over hele byen. Disse stillingene ble dermed utgangspunkt for serbiske angrep mot Sarajevo. Gjennom huller i denne muren skjøt snikskyttere mot folk som beveget seg i Sarajevos gater.

Bobanlegget er i dag i ferd med å forfalle fullstendig. Her som andre steder har vandaler gått løs på det som ble stående igjen av de olympiske anleggene etter at krigen var slutt. På mange av betongveggene kan man se bilder av en nesten forsvunnet Vucko, den offisielle maskoten for vinterlekene i Sarajevo.

Den smilende reven som verden ble kjent med i 1984, er redusert til en skygge av hva den var den gang.

Medaljene

Også medaljefordelingen i Sarajevo-OL illustrerer at det er gått noen tid siden lekene ble arrangert: Beste nasjon ble den nå avdøde staten Øst-Tyskland. Idrettsmennene og -kvinnene fra den innemurte DDR-staten fikk ikke mindre enn 24 medaljer: Ni gull, ni sølv og seks bronse.

Sovjetunionen, også en stat som heller ikke eksisterer i dag, kom på annenplass med seks gull, 10 sølv og ni bronse.

Så var det et langt steg ned til USA som fikk bare fire gull og fire bronse. Finland kom på femteplass med fire gull, tre sølv og seks bronse.

Seierspallen der Jens Weissflog og Matti Nykänen sto på første og andre trinn etter normalbakken og byttet plass etter stor bakke.

Sverige kom faktisk foran Norge i medaljefordelingen. Mens svenskene fikk fire gull, to sølv og to bronse, fikk Norge tre gull, to sølv og fire bronse.

De tre norske gullmedaljene ble vunnet av Eirik Kvalfoss i 10 kilometer skiskyting. Det norske damelandslaget vant fire ganger fem kilometer stafett og Tom Sandberg vant i kombinert-klassen.

Mens både Berit Aunli, Brit Pettersen og Anne Jahren tok individuelle medaljer i langrenn, tok ingen av de mannlige langrennsløperne fra Norge en eneste medalje i Sarajevo-OL.