Frykter EU-nei kan gi andre stormakter makt og innflytelse

Macron slamret igjen døren til de to søkerlandene. Nå frykter mange at de vil åpne døren til andre stormakter.

En stormakt var på vei ut og to små land prøvde å komme inn i EU. På EU-toppmøtet for to uker siden havnet Albania og Nord-Makedonias EU-drøm helt i skyggen av britenes exit fra EU. Resultatet ble heller ikke det de hadde forventet.

Frankrikes president Emmanuel Macron sa nemlig nei til at EU skal starte medlemssamtaler med de to landene. «En historisk feil», kalte EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker det.

Macron forsvarte sitt «non» med at EU må reformere hele prosessen med å ta inn nye medlemmer før de tar inn nye. Dessuten er det vel kjent at den franske presidenten ønsker en dypere integrasjon i EU snarere enn en større union.

Det franske vetoet har nå skapt ny debatt om hvilken retning landene på Balkan vil ta.

Nettstedet Balkan Insight skriver at beskjeden kom som et sjokk på regionen og mener Frankrike med dette gambler med makt og sikkerhet på sin egen dørstokk.

Vender seg til andre stormakter

Årsaken er at mange frykter at landene i det tidligere Jugoslavia nå vil vende seg mot andre stormakter som villig tilbyr investeringer og hjelp: Russland, Kina og Tyrkia.

Kina er alt til stede flere steder på Balkan gjennom investeringer i infrastruktur som jernbane og havner, alt del av deres «belte- og vei»-initiativ for å sikre nye handelsruter.

Russisk innflytelse er spesielt stor i Serbia, selv om landet har fått grønt lys for å starte medlemskapsforhandlinger med EU. Serbias president Aleksandar Vucic sier til Financial Times at EUs nei Nord-Makedonia og Albania rettferdiggjør hans arbeid med å få tettere forbindelse med Kina og Russland.

Blant annet har Serbia akkurat undertegnet en frihandelsavtale med Eurasian Economic Union, som er ledet av Russland.

• Les også: Her slåss stormaktene om makt og innflytelse. Bare en av dem når hjertet til Ana og Milos.

Økt nasjonalisme

Vessela Tsjerneva, som leder Bulgaria-kontoret til tenketanken European Council on Foreign Relations, peker på at Nord-Makedonia gikk med på å skifte navn på landet sitt i troen på at det ville åpne døren til EU og NATO. NATO-medlemskapet ser ut til å ordne seg, men EU-medlemskap er altså satt på vent.

«For folk i Nord-Makedonia var noe av grunnen til at de gikk med på avtalen (om navneendring), muligheten for EU-medlemskap», skriver hun.

Hun frykter at det som nå har skjedd, kan føre til mer nasjonalisme og økt ustabilitet i området.

Nord-Makedonias statsminister Zoran Zaev er svært EU-vennlig og forhandlet frem avtalen med nabolandet Hellas. Den gjorde at Makedonia ikke lenger må omtales som «Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia», men har fått nytt navn: Nord-Makedonia.

Zaev er svært skuffet over at EU ikke sa ja til å starte medlemskapsforhandlinger og har varslet nyvalg. Også han frykter at det kan føre til økt nasjonalisme på Balkan.

– Det frykter jeg. Og det er forferdelig. Hvorfor? Fordi hvis det er grobunn for nasjonalisme, vil det bli økt radikalisering. Det vil gjøre stor skade på hele Balkan. Og når Balkan har et problem, har Europa et problem, sier han i et intervju med Euronews.

Mister gulroten?

For å bli medlem av EU, må søkerlandene tilfredsstille en rekke kriterier. Opptakskravene er blant annet å ha et velfungerende demokrati og rettsstat hvor menneskerettighetene blir overholdt. Hvert år lager EU-kommisjonen en slags karakterbok der de vurderer hvor langt søkerlandene er kommet.

EU-medlemskapet har vært en gulrot for å få søkerlandene til å oppfylle disse kravene. Nå som Nord-Makedonia og Albania fikk nei fra EU, selv om EU-kommisjonen mente den var klar for neste steg i prosessen, blir det stilt spørsmål ved om gulroten mister effekt også i andre søkerland, skriver Balkan-kjenneren Florian Bieber ved Universitetet i Graz i Politico.

Men han mener også det han beskriver som en krise, kan være en mulighet.

«Den siste hindringen i prosessen med Albania og Nord-Makedonia kan også gi en verdifull lekse for dem som skal gjøre reformer i regionen og som for lenge har vært avhengig av støtte utenfra. Nå er beskjeden fra Brussel klar: Dere er på egen hånd,» skriver han.