Verden

Russland toner ned visumbråk - og anklager Norge for dårlig diplomati

Russiske myndigheter presiserer at visumbråket «ikke er rettet direkte mot Norge» – og kunne vært unngått.

Venstres Trine Skei Grande og SVs Bård Vegard Solhjell fikk ikke visum til Russland. Russiske myndigheter mener striden kunne vært unngått hvis Norge gjorde som russerne - og lot "svartelistede" politikere holde seg hjemme. Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Utenriksminister Børge Brende reagerte kraftig i Stortinget onsdag etter at Russland nektet å gi visum til to medlemmer av Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

Brende betegnet visumavslaget som «usaklig», «helt urimelig» og «sterkt beklagelig».

I Moskva betegnes saken som «helt normal praksis» og «ikke rettet direkte mot Norge».

– Når våre norske kolleger bevisst valgte å inkludere personer i parlamentarikerdelegasjonen som vi på forhånd hadde sagt var berørt av visarestriksjonene, så det er Norges valg, sier lederen for utenrikskomiteen i det russiske føderasjonsrådet Konstantin Kosatsjev til avisen Izvestia.

– Rart at norske diplomater ser så forvirret ut. Oslo har trolig glemt at diplomati foregår i et speilbilde, mener avisen Vzglad.

Lederen for utenrikskomiteen i det russiske føderasjonsrådet Konstantin Kosatsjev mener Norge kunne unngått visumstriden med Russland - ved å gjøre som russerne. Foto: Charles Dharapak / TT / NTB Scanpix

«Svartelistede» russere holdt seg hjemme i Moskva

29. november 2016 fikk Utenriksdepartementet en «svarteliste» fra Russland over nordmenn som ville bli nektet visum, der iblant Vestre-leder Trine Skei Grande og SVs Bård Vegar Solhjell.

Dette var Kremls svar på sanksjonene som Norge innførte etter annekteringen av Krim.

Hvor mange – eller hvem – vil hverken norske eller russiske myndigheter opplyse.

149 fremtredende russere er svartelistet i EU, USA og Norge, deriblant fire parlamentarikere i Føderasjonsrådets utenrikskomité:

Alexander Babakov, Vladimir Dzhabarov, Alexander B. Totoonov og Sergej Tsjekov.

Føderasjonsrådet viser til at Russland gjorde akkurat det Norge kunne gjort «for å unngå problemer»: Holde «svartelistede» politikerne hjemme og heller finne noen andre.

– Da den russiske delegasjonen reiste til Norge i 2016, valgte man bevisst ikke å inkludere senatorer på svartelisten for unngå problemer, sier Kosatsjev til Izvestia.

«Usakelig», «helt urimelig» og «sterkt beklagelig». Slik betegnet utenriksminister Børge Brende at Russland nektet å gi visum til Skei Grande og Solhjell. Russland informerte UD i november om at de to politikerne var "svartelistet" som følge av Norges sanksjoner mot Russland. Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

– Uakseptabelt for Norge

I Stortinget ble deltagerne i den norske Moskva-delegasjonen avklart ganske langt ut i januar, selv om det tidlig var klart at utenrikskomiteen skulle på gjenvisitt til Russland.

Visumsøknadene fra de norske parlamentarikerne ble ikke sendt før i januar. Det er UD som i alle slike saker har ansvaret for å søke visum.

Først mandag denne uken fikk Stortinget vite at Solhjell og Skei Grande sto på «svartelisten» og ikke fikk visum.

I Stortinget var det bred enighet om at det var uakseptabelt å «la seg presse» til å skifte ut delegasjonen.

Dermed var en historisk visumstrid et faktum.

– Det er ikke vi som har brutt folkeretten

Hverken Trine Skei Grande eller Bård Vegar Solhjell mener at UD bør offentliggjøre navnene på hvilke andre nordmenn som er «svartelistet» av Russland.

Overfor Aftenposten gir de uttrykk for at dette vil kunne sementere situasjonen.

− Det er russernes ansvar å offentliggjøre listene, sier Solhjell.

Grande viser også til at de russiske parlamentarikerne som står på sanksjonslisten, står der fordi EU og Norge mener de har bidratt til brudd på folkeretten ved annekteringen av Krim.

− Vi har ikke gjort noe slikt og derfor reagerer vi på at russerne har satt opp en slik liste, understreker Grande.

Ingen av de to reagerer på at de ikke fikk vite at de var på «svartelisten» før avslaget var et faktum.

President Vladimir Putin med visestatsminister Dmitrij Rogozin som i april 2015 utløste rabalder da han uventet dukket opp på Svalbard. De sterke norske reaksjonene etter Rogozins besøk er en av årsakene til at Russland nektet å gi visum til to av de fem norske stortingspolitikerne som skulle besøke Moskva. Foto: Alexei Druzhinin / TT / NTB Scanpix

UD: – Vi protesterte umiddelbart

– Russland hevder at dere fikk listen før det ble søkt om visum for Grande og Solhjell – stemmer det?

– Da vi i november ble kjent med at norske parlamentarikere kunne bli nektet innreise, protesterte vi umiddelbart og oppfordret russiske myndigheter til å se på dette igjen, sier UDs pressetalsmann Frode Overland Andersen til Aftenposten.

– Hvorfor orienterte dere ikke utenrikskomiteen om visumtrøbbelet før avslaget forelå – ettersom dere jo i november fikk vite at de to sto på listen?

– Etter at lederen for utenriks- og forsvarskomiteen fikk en offisiell invitasjon fra lederen i Føderasjonsrådets utenrikskomité, bisto UD som vanlig komiteens medlemmer med å søke visum. Vi hadde inntil mandag godt håp om at det ville være mulig å finne en løsning, sier Andersen og legger til:

– Vi er kjent med at det er blitt gjort unntak fra slike innreiseforbud tidligere, og vi har arbeidet med sikte på at Russland ville kunne gjøre det i denne saken. Det er sterkt beklagelig at russiske myndigheter har valgt ikke å gjøre dette.

– Dere vil ikke si noe om hvem som står på listen – men kan UD si noe om hvor mange som står på den?

– Det er ikke norske myndigheters oppgave å formidle andre lands innreiserestriksjoner på deres vegne, forklarer Andersen.

Avdempede russiske reaksjoner

Det russiske utenriksdepartementet i Moskva MID har valgt ikke å nevne saken i det hele tatt, og overlatt til den russiske ambassaden i Oslo å svare.

– Jeg tror ikke dette er en indikasjon på en alvorlig nedkjøling av forholdet mellom Russland og Norge, sier forsker ved nordisk senter ved Europa-instituttet i Moskva, Valerij Zhuravel til Mk.ru.

I midten av januar anklaget den russiske ambassaden i Oslo Norge spesielt for å «provosere til anspenthet og undergrave maktbalansen i Europa».

– En forståelig logikk

– Jeg støtter sanksjonene mot Russland og ser ingen grunn til å forsvare Putin-regimet, men i denne saken er det en forståelig logikk, sier forfatter og Svalbard-ekspert Per Arne Totland.

– Når vi innfører sanksjoner, så lager de sin egen liste. Når vi utviser en diplomat, gjør de det samme. Slik har det vært i 70 år siden den kalde krigen begynte.

Russiske myndigheter har også koblet saken til Svalbard, som Totland beskriver som Norges utenrikspolitiske akilleshæl.

I april 2015 vakte det stor oppsikt da den svartelistede visestatsministeren Dmitrij Rogozin uventet dukket opp på flyplassen i Longyearbyen og laget Twitter-show.

– Jeg mener Utenriksdepartementet overreagerte på Rogozins stunt i 2015. Å innkalle ambassadøren og levere en veldig kraftig protest bidro til å forsure forholdet til Russland unødvendig, sier Totland.

– Det var en gavepakke til det russiske propagandaapparatet, som brukte saken til å latterliggjøre Norge.

Les mer om

  1. Russland
  2. Norge
  3. Ukraina
  4. Børge Brende
  5. Moskva
  6. Stortinget

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Russland begrunner visum-nei med at Norge har sagt nei til russiske politikere.

  2. VERDEN

    Russland ga UD en liste med uønskede nordmenn – Brende vil ikke offentliggjøre navnene

  3. VERDEN

    Kun Frp vil la utenrikskomiteen reise til Moskva uten medlemmene som nektes visum

  4. VERDEN

    Stortingspolitikere nektet visum. Russisk ambassadør kalles inn til Utenriksdepartementet

  5. VERDEN

    – Vi er veldig glade for å komme til Moskva, sa de norske politikerne. – Mycket trevligt, svarte Kremls mann på svensk.

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Beklagelig visumnekt