Britene har gitt etter på punkt etter punkt. Nå håper de på en snarlig avtale.

BRUSSEL (Aftenposten): EU og Storbritannia rykker nærmere et brexit-gjennombrudd. Det skjer etter en turbulent høst der britene har svelget mange kameler.

Grensen mellom Irland og Nord-Irland har vært den store hodepinen i de siste dagenes intense brexit-forhandlinger.

Irland, med EU i ryggen, har presset britene hardt. De vil ha garantier om at en fremtidig avtale ikke vil innebære en ny fysisk grense med tollstasjoner og kontrollposter tvers gjennom øya.

Grensespørsmålet er et av tre hovedhindre i den første fasen av forhandlingene. De to andre er brexit-regningen og rettighetene til EU-borgere i Storbritannia.

Først når «tilstrekkelige fremskritt» er oppnådd på disse områdene, er EU-landene villige til å gå videre til fase to og snakke om det fremtidige forholdet.

Det ble spekulert i om det store gjennombruddet ville komme under en lunsj i Brussel mandag, men på pressekonferansen etter møtet sa statsminister Theresa May at det fortsatt er uenighet på noen punkter. Hun håper på en løsning senere denne uken, slik at fase to kan starte etter EU-toppmøtet i Brussel neste uke.

• Han glemmer aldri synet av sine døde brødre på stuegulvet. Nå er han redd for ny voldsbølge i Nord-Irland.

For britene har det vært en turbulent høst. De har allerede måttet gi etter for mange av EUs krav. Her er de viktigste:

1. Rekkefølgen på forhandlingene

EUs posisjon har hele tiden vært at forhandlingene måtte deles inn i to hovedfaser.

Først skulle partene bli enige om de grunnleggende prinsippene for avviklingen av dagens medlemskap, så kunne forhandlingene om det fremtidige forholdet starte.

Britene presset på for å få parallelle forhandlinger. De mente at det å se skilsmissen og det fremtidige forholdet under ett ville styrke den britiske forhandlingsposisjonen.

Men allerede på dag én av forhandlingene ga britene etter for EUs syn.

2. Skilsmisseregningen

En sentral del av utmeldingsforhandlingene har vært knyttet til sluttregningen, altså hvor mye britene skylder EU når de etter planen formelt trer ut i mars 2019. Pensjoner til avgåtte EU-byråkrater som har jobbet i EU-systemet mens Storbritannia var medlem, er et eksempel på en slik forpliktelse.

Summen av EUs krav ble beregnet til å beløpe seg til mange titalls milliarder euro. Britenes utenriksminister Boris Johnson mente i sommer at beløpene som verserte i mediene «minnet om utpressing».

Utover høsten har britene imidlertid gitt etter, og statsminister May har sagt at de vil stå ved alle sine forpliktelser. De er totalt estimert til 40–60 milliarder euro, litt avhengig av hva som tas med.

• IS kollapser, men færre krigere enn ventet vender hjem. «Det er et mysterium hvor de er»

3. Overgangsperioden

Mange i Brussel har argumentert for at britene ville trenge en overgangsavtale som regulerer forholdet mellom EU og Storbritannia fra mars 2019 og frem til en fremtidig handelsavtale er på plass.

EU har presset på for at den i praksis blir en forlengelse av dagens EU-medlemskap, med unntak av at britene mister stemmeretten når de melder seg ut.

Mens enkelte på britisk side avviste at de i det hele tatt ville trenge en overgangsavtale, uttalte andre at den i alle fall måtte skille seg vesentlig fra dagens EU-medlemskap.

– Ideen om en overgangsordning der du fortsatt er med, betaler penger og har fri flyt av folk, er enkelt og greit ikke det vi er ute etter, sa brexit-minister David Davis i mars.

Det kom imidlertid nye toner fra regjeringen under en tale i Firenze i september. Der kunngjorde statsminister May at britene ville be om en overgangsavtale der de vil fortsette å godta EUs lover og regler, inkludert fri flyt av arbeidskraft.

4. EU-domstolens innflytelse

Statsminister May slo i oktober i fjor fast at landet ville forlate myndighetsområdet til EU-domstolen.

Men ettersom britene har godtatt en overgangsavtale, vil dette først skje flere år etter utmeldingen i 2019.

I tillegg ser britene ut til å godta at EU-domstolen vil ha noe innflytelse når det gjelder rettighetene til EU-borgerne som er bosatt i Storbritannia i dag, ifølge Financial Times.

• Påstander om at maten er dårligere i Øst-Europa, ble sett på som paranoia. Så ble den testet.

Neste: Den skreddersydde handelsavtalen?

Få tror fase to av forhandlingene, som dreier seg om det fremtidige forholdet, blir noe enklere enn fase én.

Den britiske regjeringen har helt siden folkeavstemningen holdt fast ved at de vil ha en skreddersydd avtale med EU. Derfor vil de ikke ta utgangspunkt i eksisterende modeller som den norske EØS-løsningen, det sveitsiske partnerskapet eller handelsavtalen med Canada.

EU har på sin side sagt at britene må velge «hyllevare», altså en løsning som allerede finnes. Ettersom de ikke vil godta fri flyt av arbeidskraft eller EUs lover og reguleringer, betyr det i praksis en handelsavtale som ligner den Canada har.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).