Et varmere Arktis kan bli et brennhett konfliktområde. «Det finnes en risiko for et defensivt begrunnet våpenkappløp.»
Når isen tiner i Arktis, kan stemningen i regionen fort bli kjøligere. – Risikoen er til stede for et våpenkappløp, mener dansk forsker.
Spetakkelet rundt USA-president Donald Trumps ønske om å kjøpe Grønland fra Danmark har aktualisert stormaktsspillet i Arktis.
Den danske sikkerhetsforskeren Henrik Ø. Breitenbauch mener det ikke bare er klimaendringer og økende økonomisk aktivitet som gjør Arktis brennaktuelt.
– Det finnes en risiko for et defensivt begrunnet våpenkappløp, mener han.
Breitenbauch er leder for Center for militære studier ved Universitetet i København og har tidligere jobbet for den danske forsvarskommandoen og NATO.
– Skal være realistiske
Han fremholder overfor Aftenposten at utspillet fra Trump om å kjøpe Grønland, «hadde en kjerne av geopolitisk logikk».
Eksperten tror ikke man kan forvente at Arktis fortsatt skal være unntaket i en verden der militære konfrontasjoner skjer nesten overalt.
– Utviklingen de siste par årene viser at det ikke er de små landene – Norge og Danmark – som bestemmer om Arktis skal være et lavspenningsområde. Prosjektet er fint, men vi skal være realistiske om dets begrensninger, sier Breitenbauch til Aftenposten.
Pentagons fire Arktis-trender
En fersk analyse fra Pentagon, USAs forsvarsdepartement, støtter opp under uroen for en mer usikker fremtid i Arktis.
Tidligere i sommer ble en nedgradert versjon av Arktis-strategien lagt frem. I Pentagons analyse snakkes det om «økende usikkerhet i regionen» og «skjerpede og intensiverte problematiske og strategiske trender.»
Her er fire trender som gjør amerikanske forsvarstopper nervøse:
- Smeltende is og mindre snødekke: Innen 2040 kan somrene være nesten isfrie. Dette åpner store områder for sjøfart og leting etter mineraler på sommerstid. Dermed øker potensialet for konflikter.
- Suverenitetskrav: Både Russland og Canada gjør krav på suverenitet i større havområder enn havretten tilsier. Russerne krever at de som vil seile Nordøstpassasjen søker tillatelse hos dem, får russiske loser om bord og følges av russiske isbrytere.
- Økt militær aktivitet: Russland har de siste fem årene styrket sin tilstedeværelse med nye arktiske enheter, gamle flystriper er renovert og nye baser bygget langs den arktiske kysten. Russerne har også utplassert mer luftvern, rakettbatterier, radarer og sensorer.
- Økonomisk innflytelse: Kina ønsker seg adgang til naturressurser og ser muligheter for sine rederier i de åpne seilingsledene. Landet øker sin tilstedeværelse gjennom investeringer og forskning. Kina har forskningsstasjoner på Island og Svalbard. I tillegg investerer de i energiprosjekter i Russland, og de snuser på gruvevirksomhet på Grønland.
USA gjenopprettet flåtestyrke
Samtidig som russerne ruster opp, sender også amerikanerne signaler om det samme.
I fjor gjenopprettet USA for eksempel sin 2. flåte etter at den ble lagt ned i 2011. Den har ansvar for Atlanterhavet fra USAs østkyst til Nordpolen. Særlig skal den sikre det såkalte GIUK-gapet – farvannet mellom Grønland, Island og Storbritannia – mot russiske ubåter.
Varslet investeringer
Alt skjer likevel ikke til havs. 16. september i fjor var statssekretær John Rood fra Pentagon på Thule-basen på Grønland. Der undertegnet han en erklæring om at USA vil investere tungt – også i prosjekter som kan ha både sivil og militær anvendelse. Flyplasser ble spesifikt nevnt.
Gjenoppdaget betydning av Grønland
Breitenbauch påpeker at USA historisk har søkt å ha kontroll med Grønland.
– Stormaktsrivaliseringens karakter i Arktis betyr at USA svært konkret er i ferd med å gjenoppdage betydningen av installasjonene i Thule og Grønland som objekt for kinesiske tilnærmelser, sier han.
Den amerikanske basen på Thule har flystripe og en radar som skal gi USA tidlig varsling av et russisk rakettangrep mot det amerikanske fastlandet.
