Farao, for et funn
Selv eldgamle ting kan bli nyheter. Egyptiske arkeologer har funnet en 4300 år gammel mumie.
En mann ved navn Hakashepes lå i graven sin i anslagsvis 4300 år. Men så ble han funnet. Liggende under et dekke av gull, i en stor sarkofag av kalkstein.
Funnet ble gjort ved oldtidsgravstedet Sakkara ved Nilen, drøyt 2 mil sør for hovedstaden Kairo, etter utgravningsarbeider som har pågått over lengre tid.
– Jeg stakk hodet inn i sarkofagen for å se hva jeg kunne finne. Og så var det altså en helt nydelig mumie av en mann der, sa arkeolog og tidligere kulturvernminister Zahi Hawass torsdag.
Mumien kan være en av de eldste og best bevarte som er funnet i Egypt noensinne, melder nyhetsbyrået AP og andre medier.
Lå under trappene
De mest berømte gravstedene fra det gamle Egypt er pyramidene og den store sfinksen på Gizaplatået, samt Kongenes dal med gravene til kong Ramses den fjerde og Tut-ankh-Amon.
Men rett ved Giza ligger også Sakkara, som del av det store nekropoliset (gravfeltet) til oldtidshovedstaden Memfis. I Sakkara står blant annet den store trappepyramiden som ble bygget av kong Djoser, ca. 2500 år f.Kr.
Det ferske gravfunnet ble gjort ved pyramiden, i en sjakt 15 meter under bakkenivå. Mumien, som altså skal være en balsamert mann ved navn Hakashepes, ble funnet «akkurat slik de gamle egyptere etterlot ham for mer enn 4000 år siden», ifølge arkeolog Hawass.
Også tre andre graver er funnet, melder BBC. I en av gravene lå presten og vismannen Khnumdjedef. I en annen grav lå Meri, en kongelig medarbeider med særlig ansvar for å ta vare på hemmeligheter. Arkeologene har også funnet en rekke statuer, amuletter, keramiske gjenstander og hieroglyfer i gravene, som ikke er det eneste arkeologiske funnet i Egypt denne uken.
Funn på løpende bånd
Tirsdag ble det meldt om flere oldtidsgravfunn ved Luxor. Ruinene av en romersk landsby ble gjort i samme område, datert til 200–300 år f.kr. Og samme dag, helt uavhengig av Luxor-funnene, fortalte forskere ved Kairo-universitetet om sine studier av en balsamert tenåring. Gjennom avansert skanning, blant annet av en amulett, mente forskerne å kunne si noe om guttens liv og sosiale status på 300-tallet f.Kr.
Egyptiske myndigheter somler ikke med å fortelle om arkeologiske nyheter. Turismen er av stor betydning for landet. I løpet av året er det meningen, etter en rekke utsettelser, å få åpnet Grand Egyptian Museum utenfor Kairo. Det blir et av verdens største museer, med Tut-ankh-Amons gravkammer som en av hovedattraksjonene. Den gamle faraoen, som regjerte på 1300-tallet f.Kr, fikk graven sin åpnet i 1922. Der lå mer enn 5000 gjenstander, mange velegnet for fremvisning.
