Ukraina-krigen vil prege FN-møtet. Norge håper å bygge bro til de lunkne.
NEW YORK (Aftenposten): Norske statsråder håper de kan bygge bro til land i sør som ikke ser det som særlig viktig å stille seg på Ukrainas side i krigen.
Kortversjonen
- Norske statsråder ønsker å bygge bro til nasjoner i sør som marginaliserer viktigheten av å støtte Ukraina i krigen mot Russland. Disse landene føler seg sviktet av Vesten, spesielt etter pandemiens påvirkning.
- Statsrådene delte sine hensikter før høynivåuken i FN. Ukraina vil være en fremtredende sak.
- Andre konkrete prioriterte saker under Høynivåuken er et initiativ for bønder i Afrika og en gjennomgang av Paris-avtalen.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Mange fattige land stusser over hvorfor de skal støtte Ukrainas side i krigen mot Russland. Da pandemien kom, følte de seg sviktet av vestlige land.
I en samtale med norsk presse snakket tre ministre søndag om hva Norge skal jobbe med under den såkalte høynivåuken i FN.
En av sakene som vil prege uken sterkt, er Ukraina. Det skjer ikke minst fordi president Volodymyr Zelenskyj kommer for å holde tale.
– Ukraina står veldig høyt på vår dagsorden. Det kommer til å være gjennomgående i de møtene vi deltar i, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).
Hun viser til at det er «mindre tillit mellom landene i verden».
– Det er mer polarisering, sier hun.
Føler seg sviktet
Hun tror at mange av oss kanskje har glemt konsekvensene av covid.
– Men i det globale sør er det mange land som fortsatt ser på det som et bevis på at Vesten tenker på seg selv og ikke kom dem til unnsetning i en veldig vanskelig situasjon. Når vi snakker med dem om Ukraina, så kommer disse spørsmålene opp, sier hun.
– Hva svarer dere da?
– Jeg forstår jo det at en del land følte at vi ikke stilte opp for dem på den måten. Men Norge gjorde jo det, sier Huitfeldt.
Hun viser til at Norge samarbeidet med Sør-Afrika om vaksineproduksjon i Afrika.
– Kanskje vi snakker om disse spørsmålene med en annen troverdighet enn andre land, tror utenriksministeren.
– Blitt lagt merke til
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) minner om at Norge også har satset på å avhjelpe de indirekte følgene av krigen, særlig når det gjelder økte matpriser.
– Også det er blitt tatt veldig godt imot. Det er blitt lagt merke til, sier hun.
Alene om sine kriser?
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) minner om at det i det globale sør tross alt er få som gir en klart uttalt støtte til Putin.
– Det er jo ikke det som skjer, sier han.
Han tror tvert imot den gjennomsnittlige afrikanske leder synes det er galt med folkerettsstridige invasjoner av andre land.
– Men så tenker de at de er også opptatt av Mali, Somalia og Sudan og alle de afrikanske krisene og føler de kanskje er blitt litt alene om dem, sier Eide.
I vinter – på ettårsdagen for invasjonen – ble det holdt en avstemning i FN. Det gjaldt en uttalelse der Russland ble bedt om å trekke seg ut av Ukraina. Et stort flertall støttet Ukraina, men det var slett ikke unisont.
- 141 land stemte for.
- Syv land – inkludert Russland – stemte imot.
- 32 land avsto fra å stemme. Blant dem var gigantene Kina og India.
Lytter til norsk argument
Huitfeldt påpeker uansett at Ukraina-krigen er spesiell.
– Det har vært veldig mange kriser og konflikter og kriger i verden siden 2. verdenskrig. Veldig få har handlet om at et land forsøker å utslette et annet fra kartet. Og det bryter jo med hele det grunnlaget som FN-charteret bygger på, sier hun.
Tvinnereim opplever at det er et argument som afrikanske kolleger lytter til.
– Som relativt små land, avhengig av en multilateral orden og en folkerett som respekteres, så har Norge og veldig mange afrikanske stater sammenfallende interesser, sier hun.
– Ikke Vesten mot resten
Samtidig, påpeker hun, har Ukraina et stort behov for penger, samtidig som bærekraftsmålene går i feil retning.
– Jeg opplever at Norge leverer, men det er noen der ute som har et interesse å skape et inntrykk av Vesten mot resten. Det må vi bekjempe i fellesskap, sier hun.
Huitfeldt vil ikke sette opp noe mål for hva som er en norsk suksess under møtene. Det er for mange alvorlige kriser i verden til at hun vil bruke det ordet.
– Det er bare masse jobb. Det er det som er vår jobb: Å jobbe masse, sier hun.
Norge har uansett en rekke konkrete prioriterte saker som skal tas opp under høynivåuken.
Her er to av dem.
1. Bønder i Afrika
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim skal sammen med USAID og World Economic Forum (WEF) mandag lansere et initiativ for bønder i Afrika.
– Det er en garantimekanisme for å få mer private investeringer ut til småbrukere i Afrika. For er det en ting det er stort behov for, så er det å få matproduksjon ikke minst i det globale sør. Jeg er stolt av denne lanseringen. Det er ikke bare Senterpartiet som er opptatt av matproduksjon, sier Sp-statsråden.
Opplegget skal presenteres av blant andre USAs finansminister Janet Yellen og WEF-sjef Børge Brende.
2. Paris-status
Klimaminister Espen Barth Eide skal drøfte hvordan verden ligger an etter Paris-avtalen om klima.
– For det bestemte man i Paris: Når det var halvveis til 2030, så skulle man se hvordan det gikk. Vi vet jo svaret på det. Vi ligger dårlig an. Men vi skal gjøre det på en litt formell og skikkelig måte, sier han.
Samtidig er det én gladnyhet i underlagstallene om klima og Paris-avtalen, sier Eide.
– Man har klart å bryte sammenhengen mellom vekst og utslipp. Nå er det slik at absolutt alle industriland – og en del andre – har fallende utslipp og voksende økonomi, sier han.
