Uten havet ville den globale oppvarmingen vært mye høyere. Ulempen er at havet nå varmes opp i høyt tempo.
Havet absorberer 93 prosent av den globale oppvarmingen. Men i fjor ble det ny varmerekord i verdenshavene.
To av USAs fremste forskningsinstitusjoner har konkludert: 2019 ble det nest varmeste året som er målt på landjorden. Bare 2016 var varmere. Oppvarmingen skyldes økt drivhuseffekt som følge av mer klimagasser i atmosfæren.
Men egentlig skulle det vært mye varmere.
Økt drivhuseffekt betyr at klimagassene holder igjen energien fra solen før den slipper tilbake ut i verdensrommet.
Men hele 93 prosent av den ekstra energien er til nå tatt opp i havet. Det har «forsinket» global oppvarming over land betydelig.
Hvordan dette har påvirket havet, har imidlertid lenge vært usikkert.
Havet er enormt stort og dypt. Derfor slet forskerne med å si noe sikkert om global havtemperatur. I årtier ble havtemperatur mål fra skip i kommersiell drift.
Men de siste 20 årene er det bygget ut et globalt nett med flytende målestasjoner. De sylinderformede instrumentene kommuniserer med satellitter og måler temperatur, strøm og saltinnhold fra overflaten og ned til 2000 meter. Det er nesten 4000 slike i drift nå.
Når polhavet ikke lenger har is, vil Arktis varmes opp enda mer
Tidenes varmeste hav
De siste årene har forskere avslørt en rask oppvarming av havområder rundt hele kloden. Oppvarmingen bidrar til at korallrev dør, at havet stiger (varmt vann tar mer plass enn kaldest vann), smelting av sjøis og økt fordamping, som igjen fører til mer intensivt regn på land.
Et globalt forskerteam som ledes av Lijing Cheng ved Chinese Academy of Sciences i Beijing og John Abraham ved University of St. Thomas i Minnesota, har nå publisert resultatene for 2019.
De skriver at årets data «viser at verdenshavene i 2019 var varmere enn noen gang tidligere i menneskenes historie». Årets funn omtales i en rekke internasjonale medier som Forbes, The Guardian og The New York Times.
Ny rekord hvert eneste år
De siste fem årene har vært de varmeste som er observert, og det siste tiåret er det varmeste tiåret. Forskerne skriver at de aller fleste havområder er blitt varmere, men at økningen har vært størst i Atlanterhavet og Sørishavet.
Sørishavet utenfor Antarktis har tatt opp en meget stor del av den globale oppvarmingen siden 1970, skriver forskerne i en artikkel som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Advances in Atmospheric Science.
Oppvarmingen av havet går raskere enn klimamodellene har klart å varsle, og det skjer mye raskere enn FNs klimapanel har antatt i sine siste rapporter.
Men selv om havet har absorbert 93 prosent av den globale oppvarmingen, kan temperaturstigningen i havet virke små. Siden 1970 har forskerne målt at verdenshavene i gjennomsnitt er blitt 0,2 grader varmere.
Brutal beskjed fra FNs klimapanel: Nå tar havet hevn
Klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero – Senter for klimaforskning forklarer hvorfor:
– Havet er så gigantisk at det trengs ekstreme mengder energi for at det skal varmes opp noe som helst. Fortalt på en folkelig måte, så trengs energi tilsvarende 20 ganger all den energi menneskeheten bruker for å varme opp havet så mye som vi nå måler. Altså summen av all strøm, all forbrent olje og alt kull. Det er som om vi har satt på en gigantisk vannkoker, som trekker 20 ganger så mye kraft som hele samfunnet, forklarer Samset.
– Det viser tydelig hvor enormt havet er, og det illustrerer hvilke enorme mengder ekstra energi jorden tilføres av den globale oppvarmingen, sier han.
Vil fortsette uansett utslipp
I artikkelen skriver Lijing Cheng og John Abraham at oppvarmingen av havet vil fortsette selv om Parisavtalen skulle bli oppfylt og global oppvarming stabiliseres under to grader.
Det er stor treghet i klimasystemet og enda større treghet i havet. Men de understreker at oppvarmingen vil bremse, og at de skadelige effektene av et varmere hav vil bli mindre hvis menneskene klarer å kutte utslippene av klimagasser nok.
