Verden

Etter årelang konflikt konkluderer eksperter med at Nobelprisvinner Walesa var informanten «Bolek»

Eksperter har bekreftet underskriften til den gamle Solidaritets-helten på dokumenter fra det hemmelige politiet. Walesa selv hevder at papirene er falske.

Dette dokumentet fra 70-tallet skal være et av bevisene for at Lech Walesa var informant for det hemmelige politiet i kommunisttiden.
  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Anklagene om at han var kommunistdiktaturets hemmelige agent, har fulgt den polske frigjøringshelten Lech Walesa de siste 20 årene.

Kampen om Walesas gode navn og rykte er en del av en betent politisk konflikt som går tilbake til kommunismens fall og involverer den mektige lederen for det nåværende regjeringspartiet Pis (Lov- og rettferdighetspartiet) Jaroslaw Kaczynski.

Men i fjor tok saken en ny vending. I dødsboet etter en tidligere innenriksminister under kommunistregimet, Czeslaw Kiszczak, ble det funnet dokumenter fra 1970-tallet som skal bekrefte at Walesa var informant for sikkerhetspolitiet.

Papirene ble overlatt til den statlige institusjonen IPN (Instituttet for nasjonens minne) som offentliggjorde en rapport om papirene tidligere denne uken. Skrifteksperter har bekreftet at Walesa var informanten med kodenavn «Bolek». Ifølge IPN har de bevist at minst 29 rapporter under navnet Bolek er skrevet av Walesa, skriver Financial Times. Også kvitteringer på mottatte penger er funnet.

Lech Walesa selv avviser anklagene og sier at papirene med underskriften er forfalsket.

Lederen for instituttets etterforskningsavdeling Andzrej Pozorski sa under pressekonferansen at konklusjonene ikke etterlater rom for tvil.

– Fra 29. desember 1970 til 19. juni 1976 var den fremtidige lederen for Solidaritet Lech Walesa informant for de kommunistiske hemmelige tjenestene under kodenavn Bolek. Han spionerte på sine kolleger og fikk betalt for det, sa Pozorski.

Men Lech Walesa selv benekter det hele. Til The New York Times sier han at han tror håndskriftsekspertene og representantene fra IPN har erklært dokumentene for ekte etter politisk press fra regjeringen.

  • – Russland ligger 30–35 år etter oss, sa Lech Walesa da Aftenposten møtte ham i Oslo.

På sin Facebookside skriver Walesa at «Kiszczak ikke kunne rekruttere meg, han kunne ikke kjøpe meg eller drepe meg. Så han bestemte seg for å skrive disse kvasi-anklagene for å overbevise dere. Dere kan enten tro meg eller Kiszczak.»

Via en representant ber Walesa om at andre ekspertvitner må få mulighet til å vurdere saken, ikke bare de fra statlige institusjoner underlagt regjeringen.

Andrzej Pozorski fra det statlige historieforvaltningsinstituttet IPN presenterte under en pressekonferanse tirsdag rapporten som skal bevise at Lech Walesa var informant.

Polen-kjenner og statsviter Jørn Holm-Hansen er forsker ved NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning). Han tror dokumentene er ekte.

– Jeg er jo ikke grafolog, men disse dokumentene kan godt være ekte – slik også mange i utgangspunktet Walesa-vennlige polakker tror.

Samtidig er Holm-Hansen helt enig med Walesa i at IPN er en politisert institusjon som er i hendene på regjeringen.

– De skal drive forskning og etterforskning om hverandre og gi informasjon om «forbrytelser mot det polske folk». De sitter på arkivene til kommunistenes sikkerhetspoliti, har 2000 ansatte og de pengene de trenger. Målrettede lekkasjer fra arkivene er et politisk våpen.

Walesa slik vi husker ham, bildet er fra presidentkampanjen i 1989.

– Tror polakkene på at Walesa var informant?

– Folket er delt i tre omtrent like store deler, sier han og viser til en meningsmåling gjengitt i avisen Rzeczpospolita. En tredjedel tror dokumentene er ekte, en tredjedel tviler på det og en tredjedel har ingen oppfatning.

– Hva forteller dokumentene om Walesa?

– Folk i Polen vet jo at dette er mye mer komplisert enn ved første øyekast. Metodene sikkerhetspolitiet brukte var blant annet press og trusler også mot familien.

Holm-Hansen minner også om hvordan situasjonen var i 1970. Under en streik i Gdansk i desember 1970 drepte politiet og militæret 42 personer. Walesa selv satt i den illegale streikekomiteen og ble fengslet.

– Opplysningene Walesa ga handlet først og fremst om stemningen inne på Lenin-verftet. Noe av bakgrunnen for dette var at Walesa var rystet over blodsutgytelsen og ikke ville at det samme skulle skje igjen. Etterhvert gikk han over fra å informere til å fortelle myndighetene hva de burde gjøre for å unngå konflikt.

I 1976 kom det til et totalt brudd med sikkerhetspolitiet. Dette året ble han også oppsagt og svartelistet. Solidaritet ble først stiftet i 1980.

Lech Walesa med to av sønnene sine i 1982. En av forklaringene som gis på at han ble informant var et ønske om å beskytte familien.

Jørn Holm-Hansen påpeker at det mest interessante med denne saken er hvordan den går rett inn i den brennbare politiske situasjonen i Polen, og konflikten med røtter i om overgangen fra diktatur til demokrati gikk riktig for seg.

– Walesa er en konservativ mann som på mange måter deler holdningene til Pis-regjeringen, men han har stått last og brast med kompromissene som ble inngått i 1989. Pis ser derimot avtalen fra den gang som en konspirasjon mellom kommunister og liberale. Derfor har Walesa siden vært skyteskive og hatobjekt for høyresiden.

– En teori er at partileder Jaroslaw Kaczynski ønsker å diskreditere Walesa for så å få gjort sin avdøde tvillingbror (og tidligere polsk president) Lech til den store Solidaritets-helten. Kan det være noe i det?

– Ja, det kan godt hende de tenker sånn. Samtidig må det ikke glemmes at både Jaroslaw og Lech Kaczynski gjorde en formidabel innsats i Solidaritet før 1989, slik også Walesa gjorde. De fortjener alle hederlig omtale, selv om alle også har skuffet i ettertid.

– Tror du regjeringen kan klare å diskreditere Walesa?

– Det tror jeg sitter langt inne.

Lech Walesas kone Danuta og sønn Bogdan kom til Oslo i 1983 for å ta i mot Nobels fredspris. Frykten var stor for at dersom Lech Walesa selv reiste ut av Polen, ville han ikke få komme hjem igjen.

Men selv om Walesa nå benekter at disse dokumentene er ekte, innrømmet han i sin selvbiografi at han «ikke kom helt ren» ut av samtalene med sikkerhetspolitiet da han satt fengslet etter streikene i Gdansk i 1970, skriver Frankfurter Allgemeine Zeitung.

Han skal også tidligere ha innrømmet å ha undertegnet en lojalitetserklæring. Avisen siterer også den polske historikeren Jan Skorzynski som har gransket papirene. Han tegner et bilde av en ung arbeider som alene møter en statsmakt som tilsynelatende er beredt til å gjøre hva som helst. Han vil beskytte sin familie:

– Jeg vil har fred, og jeg vil at min sønn skal bli oppdratt av sin far, sa han til sin føringsoffiser i 1971.

Ifølge Skorzynski rapporterte Walesa det første året noe som kan ha hatt betydning for hans kolleger, deretter var rapportene innholdsløse og så kom det til et totalt brudd i 1976. Fra da av var Walesa en statsfiende.

Les mer om

  1. Polen
  2. Nobels Fredspris