Frankrike fortsetter å kjempe. Men det er ikke bare for å beholde pensjonsalderen.
Den store aksjonsdagen endte i kaos. Likevel fortsetter franskmennene å kjempe mot Macrons vedtatte pensjonsreform.
Det siste døgnet har vist en langt mer dyster side ved demonstrasjonene i Frankrike. Ødelagte busskur, haugevis med søppel og knuste butikkvinduer. Belegningsstein som skal ha blitt brutt opp og kastet mot politiet. En kvinne skal ha fått en del av hånden revet av en tåregassgranat, skriver The Guardian.
President Emmanuel Macron har ikke rikket seg en centimeter. Til høsten vil han innføre pensjonsreformen. Loven er vedtatt. Så hvorfor fortsetter Frankrike å protestere?
Aksjonene fortsetter
Siden januar har franskmenn tatt til gatene for å kvele lovforslaget som skal heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år. Tidligere i mars brukte den franske regjeringen et smutthull i loven for å vedta den store pensjonsreformen.
– Tidligere har det vært sånn at når et lovforslag var endelig vedtatt, så avtok demonstrasjonene. Men med det som skjedde torsdag, er det tvert om.
Det sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold Franck Orban til Aftenposten. Han er selv fransk og underviser i fransk litteratur og politikk ved Høgskolen i Østfold.
Rådhuset i Bordeaux ble satt fyr på torsdag kveld. Foto: Bob Edme / AP En av de maskerte demonstrantene. Foto: Nacho Doce, Reuters / NTB
– Folk er rasende
Over en million sinte franskmenn tok til gatene på den nasjonale aksjonsdagen torsdag 23. mars. Det har vært store protester i byene Marseille, Lyon, Rennes, Arles og Besançon, blant flere.
Demonstrasjonene ble preget av voldshendelser og hærverk. Videoer viser demonstranter som legges i bakken av politiet. Torsdag ble også rådhuset i Bordeaux satt fyr på.
Men det handler ikke lenger bare om president Emmanuel Macrons upopulære pensjonsreform i seg selv.
– Folk er rasende. Da Macron tvang reformen gjennom uten debatt eller avstemning, følte folk at de ikke hadde noe å si, sier Orban.
Han mener det hadde noe å gjøre med måten det skjedde på. Franskmennene synes regjeringens vedtak var udemokratisk, og dermed ikke legitimt.
– Det finnes også et raseri mot Macron som president. Nok en gang føler velgerne at han ikke hører på dem eller involverer dem.
Politiet får refs
Kampviljen i gatene er sterkere. Kong Charles har utsatt sitt statsbesøk. Ifølge The Guardian er flere aksjoner planlagt de neste dagene. Og stadig flere møter opp.
– Det er flere som deltar og et større innslag av ungdommer. Det er ganske nytt, sier Orban.
Voldshendelsene og hærverket har funnet sted etter de offisielle demonstrasjonene, forteller han.
Ifølge avisen er det en gruppe maskerte og svartkledde mennesker som har utnyttet muligheten for å skape uro. De kalles casseurs, som betyr opprørere eller rebeller på norsk.
Fransk politi får også kritikk for overdreven maktbruk. I et lydopptak franske Le Monde har fått tilgang til, avsløres det hvordan politiet truet og skremte syv unge mennesker som ble arrestert mandag kveld.
En politibetjent skal ha sagt: «Jeg kan fortelle deg at vi brekker albuer og munner». Politiets handlinger blir stadig mer kritisert, skriver avisen.
Starten på slutten
At demonstrasjonene nå har eskalert, kan være starten på slutten, forteller Orban. Dette kan gjøre at flere føler seg utrygge, og dermed kan fagforeningene velge å avslutte aksjonene.
– Jeg regner med at regjeringen satser på at den avtar, eller at volden gjør at demonstrasjonene blir avbrutt.