Russland gleder seg, Europa er nervøst, Kina og Afrika er forberedt på trøbbel, og Midtøsten tror alt kan skje

I mange måneder har hele verden prøvd å tolke hva Donald Trump faktisk mener og hva han vil gjøre. Ikke alle gleder seg til å få svarene.

I Moskva feiret Kreml-lojale politikere med champagne da Trump vant valget. Siden har Kreml hatt store problemer med å skjule begeistringen over nervøsiteten som har spredt seg i EU og NATO over hva Trump kan finne på.

Målinger viser at Russland er et av svært få land i verden hvor flertallet av de spurte faktisk håpet på Trump som president i USA.

– Se så nervøse de er. Vi truer jo ingen, sa president Vladimir Putin.

Tirsdag rykket Putin ut i forsvar av Trump etter ryktene om besøk av prostituerte under tidligere besøk i Moskva.

– Jeg har ingen tro på at han løp til våre jenter med lavere sosial moral. Selv om de selvfølgelig er de beste i verden, sa Putin.

Samtidig har russerne fulgt nøye med på uttalelsene fra Trump-leiren, og nyutnevnelsene.

Kreml: – De vil forstå våre interesser

Trumps kommende utenriksminister Rex Tillerson beskrev Russland som en trussel, men samtidig forutsigbar i måten landet forfølger sine interesser.

Denne uttalelsen valgte Moskva å tolke positivt, samtidig som Obama fremstilles som umoralsk, løgnaktig hyklersk og «en fare for verdensfreden».

– Det betyr at vi nå får å gjøre med folk som ikke moraliserer, sa utenriksminister Sergej Lavrov denne uken.

– De vil prøve å forstå interessene til deres partnere, akkurat som de vil gi et klart svar på hva som er deres interesser, sa Lavrov.

– På dette punktet er vi helt enige, slik tenker vi også.

Til tross for optimismen har Kreml ingen illusjon om at forhandlingene med Trump blir lette.

– Vi kan ikke snakke om noen fundamentale forandringer i forholdet Russland-USA som følge av at Trump blir president, sa sjef for det russiske sikkerhetsrådet Nikolai Patrusjev.

Nervøse venner i Europa

Russerne har nok helt rett i sin diagnose av europeisk nervøsitet. En lang rekke oppsiktsvekkende uttalelser fra Trump har skremt dem som tradisjonelt er USAs nærmeste allierte.

Trump har omtalt Tyskland som et «totalt kaos» og kalt Brussel for et «hellhole». Han har flere ganger gått ut og støttet britenes exit fra EU og sagt at han tror flere land vil forlate unionen. Det tyder på at det kan bli et kjøligere forhold mellom USA og landene i Europa fremover.

Veien til en transatlantisk frihandelsavtale (TTIP) ser nå veldig lang ut. Under World Economic Forum i Davos denne uken, svarte Trump-rådgiveren Anthony Scaramucci at «Trump har en lang liste av ting han vil prioritere» da han fikk spørsmål om presidenten vil jobbe for en avtale.

Tvil om NATO

Aller mest uro har Trumps uttalelser om NATO skapt. Han har sådd tvil om USA vil stille opp for land i alliansen som ikke betaler sin del av regningen. Han har også flere ganger kalt NATO «utdatert» («obsolete»). Dette ble gjentatt i et intervju med The Times så sent som denne uken.

NATO-sjef Jens Stoltenberg har slått fast igjen og igjen at han «føler seg trygg på at USA kommer til å stå ved sine NATO-forpliktelser». Dette gjentok han i et intervju med Aftenposten torsdag.

– Vi lever i en utrygg tid. Da er det viktig med venner og allierte, og NATO-landene er USAs nærmeste venner og allierte, sier Stoltenberg.

Trumps valg av forsvarsminister og utenriksminister er blitt tatt godt imot i NATO.

• USAs påtroppende forsvarsminister og CIA-sjef snakker ganske annerledes om Russland, Iran, tortur, NATO og troen på amerikansk etterretning enn det Donald Trump selv gjør.

Fremover forventes det et enda hardere press på de medlemslandene som ikke oppfyller NATO-målet om å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar. Samtidig vil USA kunne forsøke å presse alliansen i en retning der den satser mer på terrorbekjempelse, noe som møter motstand fra andre NATO-land.

Dersom Trump og Putin inngår en avtale, og USA løfter sine sanksjoner mot Russland, er det også mer sannsynlig at EUs sanksjoner vil falle. Det er allerede betydelig uenighet blant EU-landene om disse sanksjonene.

Beijing forberedt på trøbbel, vil gi svar på tiltale

I Kina er forventningene til den nye president litt mer lunkne. Kineserne vil slå tilbake dersom USAs nye president svekker Ett-Kina-prinsippet eller provoserer i Sør-Kinahavet. Handelskrig er de også forberedt på.

Beijings offisielle kommentarer til utspillene fra Donald Trump og hans team har vært relativt dempede. Årsaken er «et oppriktig ønske» om at forholdet til USA ikke skal «spore av», ifølge China Daily (CD).

Men om politikere og talsmenn ordlegger seg behersket, formidles skarpere reaksjoner i denne offisielle avisen og andre statsmedier: Svekkes Ett-Kina-prinsippet, vil Beijing «ta av hanskene», skriver CD.

Nasjonalistiske Global Times (GT) følger opp: Det kan komme «sterke mottiltak,» som å fremskynde Taiwans gjenforening og føre «nådeløs» kamp mot alle som går inn for øyas selvstendighet.

• Slik kan Kina slå tilbake mot Trumps Taiwan-utspill. USAs kommende president overvurderer USAs evne til å dominere verden, mener Beijing.

Da Trumps utenriksminister sa at USA kan stoppe Kinas øybygging i Sør-Kina-havet, slo GT fast dette bør amerikanerne unngå, med mindre de «planlegger en storskala krig». Og om handelskrigstrusselen skriver avisen at «det arrogante Trump-teamet har undervurdert Kinas evne til å slå tilbake».

Beijings hensikt med å bruke partikontrollerte redaksjonelle kommentarer fremfor offisielle uttalelser, kan ifølge Reuters være å sende følgende budskap: Vi ønsker ikke konfrontasjon, skap nå ikke en situasjon der alle taper.

Byråets kilde for analysen tilhører den utgående presidentens team. Han mer enn antyder at Barack Obamas etterfølger kanskje ikke til fulle forstår alvoret i sine provoserende utspill overfor Kina.

Det kan bli store omveltninger i Midtøsten

Midtøsten kan bli et av de stedene i verden der USAs politikk kan endre seg mest.

Hva som vil bli Donald Trumps fremtidige politikk for Midtøsten, er som på så mange andre områder omfattet med en betydelig grad av usikkerhet. Trump har vært lite konkret og konsekvent.

Signalene går i retning av at Trump vil være mindre opptatt av menneskerettigheter. Trump legger her som andre steder vekt på å «fremforhandle bedre avtaler».

Det kan i utgangspunktet være en fordel for Egypt, Tyrkia og Saudi-Arabia, som har fått kritikk for brudd på menneskerettighetene.

I valgkampen garanterte Trump at han ville knuse Den islamske staten (IS). Det samme gjentok han i innsettelsestalen fredag. Men det fremstår som like mystisk som tidligere hvem som skal gjøre jobben med å slå IS på bakken i Syria.

Atomavtalen som Barack Obama fremforhandlet med Iran, har Trump omtalt som «den dårligste avtalen som noen noensinne er fremforhandlet». Den foreslåtte utenriksministeren Rex Tillerson har tatt til orde for å se på hele avtalen på nytt. Men ifølge Irans president Hassan Rouhani vil en reforhandling være «som å gjøre en skjorte om til bomull igjen».

• De syriske jentene laget en spesiell nyttårsgave til russiske soldater. Det endte med skandale.

Det spekuleres på om ønsket om tettere samarbeid med Russland kan åpne for større russisk involvering i Midtøsten. Russland har allerede styrket sin stilling i Midtøsten ved å sikre Bashar al-Assads styre i Syria. Trump har sagt at Assad er «dårlig», men at «alternativene kan være verre». Men vil Trump bidra til å sikre styret til en mann som har Iran som sin fremste velgjører?

Afrika: Bra eller dårlig om han ikke bryr seg?

Før han ble valgt til USAs president sa Trump nesten ingenting om afrikanske forhold. Få tror Trump vil vektlegge forholdet til afrikanske land. Flere påpeker imidlertid at det har heller ikke Barack Obama – med far fra Kenya – gjort.

En utenrikspolitisk rådgiver i den sørafrikanske regjeringen, Mohamed Dangor, tror dette kan være like greit. Begrunnelsen for et slikt syn er etter alt dømme Trumps sans for reforhandling av handelsavtaler og snakk om tollbarrièrer. Afrikanske land sør for Sahara har en slags handelsavtale med USA som varer til 2025, men presidenten vurderer årlig hvilke land som omfattes.

Samtidig er det den siste uken skapt en viss uro etter at Trumps overgangsteam sendte et fire sider langt brev til USAs utenriksdepartement med til dels svært skarpe spørsmål om Afrika-politikken. I Nigeria la man merke til spørsmålet om hvorfor USA bruker penger på kampen mot terrorgruppen Boko Haram. I andre land er man urolig for en tilsynelatende skepsis til det store programmet mot aids og tuberkulose som president George W. Bush startet.

Påtroppende utenriksminister Rex Tillerson har imidlertid rost dette arbeidet. Det er også bekymring for den generelle mistroen til USAs Afrika-bistand på ca. 67 milliarder kroner: «Med så mye korrupsjon som det er i Afrika, hvor mye av pengene fra oss blir stjålet?»