Regjeringen kutter ut 32 bistandsland
Regjeringen vil konsentrere bistanden om færre land. KrF er villig til å diskutere det, men vil ha økt bevilgningene til 1 prosent av BNI.
I dag er det 116 land som mottar norsk bistand. Alt for mange, har OECD ment.
Nå følger Høyre/Frp-regjeringen opp og kutter ut 32 av dem. Det er land som delvis blir karakterisert som mellominntektsland.
Les også:
— Ved at vi engasjerer oss i noe færre land kan vi gjøre bistanden mer effektiv og derigjennom nå flere fattige, sier utenriksminister Børge Brende. - Dere kutter til 84 land. Men er ikke det fortsatt for mange land til at dere har god nok kontroll?
— Akkurat antall bistandsland har de siste årene økt fra 112 til 116,og dette representerer en kraftig suoperasjon. Den vil bidra til en effektivisering av bistand og lette kontrollen med at pengene kommer dit de skal.
Les også:
12 land prioriteres
Afghanistan er med i gruppen av 12 fokusland som skal prioriteres. Men samtlige store gjennomganger som er blitt gjort av vestlige bidrag i Afghanistan har vist at store deler av bistanden forsvinner i korrupsjon – eller rett og slett bare forsvinner.
— Hvordan vil du sikre deg at pengene i 2015 treffer målene som er satt, når det er påvist at så mye midler tidligere ikke har gjort det?
- Det er riktig at Afghanistan er ett av de vanskeligste landene å operere i. Men de humanitære behovene og fattigdommen er svært stor i Afghanistan, ogvi må ikke glemme at vi har sett en viss positiv utvikling siden 2001. Før 2001 var det 1 million barn i skolen, og ingen jenter. Idag er det over 8 millioner, og 42 prosent av dem jenter. Det har vært en bedring.
— Det er fortsatt enorme behov, og vi må hindre at landet igjen faller i hendene på ekstremister. Uten en langsiktig utviklingspolitikk med helse og utdannelse, er jeg redd at landet ikke vil lykkes. Men vi må være ærlige på at i et land med så høy grad av korrupsjon, må vi gjøre alt vi kan for at hjelpen ikke blir misbrukt. Ingen kan utstede noen garantier her.
Les også:
Bråk om infostøtte
Regjeringen kutter den såkalte info-støtten, opplysningsarbeide fra organisasjoner i Norge og til nordmenn – fra 91 til 60 millioner kroner . Det er de sterkt i mot, de organisasjonene som kan risikere å få kutt:
- Dette har de sagt på forhånd.
— Mye bråk i vente?
— Det tåler jeg godt, fordi når bistandskronene skal brukes i Norge, må begrunnelsen være særlig god. I en situasjon hvor det er millioner av barn som ikke engang får skoleplass, må vi se kritisk på midlene som blir brukt i Norge på infokampanjer og lønn til fast ansatte her i landet. Da må jeg prioritere humanitær aktivitet utenfor landets grenser, sier Brende.
Regjeringen har valgt ut tolv fokusland fordelt på to kategorier. Den første gruppen omfatter kategorien sårbare land, der stabilisering og fredsbygging står sentralt: Afghanistan, Haiti, Mali, Palestina, Somalia og Sør-Sudan.
Den andre gruppen av fokusland omfatter land i utvikling, der vekten i økende grad legges på næringsliv, ressurs- og inntektsforvaltning.
Etiopia, Malawi, Mosambik, Myanmar, Nepal og Tanzania er valgt som fokusland i denne gruppen.
Les også:
Høyere
Samlet bevilgningsforslag til bistand i 2015 utgjør 32 565 mill. kroner, 1 053 mill. kroner, 3,3 prosent høyere enn saldert budsjett 2014, tilsvarende 0,98 pst. av BNI-anslaget.
KrF vil i budsjettforhandlingene prøve å drive opp bevilgningene til 1 prosent av BNI. Det vil koste ca 617 millioner kroner å tette mellomrommet mellom 0,98 og 1 prosent, og vil bli en utfordring å dekke inn dersom ikke budsjettbalansen skal svekkes.
— Et godt programfelt kan f. eks være å øke bevilgningene til utdannelse enda mer enn de ca 500 millioner som regjeringen foreslår og som vi er er glade for, sier bistandspolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad.
Kristelig Folkeparti er i utgangspunktet villig til å diskutere en konsentrasjon av landsatsingen, sier Ropstad.
— Å konsentrere seg om noen land og temaer vil være riktig, sier Ropstad. Men han mener at et ensidig fokus på et antall land blir feil.
