Verden

Vi har alle sett bildene: Hvitkledde mennesker som sprayer gatene i koronarammede land og byer. Men fungerer det?

Her er koronatiltakene som ikke egentlig har effekt.

Bilder av hvitkledde renholdsarbeidere er blitt en del av hverdagen etter at koronakrisen rammet verden. Khaled Abdullah/Reuters/NTB scanpix

  • Mone Celin Skrede

Vi har alle sett dem. Bildene av hvitdresskledde renholdsarbeidere som pumper ut store skyer av desinfiserende midler over veier, gater og byrom. Først i Wuhan, der det nye koronaviruset antas å ha oppstått, siden i andre land. Vi har hørt om brannbiler som sprayer ned gater i Manila og desinfisering av gaterom via droner i India.

Ifølge BBC er det brukt nesten 7000 liter vann i arbeidet med å rengjøre og desinfisere byen Hull i Storbritannia. 29. april ble en strand i Spania sprayet med klor, angivelig for å beskytte barn som ville på stranden og leke.

Men fungerer det?

Sørkoreanske forsvarssoldater sprayet gatene i Daegu med desinfiseringsmidler da det brøt ut smitte i et religiøst kirkefellesskap i byen. Lee Moo-tyul/Yonhap/NTB scanpix

Mennesker reflekteres i en dam av desinfiserende middel i Chile, der søppelbiler blir desinfisert som et tiltak mot koronaviruset. Ivan Alvaro/Reuters/NTB scanpix

En politibetjent sprayer desinfiserende midler på en reisende utenfor en togstasjon i Hankou, Kina. Reuters/NTB scanpix

Frivillige iført beskyttelsesutstyr er på vei for å desinfisere en landsby nord i Iran. Ebrahim Noroozi/AP/NTB scanpix

Mangler vitenskapelige bevis

Ifølge det akademiske nettstedet The Conversation er det lite som tyder på det.

Flere medier skriver at det ofte brukes en utvannet klorløsning for å desinfisere gatene. Problemet skal være at ytre faktorer som sollys og organisk materiale trolig gjør desinfiseringsmiddelet ineffektivt før det har rukket å ta livet av viruset.

5. mars skriver det anerkjente helsetidsskriftet The Lancet: «Selv om covid-19 kan spres via dråper i luften, er det ingenting som tyder på at desinfisering av luften, gater og byrom er effektiv mot det nye koronaviruset. Å spraye desinfiserende midler og alkohol i luften, på veier, kjøretøyer og personell har ingen effekt, faktisk er store mengder alkohol og andre desinfiseringsmidler potensielt skadelig for mennesker og bør unngås.»

Hvorfor bruker mange land store ressurser på å sette inn slike tiltak da?

Lørdag gikk også WHO ut og sa at praksisen med å spraye gater og byrom med desinfiserende midler i beste fall ikke virker og i verste fall kan være farlig.

Antagelig er desinfiseringen bortkastet arbeid, skriver CNN.

Line Vold er avdelingsredaktør i Folkehelseinstituttet. Signe Dons

Folkehelseinstituttet: – Vi har ikke vurdert dette som et aktuelt tiltak i det hele tatt

Avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet sier at hun ikke anser desinfiseringen som et effektivt smitteverntiltak. Hun mener mange andre smitteverntiltak gir bedre effekt.

– Vi registrerer at dette har vært gjort i en del land, men meg bekjent har ikke det vært gjort i noen land nær oss. Og det har i hvert fall ikke vært gjort i noen land med tilsvarende smittesituasjon som vi er i, sier Line Vold, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet.

– WHO gikk i helgen ut og sa at man ikke anbefalte slike tiltak. Er dette egentlig bortkastet?

– Vi har ikke vurdert dette som et aktuelt tiltak i det hele tatt i norsk sammenheng, sier Vold.

Noen gjenstander og områder i samfunnet bør imidlertid desinfiseres. FHI skriver i sin veileder om koronaviruset at det skal «vurderes om det er arealer som bør prioriteres med hyppigere renhold, slik som hyppig berørte kontaktpunkter (automater, trykknapper, håndtak, armlener på seter, bord mv.)».

Da Ruter gjenopptok normal rutetrafikk i slutten av april, ble også alle trikker og T-baner desinfisert.

Håndtørkere er ikke effektive mot koronavirus. Verdens helseorganisasjon (WHO)

Hva så med andre tiltak?

Fungerer det, som USAs president Donald Trump nylig foreslo, å injisere eller innta desinfiseringsmidler eller å bruke UV-lys for å bekjempe koronaviruset?

Ifølge Verdens helseorganisasjon er det ingenting som tyder på det. Organisasjonen har en egen seksjon på sine nettsider tilegnet nettopp å knuse myter om koronaviruset.

«Å spraye på seg eller drikke metanol, etanol eller klorin forebygger IKKE og kurerer IKKE covid-19» står det på en av de nedlastbare plakatene.

Kort tid etter Trumps utsagn advarte produsenter av husholdningsvaskemidler, som Lysol, Dettol og Clorox, mot å innta desinfiseringsmidler.

Flere leger har også reagert på Trumps utsagn, ifølge NBC, og mener det er både uansvarlig og farlig.

Å spraye eller injisere desinfiserende midler på eller i kroppen kan være farlig, slår WHO fast. Verdens helseorganisasjon

Offentlige desinfiseringsbokser

Til tross for WHOs anbefalinger har en flyplass i Hongkong begynt å teste en såkalt desinfiseringsboks. Dette er en maskin som passasjerene skal stille seg i, og som blant annet ved å spraye desinfiseringsmiddel over passasjerene skal drepe bakterier på klær og hud på 40 sekunder. Lignende teknologi er tatt i bruk også i andre land, blant annet i Sør-Afrika.

Det er også brukt vannkanoner som opprinnelig er tatt i bruk mot røyktåke, til å spre desinfiseringsmidler utover større områder.

I Johannesburg i Sør-Afrika blir en kvinne dusjet i desinfiserende midler i en lignende «bås» som dem som nå testes i Hongkong. Themba Hadebe/AP/NTB scanpix

Malariamedisin mot koronavirus?

Donald Trump har i tillegg sagt at han har tatt hydroxyklorokin i to uker som et forebyggende tiltak mot koronaviruset, skriver The New York Times. Ifølge NBC News har han nå sluttet å ta medisinen.

– Og forresten, jeg er her ennå, skal han ha sagt i et intervju søndag.

Hydroksyklorokin er en medisin som brukes mot malaria. Også i Norge har medisinen, som har navnet Plaquenil, blitt satt på rasjoneringslisten.

Trump har sluttet å ta hydroksyklorokin som forebyggende middel mot koronaviruset. Evan Vucci/AP/NTB scanpix

Mandag meldte Verdens helseorganisasjon at de stanser utprøvingen av malariamedisinen mot covid-19. Årsaken er bekymring om risikoen knyttet til medisinen, melder nyhetsbyrået AFP.

En fersk studie med nesten 100.000 koronasmittede pasienter viser at malariamedisinene hydroksyklorokin og klorokin er uten effekt på koronaviruset. I stedet tyder funnene på økt risiko for alvorlige hjerteproblemer og økt dødsrisiko, ifølge studien som ble publisert i forskningstidsskriftet The Lancet forrige uke.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    FHI vil stille klare krav til hjemmesydde munnbind

  2. NORGE

    Direkteblogg om korona

  3. KRONIKK

    Slik ligger vi an: Dette er utfordringene med koronavaksinene

  4. DEBATT

    Jeg er en av de såkalte «festdeltagerne» fra Oslo vest

  5. VERDEN

    Turkmenistan melder om null smittede, uten å bli trodd

  6. OSLOBY

    Nytt koronatiltak på populær badeplass: – Jeg fatter ikke hvorfor de ikke har gjort dette før