– Vi er naturligvis klar over saken. For øvrig kommenter vi ikke enkeltselskaper med mindre det er offentliggjort en tilrådning om dem.

Johan H. Andresen, som leder etikkrådet i Statens pensjonsfond utland, best kjent som Oljefondet, er ordknapp når han blir spurt om fondets investeringer i selskapene Hikvision og Dahua.

Selskapene er svært kontroversielle. I oktober ble de plassert på en svarteliste av amerikanske myndigheter. Hvorfor? Fordi de leverer overvåkingsutstyr til interneringsleirene i den kinesiske Xinjiang-regionen.

Over en million mennesker kan være plassert i omskoleringsleirer i den kinesiske Xinjiang-regionen. Bildet er fra en leir i Lop-regionen og ble brukt i en offentlig kinesisk rapport i april 2018.
Xinjiang-myndighetene

Over en million mennesker, i hovedsak fra den muslimske minoritetsgruppen uigurene, skal ha blitt innesperret de siste tre årene.

Trakk seg ikke ut i fjor

Det vakte oppsikt i fjor da det ble klart at Oljefondet hadde investert over 1,1 milliarder kroner i de to selskapene. SV-leder Audun Lysbakken spurte i Stortinget hva daværende finansminister Siv Jensen ville gjøre «for å hindre at Norge tjener penger på menneskerettighetsbrudd».

Hun svarte blant annet at Oljefondet «ikke skal være et virkemiddel i utenrikspolitikken eller på andre politikkområder». Jensen la til at terskelen for å utestenge selskaper er høy, men at kriteriene kan endres over tid.

Hikvision, der Oljefondet har aksjer til en verdi av over 1,2 milliarder kroner, er basert i den kinesiske byen Hangzhou.
CHINA STRINGER NETWORK/Reuters/NTB scanpix

Da Oljefondet la frem årets rapport denne uken, var det knyttet en viss spenning til spørsmålet om disse investeringene. Hadde fondet trukket seg ut, selv om det ikke hadde kommet en offisiell tilrådning fra myndighetene?

Svaret er nei.

Verdien av investeringene i Hikvision og Dahua har økt med 341 millioner kroner det siste året.

I dag eier du og jeg aksjer i disse to selskapene til en verdi av halvannen milliard kroner.

Amnesty-leder: Oljefondet bryter egne retningslinjer

Verdiøkningen ser ut til å være et resultat av utviklingen i aksjemarkedet. I Hikvision, der Oljefondet eier aksjer for 1,2 milliarder kroner, er eierandelen 0,32 prosent, den samme som året før.

Beslutningen om å ikke trekke seg ut får Amnesty-sjef John Peder Egenæs til å reagere kraftig.

– Amnesty er sterkt bekymret over at Oljefondet fortsetter sitt eierskap for fullt i kinesiske selskaper som er involvert i myndighetenes massive overvåking i Xinjiang.

De siste årene har kinesiske myndigheter stammet kraftig inn på sikkerheten i hele Xinjiang-regionen, som er Kinas største målt i areal. Bildet er fra byen Kashgar i 2017.
Ng Han Guan,/AP/NTB scanpix

Han legger til at masseinterneringen i denne regionen er godt dokumentert.

– At dette ikke fører til uttrekk, illustrerer at dagens forvaltning av Oljefondet ikke er i tråd med fondets etiske retningslinjer, sier han.

Skuffelsen deles av Adiljan Abdurihim, som er sekretær i den norske uigurkomiteen.

– De teknologiske produktene fra Hikvision og Dahua brukes til aktivt å undertrykke og kontinuerlig overvåke uigurer og andre etniske grupper. Denne teknologien er blitt brukt til å utvikle et dystopisk system av sikkerhet og overvåking for å overvåke og kontrollere alle aspekter av menneskers liv, sier han.

Abdurihim legger til at komiteen synes det er «urovekkende at Oljefondet fortsetter å tjene på lidelsene til millioner av mennesker».

Norge kritiserer og investerer

Interneringen av uigurer og andre minoritetsgrupper begynte for alvor i 2017. Kinesiske myndigheter benektet først at leirene eksisterte, men sier nå at de brukes som et tiltak for å forhindre terror.

Eksperter anslår at over en million mennesker er blitt plassert i disse leirene de siste årene. Det betyr i så fall at Kina har gjennomført den største masseinterneringen av mennesker siden andre verdenskrig.

Over en million mennesker skal være plassert i interneringsleirer, som denne i Xinjiang-regionen de siste årene.
Ng Han Guan, AP/NTB scanpix

I tillegg holdes uigurer utenfor leirene under grundig oppsyn, noe som blant annet ble dokumentert av Aftenposten i forrige uke. Da fortalte vi om et dokument som kartlegger «upålitelige» personer i Xinjiang.

Norske myndigheter har det siste året rettet en viss kritikk mot bruken av interneringsleirer i Xinjiang. Blant annet signerte Norge, sammen med 21 andre land, et opprop i fjor sommer der de uttrykker bekymring for situasjonen og krever at FN får tilgang til leirene.

Samtidig som norske myndigheter kritiserer bruken av leirene, investerer Norge halvannen milliard kroner i selskapene som lager overvåkingsutstyret i disse leirene.

Skal gjennomgå de etiske retningslinjene

Finansdepartementet, som har det øverste ansvaret for Oljefondets investeringer, henviser til etikkrådet. Men statssekretær Kari Olrud Moen (H) legger til at regjeringen er «opptatt av etisk bevissthet i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland».

Hun sier også at fondet er underlagt egne etiske retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper, og at det er satt ned et utvalg som gjennomgår de etiske retningslinjene. Utvalget skal levere sin utredning innen 15. juni 2020, sier Moen.