Verden

Koronakrisen kan føre til store forsvarskutt. Nato-sjefen advarer mot konsekvensene.

Jens Stoltenberg ser tegn til at Natos fiender bruker koronakrisen til å komme på offensiven.

Nato-sjef Jens Stoltenberg har ikke vært i Norge siden tidlig i mars, men planlegger å tilbringe sommerferien her. Francisco Seco, AP

  • Øystein Kløvstad Langberg
    USA-korrespondent

Etter årevis med reduksjoner i forsvarsbudsjettene, har Natos allierte i Europa rustet opp i fem år på rad. Nå kan alliansen stå overfor en ny runde med kutt, advarer eksperter.

Flere tror koronaviruset vil føre til betydelige økonomiske omprioriteringer, og at forsvar vil bli skadelidende.

«Stilt overfor en massiv helsekatastrofe – kombinert med den økonomiske skaden fra karantener og nedstengninger – vil det bli vanskeligere og vanskeligere for politikere å argumentere for at ressurser og skattepenger skal brukes til å øke forsvarsbudsjettene», skriver Nikolas K. Gvosdev, professor i sikkerhetspolitikk ved U.S. Naval War College.

Christopher Skaluba ved tankesmien Atlantic Council advarer om at krisen kan bli «dødsstøtet» for målet om at alle Nato-landene skal bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.

Les også

Koronakrisen gjør at Norge kan oppfylle Natos pengemål lynraskt

– IS vil på offensiven

Nato-sjef Jens Stoltenberg sier han forstår at mange statsledere står overfor vanskelige valg.

– Det er aldri enkelt å velge ett formål over et annet, men koronaviruset er også en påminnelse om hvor viktig beredskap er. Nå er vi rammet av en helsekrise, men det er ikke mange år siden vi hadde en terrorbølge i Europa, sier Stoltenberg.

Han peker på at neste krise kan være et cyberangrep.

– Dessverre er det ikke slik at sikkerhetstrusselen er borte bare fordi vi nå har en helsetrussel. Terrorfaren er fortsatt der, vi må fortsatt hanskes med et mer selvhevdende Russland, og vi ser fortsatt at maktbalansen i verden forskyves i retning av Kina.

Stoltenberg sier at alliansens viktigste oppgave er å forhindre at koronakrisen også blir en sikkerhetskrise.

– Vi har for eksempel sett tegn til at IS (Den islamske staten) bruker koronapandemien til å forsøke å komme tilbake. Det er farlig for oss.

Les også

Bankene trykker penger som aldri før. Gjelden kan nå rekordnivåer. Hvorfor har ingen panikk?

Norge kan klare toprosentmålet

Stoltenberg vil ikke spekulere i hva som vil skje med landenes forsvarsbudsjetter eller alliansens toprosentmål.

På kort sikt kan koronakrisen paradoksalt nok føre til at flere land nærmer seg pengemålet. Det økonomiske tilbakeslaget fører nemlig til kraftige fall i landenes BNP.

Aftenposten har tidligere skrevet at Norge er blant landene som brått kan nå målet i 2020 – selv om den faktiske forsvarsevnen ikke har endret seg vesentlig.

– Har kritikerne rett i at dette får frem svakheten ved Natos prosentmål?

– Prosentmålet er noe Norge og alle de andre var med på å vedta i 2014, og jeg mener det har virket etter hensikten når du ser hvor mye forsvarsbudsjettene har økt, sier Stoltenberg.

Å måle utgifter eller bidrag som andel av BNP, er en vanlig måte å sammenligne land på, mener Stoltenberg. Han peker på at det finnes lignende mål innen bistand.

– Det gir et uttrykk for byrdefordelingen mellom land, og så har vi andre mål som fanger opp andre aspekter, sier Stoltenberg.

Han peker på at de fleste prognosemakere spår en solid økonomisk opptur igjen i 2021. Dermed kan land som nærmer seg målet i år, havne lenger unna neste år.

Les også

Han prøvde å forhindre en ny viruskatastrofe. Nå er arbeidet hans kjernen i en stadig mer amper konflikt mellom stormaktene.

Behov for større lagre?

Tidlig i koronakrisen fikk Russland og Kina stor oppmerksomhet for sine leveranser av medisinsk nødhjelp til vestlige land. Eksperter så på det som en viktig propagandaseier. Stoltenberg avviser at hans egen allianse har vært for passive.

– Nato er en beredskapsorganisasjon. Vi kunne reagere raskt og har vært med på å støtte den sivile innsatsen i Europa, sier Stoltenberg.

Han viser til at Nato har bistått med frakt av pasienter, transport av utstyr og med å utvide kapasiteten i helsesystemet gjennom bygging av feltsykehus.

Samtidig sier Nato-sjefen at «alle kriser avdekker ting som bør forbedres».

– Nato-landene har militære utstyrslagre for mange situasjoner, men koronapandemien har vist at vi kanskje må kunne produsere mer av visse typer medisinsk utstyr selv eller kanskje ha større lagre. Men det er for tidlig å trekke bombastiske konklusjoner.

Følg USA-korrespondenten på Instagram (@oysteinlangberg) og Facebook for oppdateringer fra presidentvalgåret 2020.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Jens Stoltenberg
  3. Nato
  4. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. VERDEN

    Stor smitteøkning i Europa. Noen steder er man på 50 ganger rødt nivå.

  2. DEBATT

    Debatt: Alle bør bruke munnbind for å hindre spredning av dråper

  3. NORGE

    Minst 100 i karantene etter bussutbruddet

  4. DEBATT

    «Koronagenerasjonen» fikk god undervisning og bedre karakterer

  5. NORGE

    FHI-ansatte har mottatt flere trusler under pandemien. Nå jobber de med å styrke sikkerheten.

  6. NORGE

    Før påsken ble hyttegjestene bedt om å holde seg hjemme. Nå ønskes de velkommen.