Fire steroider anbefales nå mot covid-19. De kan hjelpe de sykeste pasientene.
WHO har gitt medisinene grønt lys i samarbeid med en norsk stiftelse. Anbefalingen er gjort på rekordtid.
Behandlingen skal kunne redusere dødeligheten av covid-19 med 21 prosent hvis den gis til de sykeste pasientene, ifølge WHO.
Det gjelder fire steroider: deksametason, prednison, metylprednisolon og hydrokortison. Alle er i bruk i Norge, men bare deksametason har hittil vært benyttet på covid-19-pasienter.
– Klinikere og leger er veldig vant til å bruke steroider i behandling. Det er billig og relativt lett tilgjengelig i alle land. Dette er et gjennombrudd, sier Per Olav Vandvik.
Han er lege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor i medisin ved Universitetet i Oslo.
Vandvik leder også MAGIC, en norsk ideell stiftelse som jobber pro bono (frivillig og uten finansiering) for WHO. Stiftelsen jobber med å gi oppdatert og troverdig beslutningsstøtte til helsemyndigheter og helsepersonell internasjonalt.
Med beslutningsstøtte menes informasjonsgrunnlaget som trengs for å gi riktig behandling eller medisin.
Han hjalp verden med å bekjempe ebola. Nå har John-Arne Røttingen en ny dødsviktig jobb.
To anbefalinger
WHOs retningslinjepanel består av 23 eksperter fra flere land som er utpekt og sjekket for interessekonflikter. De vurderer og avgjør hva anbefalingen skal være.
MAGIC hjelper til med kunnskapsgrunnlaget anbefalingen er bygget på og gir metodestøtte til ekspertene, ifølge Vandvik.
– Steroidene anbefales bare for de alvorlig og kritisk syke pasientene. Steroider som hydrokortison har vært i bruk i mange år, blant annet i behandling for allergi, kols- og astmaforverringer. De er også i bruk for diverse bindevevssykdommer og i betennelsesdempende behandling, sier han.
WHOs panel konkluderte med at legemidlene kan anbefales alle, eller nesten alle pasienter med alvorlig eller kritisk covid-19, ettersom studiene viser en betydelig reduksjon i dødelighet hos disse pasientene.
De fire medisinene som nå får grønt lys av WHO, er testet i syv studier på covid-19 pasienter. Tre av studiene publiseres samme dag som anbefalingene legges frem av WHO.
Remdesivir godkjent til bruk i covid-19-behandling
Den største studien som er brukt er den britiske Recovery-studien, som konkluderte med at livene til 5000 covid-19-ofre kunne vært spart i Storbritannia hvis legemiddelet hadde blitt brukt fra utbruddets start.
Da Recovery meldte om det nye funnet i juni, omtalte administrerende direktør John-Arne Røttingen i Norges forskningsråd funnet som en «gladnyhet».
– Dette vil nok få følger for hva som blir vurdert som beste standardbehandling, altså den beste behandlingen gitt kunnskapen vi har for pasienter med covid-19, sa Røttingen til Aftenposten.
– Sykehusene trenger gode retningslinjer
– Enhver helsetjeneste har behov for systematisk gjennomgått kunnskap om behandlingen som gis. Et land som Norge trenger også gode retningslinjer for sykehusene, ikke minst for covid-19, sier Vandvik.
En retningslinje er en måte å sikre at behandlingen tas i bruk på en god måte, slik at det ikke er opp til den enkelte kliniker å vurdere om en behandling er riktig for pasienten.
– Hadde WHO brukt tre år på dette, hadde løpet vært kjørt
Tradisjonelt har det tatt opptil tre år å oppdatere en retningslinje. Dette har covid-19-pandemien endret på. I tilfellet med de nye retningslinjene for steroider, forklarer Vandvik, har man lykkes i å umiddelbart utvikle troverdige anbefalinger i sanntid. Det mener han er et gjennombrudd.
– I covid-19-pandemien er oppdatert og troverdig kunnskap helt avgjørende. Hadde WHO brukt måneder og år på dette, hadde løpet vært kjørt. Da hadde det vært opp til hvert enkelt land å gjøre jobben selv, sier han.
Han forklarer at ettersom det kommer ny kunnskap kontinuerlig, og man bruker for lang tid, vil kunnskapen være utdatert før retningslinjen er publisert.
– Slik kunnskap trenger helsepersonell og pasienter tilgang til, sier han.
– Vi har jobbet med denne retningslinjen siden pressemeldingen fra Recovery-studien kom i juni. Da vi fikk dataene fra de andre studiene, tok det en uke, forteller Vandvik.
Vandvik forteller at WHO har tilgang på upubliserte og så langt ikke fagfellevurderte studier i arbeidet med å finne en behandling mot covid-19, og at disse har vært avgjørende i arbeidet med steroid-anbefalingen. WHO har valgt å vente med publisering til de nyeste studiene som er benyttet også er publiserte. Det gjøres for å sikre at informasjonen er riktig, forklarer Vandvik.
– Dere har brukt data fra studier som ikke var publisert og fagfellevurdert da arbeidet ble gjort, og behandlingen av opplysningene skjer på dager og uker. Hvordan kan dere sikre at informasjonen dere bruker er riktig?
– Det er mulig å redusere tiden det tar å utarbeide en retningslinje for en behandling fra flere måneder og år til dager og uker uten at det går på bekostning av kvaliteten. MAGIC baserer seg på oppsummert kunnskap, ikke enkeltstudier. Vi følger internasjonalt etablerte standarder for troverdige retningslinjer, sier Vandvik.
Forskerne skulle teste tre mulige koronamedisiner. Nå har de lagt to av dem til side.
Finnes usikkerhet om metoden
Han innrømmer at det finnes usikkerhet rundt kunnskapsgrunnlaget for bruk av steroider.
– Selv om vi baserer oss på gode studier, har vi sagt at det fortsatt er litt usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget. Grunnlaget er likevel godt nok til at WHO kan gi en sterk anbefaling. I dette tilfellet er det viktig å presisere at medisinene som anbefales, ikke anbefales til dem som har mild sykdom. Om noe kan behandlingen da øke dødeligheten, sier Vandvik.
MAGIC jobber også sammen med British Medical Journal (BMJ) med prosjektet «BMJ rapid recommendations». Et team av klinikere, pasienter og forskere behandler opplysninger fra publiserte studier fortløpende for å kunne gi oppdaterte retningslinjer etter helsemyndighetenes standard på kort tid og i brukervennlige formater.
Her vil også den nye retningslinjen fra WHO bli publisert.
– Hurtig utarbeidede retningslinjer kan hindre feilbruk på et tidlig tidspunkt, sier Vandvik, og viser til den omstridte malariamedisinen hydroksyklorokin.
USA skaffet seg raskt store mengder av legemiddelet, selv om det ennå ikke var ferdig undersøkt og godkjent for bruk på covid-19-pasienter. Også USAs president har offentlig anbefalt medisinen og sagt at han selv hadde brukt den. Det viste seg senere at medisinen ikke hadde effekt mot covid-19.
